Innenriks

Uten førerkort stanser Utkant-Norge

– Jeg kunne like gjerne sittet i fengsel. Slik beskriver Paul Frøyen fra Bremanger i Vestland fylke hvor isolert han har følt seg, etter å ha blitt fratatt førerkortet av helsemessige årsaker i 2016.

– Det er 6 kilometer til legen og 6,2 kilometer til nærmeste dagligvarebutikk, forklarer 70-åringen.

Han bor i en av de 113 kommunene Statistisk sentralbyrå definerer som de mest avsidesliggende i hele Norge, ut ifra avstanden til arbeidsplasser og servicefunksjoner.

For Frøyen ble alt snudd på hodet da han mistet førerkortet.

– I en periode bodde jeg i Polen, men også i Norge fordi mor var så gammel. Ett år kjørte jeg 130.000 kilometer med bil. Jeg har også kjørt ned til Spania, Ungarn… ja, over alt, både øst og vest i Europa.

– Har du hatt noen uhell?

– Nei, ikke ett eneste med verken traktor eller bil i hele mitt liv. Bank i bordet!

– Avhengige av bilen

Tall Dagsavisen har innhentet fra Statens vegvesen og SSB, bekrefter at privatbilen står sterkt i de 113 kommunene som utgjør selve kjernen av Utkant-Norge.

– Det er i disse kommunene folk er mest avhengige av bilen, sier seniorrådgiver Even Høydahl i SSB.

Ved inngangen til mars hadde om lag 77 prosent av de om lag 234.000 som bor der, førerkort, mot i underkant av 66 prosent for hele befolkningen i Norge sett under ett. I Oslo med landets beste kollektivtilbud, var det cirka 55 prosent av innbyggerne som hadde førerkort på samme tidspunkt.

For Paul Frøyen, som for mange andre bosatt i distriktene, er ikke det å reise kollektivt et fullgodt alternativ til privatbilen. Til det er avgangene for sjeldne eller på feil tidspunkt.

– Det er veldig få ganger det passer for meg å ta bussen, sier Frøyen.

Ekspressbåten inn til nærmeste tettsted Florø, frister heller ikke.

– Den tar en halvtime, men det er ofte ufyselig vær. Da kan returen bli innstilt, og da blir det gjerne buss tilbake igjen.

Saken fortsetter under videoen

Sammensatt sykehistorie

Siden Frøyen ble fratatt førerkortet har han derfor kjempet innbitt for å få det tilbake, også ved å engasjere advokat Bente Hermansen til å hjelpe seg.

– Frøyen mistet førerkortet fordi han hadde epilepsianfall, forteller Hermansen.

– Han får det ikke tilbake av helsemessige årsaker. Begrunnelsen er hans sammensatte sykehistorie der også andre sykdommer og tilstander enn epilepsien spiller inn. Han har etter 2016 vært til ulike undersøkelser og kartlegginger som kreves for å få førerkortet tilbake. Han har ikke fått «godkjennelse» etter noen av disse, fortsetter hun.

– Frøyen mener at det ikke bare kan være kognitive tester som skal ligge til grunn for vurderingen av hvorvidt noen er skikket til å kjøre eller ikke. Han mener at han ville ha bestått enhver praktisk kjøretest og at dette må være tilstrekkelig. Han har ikke hatt epileptiske anfall på flere år. Han byttet medisiner og ble mye bedre.

Førerkort i distriktene.

– Forringelse av livskvalitet

Hermansen sier hun forstår at det er behov «for et sett verktøy» for å vurdere de kognitive egenskapene man trenger for å kjøre bil.

– Men er de godt nok sammensatt og utviklet til å fange opp alles kognitive tilstrekkelighet? Frøyen har gjennomgått slike tester og han sier at det er vanskelig for ham som er godt voksen å forholde seg til «datatesting», påpeker hun.

Slik advokaten vurderer det, handler Frøyens kamp for å få tilbake førerkortet, også om livskvalitet.

– Det er åpenbart en forringelse av menneskers livskvalitet å ikke kunne inneha førerkort. Spesielt i grisgrendte strøk der det verken er bybaner, tog eller annet, og man er avhengig av en buss som går en gang i blant.

Omstridt stortingsvedtak

9. februar vedtok Stortinget at kravet om obligatorisk helseattest for bilførere over 80 år skal fjernes. Mye av kritikken av dagens ordning har handlet om nettopp de kognitive testene som en god del av disse sjåførene må bestå for å kunne beholde førerkortet. Heller ikke Frøyen har mye godt å si om disse testene.

– Man skal gjennom en armada av tall og bokstaver i timevis, med penn, papir og computer. Alt skal foregå på tid. Disse testene har ingenting å gjøre med å kjøre bil, mener han.

Nasjonalforeningen for folkehelsen, som har advart mot å fjerne kravet om helseattest, frykter konsekvensen kan bli flere demente sjåfører i trafikken. Samferdselsminister Knut Arild Hareide tror det vil bli flere drepte og hardt skadde som følge av stortingsvedtaket.

Per dags dato er det i underkant av 4 prosent av alle med førerkort som er over 80 år. Det tilsvarer nesten 131.000 personer, viser tall fra Statens vegvesen.

Ser bort fra behovet

For Frøyens del, som fyller 71 år 9. april, har stortingsvedtaket liten betydning. Han og hans advokat setter derfor fortsatt sin lit de allerede etablerte klageordningene, som finnes for dem som blir fratatt førerkortet av helsemessige årsaker. Men så langt har de talt for døve ører.

– Han fikk nettopp avslag fra Statsforvalteren på søknaden vi sendte der vi ba om dispensasjon fra de helsekrav som gjelder, forteller Hermansen.

I dette avslaget fra Statsforvalteren i Vestland vises det like fullt til undersøkelser og vurderinger gjort av leger både i 2019, 2020 og 2021. Alle har konkludert med at Frøyen ikke oppfyller helsekravene til førerkort i henhold til førerkortforskriften. Statsforvalteren skriver også at de ikke har funnet noe i sakens dokumenter som viser at Frøyens helsesituasjon utgjør en klart lavere trafikkrisiko enn det som ligger til i grunn i førerkortforskriftens krav.

«Vi kan ikke ta med behovet for førerkort i dispensasjonsvurderingen eller flytte de fastsatte grensene i regelverket ved å gi dispensasjon», heter det også i begrunnelsen for avslaget.

Frøyen har likevel allerede bestemt seg for å anke.

– Jeg begynte å kjøre «gråtass» seks år gammel. Da var det så vidt jeg nådde ned til pedalene på traktoren. Så begynte jeg å lærekjøre bil som 12-åring med en onkel. Da måtte jeg rygge i to og en halv mil, minnes han.

– Har du fortsatt bilen din?

– Nei, den sto og rustet i noen måneder etter at jeg ble fratatt kortet, men så kvittet jeg meg med den.

Flest menn med førerkort

Ved inngangen til mars var det totalt 3.540.482 innehavere av norsk førerkort, ifølge førerkortregisteret til Statens vegvesen.

Flest førerkort var det i Oslo (384.176) med nær 700.000 innbyggere, og færrest i Utsira (117) med om lag 200 innbyggere.

Oversikten til Statens vegvesen viser også at nesten 167.000 flere menn enn kvinner har førerkort. Hjemme hos Paul Frøyen i Bremanger er det imidlertid full likestilling på førerkortfronten nå.

– Nei, kona mi har ikke førerkort og hun har heller aldri hatt det, forteller han.

Dermed har også hun fått svi for at Frøyen ble fratatt førerkortet for drøyt fire år siden.

– Er du sikker på at du vil klare å kjøre bil igjen på en trygg måte, hvis du får muligheten?

– Ja, jeg er ved god helse nå, svarer Frøyen.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

---

Dette er Utkant-Norge

  • Statistisk sentralbyrå har i den såkalte Sentralitetsindeksen fra 2020, delt inn landets 356 kommuner i seks nivåer ut ifra hvor sentralt plassert de er.
  • Sentralitetsindeksen tar utgangspunkt i om lag 13.500 grunnkretser i kommunene.
  • Så har SSB sett på hvor mange arbeidsplasser og servicefunksjoner de som bor i hver enkelt grunnkrets kan nå med bil i løpet av 90 minutter.
  • Nivå 1 og 2 i Sentralitetsindeksen omfatter de mest sentrale kommunene, slik som Oslo og andre storbyer, mens nivå 5 og 6 omfatter kommunene SSB mener kan omtales som Utkant-Norge.
  • Nivå 5 omfatter 96 kommuner med til sammen drøyt 497.000 innbyggere.
  • Nivå 6 omfatter 113 kommuner med til sammen om lag 234.000 innbyggere. Dette er de mest avsidesliggende kommunene i landet, ut i fra SSBs utgangspunkt.
  • 20 av disse nivå 6-kommunene har under 1.000 innbyggere hver.
  • Den mest folkerike av disse nivå 6-kommunene er Nærøysund i Trøndelag med drøyt 9.600 innbyggere.
  • I gjennomsnitt har nivå 6-kommunene nær 2.070 innbyggere hver.

---





Mer fra Dagsavisen