Innenriks

Senterpartiet vil la promillekjørere få beholde førerkortet

Sjåfører som er tatt for promillekjøring, må få mulighet til å fortsette bilkjøringen hvis de monterer alkolås i bilen, mener Sp-topp.

Selv om politiet avdekket over 10.000 tilfeller av kjøring i ruspåvirket tilstand i fjor, var det bare 3.992 av disse tilfellene som endte med førerkortbeslag. Forklaringen er at mange av førerne ikke hadde førerkort eller også promille under 0,5, noe som ikke medfører beslag av førerkortet, opplyser Politidirektoratet.

– Ja, det kan være en god løsning, sier Siv Mossleth, medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité for Sp.

– I dag slår tap av førerkort veldig skjevt ut. Når jeg er i Oslo, klarer jeg å gå ned til Stortinget på et kvarter, men når jeg er hjemme i Nordland, er hverdagslivet omtrent håpløst uten bil. Det å bli fratatt førerkortet for dem som bor i distriktene, kan gå ut over både muligheten til å jobbe og også få negative konsekvenser for resten av familien, påpeker Mossleth.

Siv Mossleth, medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité for Sp.


Bred faglig støtte

I januar var Sp-politikeren i møte med organisasjonen MA - Rusfri Trafikk, hvor temaet nettopp var alkolås som alternativ til å bli sittende «værfast» etter å ha blitt tatt for promillekjøring.

– Det å beholde førerkortet betyr mye for å kunne opprettholde et normalt hverdagsliv, særlig i distriktene hvor det ikke er et godt utbygd kollektivtilbud. Da kan man opprettholde et sosialt liv, beholde jobben og fortsette å kjøre barna til trening og slike ting. Vi har fått mange henvendelser om dette, også fra selvstendig næringsdrivende som murere og rørleggere, sier generalsekretær Elisabeth Fjellvang Kristoffersen i MA - Rusfri Trafikk.

– Vi har derfor jobbet hardt og lenge for at alkolås skal bli et alternativ til tap av førerett etter promillekjøring, men så langt har det vært vanskelig å få noen politiske partier med på dette.

Saken fortsetter under videoen

Det at Sp sier seg til positiv til å la promillekjørere få fortsette å kjøre bil, så lenge bilen har alkolås, innebærer dermed et lys i tunnelen for MA - Rusfri Trafikk.

Organisasjonen har likevel ikke stått alene i kampen for dette.

– Hele fagmiljøet, både andre trafikksikkerhetsorganisasjoner, Statens vegvesen, Transportøkonomisk institutt og andre har vært positive til en slik ordning, påpeker Kristoffersen.

Anbefalt i 2010 og 2012

Hun viser blant annet til forslaget som en arbeidsgruppe oppnevnt av Samferdselsdepartementet, la fram i 2010. Arbeidsgruppen som omfattet både Vegdirektoratet, Utrykningspolitiet, Helsedirektoratet, Kriminalomsorgen og Akershus friomsorgskontor, anbefalte da å sette i gang et pilotprosjekt med alkolås som alternativ til tap av førerkort i etterkant av promillekjøring.

To år senere, i 2012, la en ny arbeidsgruppe fram et lignende forslag. Denne arbeidsgruppen omfattet Justis- og beredskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Statens vegvesen, Kriminalomsorgens utdanningssenter, Utrykningspolitiet og Helse- og omsorgsdepartementet/Helsedirektoratet.

– Vi synes forslaget fra 2010 er best, ettersom det omfattet alle over promillegrensen, mens forslaget fra 2012 innebar en ordning som bare skulle gjelde for dem som ble tatt med høy promille, forteller Kristoffersen.

– Stor suksess i Sverige

I stedet for det ene eller andre, ble det ingenting av det hele, for forslaget ble lagt i skuffen. I flere andre land i Europa har derimot lignende ordninger vært en realitet lenge.

– Sverige har hatt dette siden 2008, og der har det vært en stor suksess, forteller Kristoffersen.

– Med alkolås i bilen sin har mange der klart å styre alkoholforbruket sitt. En god del har også valgt å fortsette å ha alkolås i bilen selv etter at de kunne ha fjernet den. Det er også tidligere promillekjørere som nå er totalt avholdende fra bruk av alkohol.

Ordningen er likevel ikke nødvendigvis noe for alle. Den innebærer både jevnlige leveringer av urinprøver til lege og annen oppfølging.

– Det er heller ikke alle som har råd til dette, for installeringen av alkolås i egen bil er noe man må dekke selv. Det koster 10-11.000 kroner og alkolåsen må kalibreres hvert år, forteller Kristoffersen.

– Men det kan løses ved leie eller leasing av alkolåser eller at regningen for den blir betalt i rater, tilføyer hun med tanke på en mulig norsk ordning.

Generalsekretær Elisabeth Fjellvang Kristoffersen i MA - Rusfri Trafikk.

Rekordmange i fjor

Etter møtet med MA - Rusfri Trafikk satte Siv Mossleth i Sp seg ned og skrev brev til justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

«Hele 10 380 ble tatt for ruskjøring i Norge i 2020. Vi har aldri tidligere sett så høye tall på rusanmeldte», påpeker Mossleth i dette brevet.

«Vi trenger derfor flere tiltak for å få fyllekjøreren vekk fra veiene. Mange europeiske land, Sverige, Danmark og Finland, samt Canada, Australia og USA, benytter alkolås som et alternativ til fengselsstraff og tap av førerkort for promilledømte», fortsetter hun.

«Et alkolåsprogram gir den promilletatte mulighet til å kunne fortsette å kjøre, men med alkolås, i tapstiden. Vedkommende får utstedt et førerkort der det framgår at man bare kan føre kjøretøy med alkolås», poengterer Mossleth også.

Men på spørsmål om Mæland nå vil følge opp arbeidet fra 2012, får Sp-politikeren tommelen ned, selv om alkolås har vært et aktuelt tema på andre måter siden da. Det er både blitt utarbeidet et regelverk om bruk av alkolås for yrkessjåfører og kommet krav om alkolås i alle busser og minibusser.

– Mange utfordringer

«Når det gjelder alkolås for andre førere enn yrkessjåfører, har arbeidsgruppen og høringsinstansene (til forslaget fra 2012, journ. anmrk.) påpekt mange utfordringer, herunder kostnader, målgrupper, nødvendige tekniske løsninger, samt konsekvenser av ikke å følge rutiner og vilkår», skriver Mæland i sitt svar til Mossleth.

«Justis- og beredskapsdepartementet har prioritert andre oppgaver innenfor trafikksikkerhet, og har i samråd med Samferdselsdepartementet kommet frem til at dersom alkolås skal etableres for andre grupper førere, må forslaget sendes på ny høring», fortsetter hun.

– Svaret til Mæland var defensivt, hun vil ikke følge opp arbeidet, konstaterer Mossleth.

– Men hun har et poeng i at det er gått lang tid, uten at noe har skjedd i denne saken, så en ny høring kan være klokt, tilføyer hun.

– Fengselsstraff må sones

– Spørsmålet er ikke om vi skal ha alkolås i vanlige personbiler generelt, men om alkolås kan være en oppfølging som hindrer ny ruskjøring og et unødvendig vanskeligere liv for den rusdømte og eventuell familie, spesielt der det ikke er alternativ til bilbruk, fortsetter Mossleth.

Hun understreker videre at promillekjøring fortsatt må straffes, også ved eventuell bruk av alkolås. Det er også Elisabeth Fjellvang Kristoffersen i organisasjonen MA - Rusfri trafikk tydelig på.

– Eventuell idømt fengselsstraff må selvfølgelig sones, sier hun.

– Jeg har ikke tatt til orde for å fjerne straff, men i dag slår straffen veldig ulikt ut, fortsetter Mossleth.

– Prinsippet om at man betaler bot for promillekjøringen ut ifra hvor mye man tjener er bra. Da slår straffen likt ut i forhold til hvor mye man tjener. Men dette med tap av førerkort slår veldig ulikt ut avhengig av hvor man bor. Mister du førerkortet i distriktene kan konsekvensene bli nesten som å være i fengsel, men mister du det i byen, oppleves det nok vanligvis ikke slik.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.