Innenriks

SV-topp: - Bygging av nye motorveier går på autopilot

– Klima og natur vil være tapere igjen, spår SVs Arne Nævra før framleggelsen av regjeringen nye forslag til Nasjonal transportplan.

SV-politiker Arne Nævra har lave forventninger til regjeringens forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2022–2033 som legges fram fredag.

– Skal jeg dømme etter lekkasjer og praksis fram til nå, vil alt fortsette som før. Klima og natur vil være tapere igjen. Mer og mer gods langs veiene. Mindre og mindre del av godset på jernbane og sjø, spår Nævra.

At samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) skal komme med noe som helst av godt nytt for klima og natur, har Nævra liten tro på.

– Hareide har arvet en politikk fra to fartsglade og asfaltkåte statsråder (Frps Ketil Solvik-Olsen og Jon Georg Dale, journ. anmrk.). Jeg har i stor grad latt den tidligere miljøvernministeren få tid til å varme opp stolen på nytt, men nå er fredningstida over fra min side. Nå må jeg virkelig begynne å ta Hareide i disse sakene.

– Motorveigalskap

Nævra ble valgt inn på Stortinget for Buskerud SV ved siste stortingsvalg. Allerede i fjor høst varslet han at han ikke ville ta gjenvalg.

Som miljøpolitiker har det vært en tøff jobb å sitte i transport- og kommunikasjonskomiteen, mener Nævra. Han er så oppgitt over de 14 øvrige komitémedlemmene fra Høyre, Venstre, Frp, Ap og Sp at han har døpt komiteen han sitter i for «utslipps- og nedbyggingskomiteen».

– Det er Nævra mot røkla i miljøspørsmål i denne komiteen, sier SV-politikeren.

Ikke minst er Nævra frustrert over de andre medlemmenes holdning til bygging av nye motorveier.

– Det er forbløffende å se hvor mye spesielt de store partiene fra begge sider av den politiske midtstreken aksepterer av arvede sannheter om motorveienes fortreffelighet. Det går på autopilot at bygging av nye motorveier er genialt uansett. Jeg hadde håpet og forventet et mer moderne og oppdatert syn med tanke på de truslene vi står foran når det gjelder både klima og natur, sier Nævra.

– Men det virker som de bare så vidt har fått med seg konklusjonene til Klimapanelet og slett ikke Naturpanelet.

Nå har 67-åringen følgende råd til framtidige medlemmer av «utslipps- og nedbyggingskomiteen» med miljøambisjoner:

– Skaff deg en litt liberal fastlege som kan gi deg tilførsel av beroligende medikamenter og antidepressiver når alle nye firefelts motorveiplaner i 110 kilometer i timen vil dukke opp. For alt tyder på at motorveigalskapen vil fortsette i dette fjellandet.

– Miljøfiendtlige pengesluk

Ifølge Stortingets nettsider omfatter transport- og kommunikasjonskomiteens arbeidsområder «innenlands transport, post, generelle saker om telekommunikasjon og elektronisk kommunikasjon, fritidsbåter og oppgaver under Kystverket.»

I tillegg har komiteen mer enn én hånd på rattet når det gjelder feilinvesteringer av statlige milliarder, ifølge Nævra.

– To gigantiske og miljøfiendtlig pengesluk er Fergefri E39 og regjeringas motorveiplan, nevner han.

– Det at fartsglade Frp fikk med seg Høyre på å legge til siden den mer edruelige Riksveiutredningen i 2015 og tok fram en svulstig motorveiplan i stedet, vil koste Norge rundt 644 milliarder kroner innen 2050.

– Det verste er at også Ap og Sp lojalt følger opp de store motorveiprosjektene når de kommer til Stortinget. Det er trist å registrere.

Regjeringens rekordstore bevilgninger til jernbaneinvesteringer, retter ikke opp i dette, slik Nævra ser det.

– I alle viktige korridorer bygges firefelts motorveier før moderne jernbane med dobbeltspor. I beste fall samtidig. Det er et effektivt grep for å slå beina under jernbanens økonomi og miljøpolitiske mål.

Stadig mer natur legges under asfalt i Norge, noe både dyr og planter lider under. Her fra byggingen av ny firefelts motorvei mellom Kristiansand og Mandal i regi av Nye Veier AS.

– Fikk begeret til å renne over

Nylig skrev Dagsavisen om at det planlegges ny E18 mellom Dørdal og Tvedestrand i Agder. Ifølge Nye Veier AS vil de 54 kilometerne koste om lag 11 milliarder kroner. 11 kilometer med ny vei som ble tatt i bruk på samme strekning så sent som i 2004, skal skrotes.

Nævra bruker denne veiutbyggingen som kroneksempel på at «utslipps- og nedbyggingskomiteen» i praksis er det riktige navnet på transport- og kommunikasjonskomiteen.

– Dette veiprosjektet fikk begeret til å renne over for meg, sier SV-politikeren.

– Vi trenger nye og bedre modeller for den samfunnsmessige nytten av slike veiprosjekter, mener Nævra.

Hva må så til for at Nævra skal få en mindre tøff tilværelse i stortingskomiteen han sitter i? Han svarer med å peke på de utfordringene han mener bør løses først.

– De aller fleste jernbaner her i landet er hundre år eller eldre, og de sliter med et stadig høyere etterslep på vedlikehold.

– Vi har om lag 1.200 kilometer med riksveier der det er så smalt at det ikke kan males gul midtstripe. Det er rundt 40.000 kilometer fylkesveier her i landet, og etterslepet på vedlikehold er et sted mellom 50 og 70 milliarder kroner.

– Det er i tillegg kartlagt et behov på rundt 70 milliarder kroner for å gjøre veiene våre rassikre.

– Trygge bruksveier ute i distriktene blir nedprioritert. Det er snakk om krokodilletårer når politikere fra andre partier klager på for lite penger til vedlikehold av veier ute i distriktene.

– Bygger ut fra behovet

Helge Orten (H) som leder transport- og kommunikasjonskomiteen, føler seg ikke truffet av Nævras påstand om motorveigalskap.

– Vi bygger veier ut fra behovet. Er det behov for firefeltsvei, så bygger vi det. Er det tilstrekkelig med tofeltsvei, eller to- og trefeltsveier, så bygger vi det, sier han.

– Jeg er godt kjent med at Arne Nævra og SV vil nedprioritere veibyggingen. Vi er helt uenig i en slik prioritering. Det er nødvendig å fortsette utbyggingen av veier i alle deler av landet. Det er viktig for bosetting og for at bedriftene skal få fram varene sine på en trygg og effektiv måte.

Også for klimaet kan veibygging være gunstig, mener Orten.

– Vi finner spennende og nyskapende bedrifter i hele landet som bidrar til framtidens smarte løsninger, ikke minst for å få ned utslippene. De må ha en effektiv infrastruktur for å skape nye jobber.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen