Innenriks

Konkurransetilsynet varsler 21 milliarder kroner i gebyr til dagligvarekjedene for prissamarbeid

Konkurransetilsynet varsler til sammen 21 milliarder kroner i gebyrer til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 for prissamarbeid.

Illustrasjonsfoto.
NTB Nyheter
Publisert Sist oppdatert

Konkurransetilsynet mener kjedene har samarbeidet på en måte som kan ha ført til høyere dagligvarepriser, skriver tilsynet i en pressemelding tirsdag.

Kjedene har vært enige om å gi prisjegere tilgang til hverandres butikker for å hente inn omfattende prisinformasjon, og har også aktivt fulgt opp denne enigheten. Samarbeidet har pågått siden 2011.

Kan ha ført til høyere priser

Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er at kjedene har brukt informasjonen fra prisjegerne til å koordinere prisingen, og at dette kan ha ført til høyere dagligvarepriser for forbrukerne.

– Vi ser svært alvorlig på denne typen koordinering, og har derfor varslet at vi vurderer å ilegge overtredelsesgebyr, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.

Han legger til at kjedene har gitt uttrykk for at de har benyttet informasjonen til å konkurrere hardt.

– Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er imidlertid at dagligvarekjedene har brukt prisinformasjonen til å begrense konkurransen. De har i en rekke tilfeller brukt informasjonen på en slik måte at det kan ha løftet prisene, sier han.

Våren 2018 foretok Konkurransetilsynet en uanmeldt kontroll hos Norgesgruppen, Coop og Rema 1000, og tok omfattende beslag i interne dokumenter hos kjedene.

– Vår etterforskning viser at praksisen med skanning av priser i hverandres butikker kan ha ført til at kjedene sammen har presset prisene oppover.

– Alvorlig hvis dette stemmer

– Denne saken er ikke avsluttet. Det er et varsel om vedtak. Nå skal de det gjelder, få tid til å svare. Hvis det stemmer at kjedene har samarbeidet om priser, er det alvorlig, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NTB.

– Prissamarbeid har store konsekvenser for konkurransen og er forbudt etter konkurranseloven, legger hun til.

Nybø fremholder at hun ikke selv kan ta stilling til påstanden om prissamarbeid.

– Dette er det Konkurransetilsynet som har myndighet til å vurdere. De har kompetanse, myndighet og frihet til å vurdere disse sakene.

Nybø understreker at offentligheten ikke er kjent med detaljene i funnene tilsynet la fram tirsdag.

– Jeg er opptatt av at dagligvaremarkedet skal fungere godt, med god konkurranse og godt vareutvalg Derfor har vi styrket Konkurransetilsynet med penger for at de skal kunne følge med.

Les også: Slik påvirker korona julehandelen vår

Avsluttet praksisen

I november varslet Norgesgruppen at de ville utestenge konkurrentenes prisjegere. Selskapet skrev at de var kjent med at Konkurransetilsynet mener kjedenes gjensidige adgang til hverandres lokaler gjennom prisjegerne, kan være problematisk.

Tilsynet varsler nå at Norgesgruppen ilegges et gebyr på 8,8 milliarder kroner, Coop Norge ilegges et gebyr på 4,8 milliarder kroner og Rema 1000 ilegges et gebyr på 7,4 milliarder kroner. Selskapene har frist til 15. april 2021 for å inngi sine merknader til varselet.

Avviser brudd på konkurranseloven

Norgesgruppen avviser at de har brutt konkurranseloven gjennom å bruke prisjegere.

– Vi avviser kategorisk at bransjenormen og bruken av prisjegere er brudd på konkurranseloven. Vi mener at prisjegervirksomheten har ført til lavere priser og vært bra for forbrukerne, sier Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen, til NTB.

Norgesgruppen er landets største dagligvareaktør.

– Vi sette oss grundig inn i dette varselet og går i dialog med Konkurransetilsynet, sier Rømmerud.

– Vi har forsøkt å gå i dialog med Konkurransetilsynet underveis i denne saken, men det har vist seg å være vanskelig. Vi forsto likevel at det ville komme noe fra dem, fortsetter Rømmerud.

– Hva gjør dere dersom dialogen med tilsynet ikke fører fram?

– Neste klageinstans er Konkurranseklagenemnda, men vi vil først gå i dialog med tilsynet og deretter vurdere videre tiltak.

– Dette er fullstendig absurd

Coop mener Konkurransetilsynet har gjort en tabbe når de nå varsler milliardgebyr til dagligvareaktørene i forbindelse med bruken av prisjegere.

– Jeg er helt sjokkert og mener det er fullstendig absurd. Det er rett og slett en grov tabbe fra Konkurransetilsynet, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop til NTB.

Han avviser at de har brutt konkurranseloven og viser til at det har vært åpenhet om bruken av prisjegere siden aktørene inngikk avtalen som ga tilgang til hverandres butikker i 2010.

– Vi mener bruken av prisjegere har styrket konkurransen og at det har bidratt til priskriger som har kommet forbrukerne til gode. Vi hadde for eksempel aldri fått de ekstreme rundene med priskriger, som nå i julen, om det ikke var for at vi kunne se på prisene til hverandre, sier han.

Gebyrvarselet kommer etter at Konkurransetilsynet i 2018 gjennomførte en razzia hos dagligvarekjedene.

– Vi har hatt dialog med Konkurransetilsynet underveis etter dette, og de har også en veiledningsplikt. Hvis de mener at prisjegerne har svekket konkurransen, har Konkurransetilsynet ført forbrukerne bak lyset i ti år. Da må konkurransedirektøren og hans medarbeidere vurdere om de er skikket til å gjøre jobben de er satt til, sier Takle Friis.

Kommunikasjonsdirektøren sier at de nå vil gå igjennom varselet.

– Vi vil skrive et tilsvar som skal bidra til at de tar til fornuften. Ellers blir det å ta det videre i rettsapparatet.

Begynte i 2016

Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet sier at de avdekket forholdene som de etter en foreløpig vurdering mener bryter med konkurranseloven, gjennom informasjonen de sikret i razziaen i 2018.

– Vi valgte også å se nærmere på informasjonsflyten mellom kjedene i 2016 fordi den på det tidspunktet hadde blitt mye mer omfattende, uten at vi på det tidspunktet hadde noen konkret mistanke. Disse undersøkelsene førte til at vi tok beslagene i 2018, og dette ledet igjen til dette gebyrvarselet, sier han.

– Dette er noe som har foregått i ti år. Kunne dere ha reagert tidligere?

– Det var i 2016 vi vurderte at vi ville se nærmere på prisjegervirksomheten. Så kan man stille spørsmål om vi burde ha reagert før når vi nå sitter på den informasjonen vi har i dag etter å ha gjort en etterforskning, men det var altså etter en økning i kjedenes prisinnhenting vi valgte å undersøke dette nærmere.

Har hatt dialog

Gabrielsen sier at det er riktig at tilsynet har vært i dialog med dagligvareaktørene underveis i etterforskningen, og at de har ønsket veiledning om hva som skal til for at etterforskningen skal avsluttes med avhjelpende tiltak, altså uten gebyrer.

– Men vår vurdering er at denne saken ikke har egnet seg for avhjelpende tiltak, og derfor har vi ikke gått i dialog om dette. Vi har en generell plikt til å veilede om konkurranseloven, og vi hadde en sak i 2007 som dreide seg om informasjonsutveksling og hvor vi ga konkret veiledning til kjedene om konkurranseloven og bestemmelsene, sier han.

Virke er kritisk

Virke dagligvare reagerer på at Konkurransetilsynet varsler 21 milliarder i gebyrer til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 for en avtale de har blitt informert om fra starten og ikke har hatt dialog med dagligvarekjedene om, skriver organisasjonen i en pressemelding.

− Det er sjokkerende at Konkurransetilsynet kommer med en så alvorlig reaksjon på noe de har vært kjent med hele veien. Det er skuffende at Konkurransetilsynet har avvist bransjens ønske om dialog, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare.

Hun sier flere av kjedene har prøvd å få til dialog med Konkurransetilsynet om prisjegerpraksisen etter tilsynets razzia i 2018, uten å få respons.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

nyheter innenriks

  • Pensjonsstrid kan velte barnehageoppgjøret

    Utdanningsforbundet advarer om mulig streik dersom det ikke blir noen pensjonsavklaring i oppgjøret for Private Barnehagers Landsforbund, som starter tirsdag.

    Pensjonsspørsmålet endte i streik med påfølgende tvungen mekling i 2022, skriver Utdanningsnytt. Kravet var at ansatte i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) skulle få like pensjonsrettigheter, inkludert mulighet for AFP, som ansatte i andre barnehager.

    Enden på visa for tre år siden ble at PBL-ansatte skulle inn i AFP i Fellesordningen fra 1. januar i år, men det har ikke skjedd, sier Utdanningsforbundet (UDF). Derfor ser pensjon nok en gang ut til å bli tema også i årets oppgjør.

    – Vi bærer med oss et pensjonsproblem som vi burde ha lagt bak oss. Nå må dette komme på plass, og vi kommer ikke til å skrive under noen avtale uten at dette er løst, sier forhandlingsleder Ann Mari Milo Lorentzen i UDF.

    Delta og Fagforbundet er også med i forhandlingene, som altså starter tirsdag og etter planen skal avsluttes onsdag.

    (NTB)

  • Macron uenig med norske politikere – vil ha forbud mot gruvedrift på havbunnen

    Frankrikes president ber om et internasjonal forbud mot gruvedrift på havbunnen – i strid med norske politikere som har åpnet for slik drift på norsk sokkel.

    Da president Emmanuel Macron talte til FNs havkonferanse i den sørfranske byen Nice mandag, sa han at et forbud mot å utnytte dyphavet er en internasjonal nødvendighet.

    – Jeg mener det er galskap å sette i gang rovdrift som kommer til å forstyrre livet på havbunnen og ødelegge det biologiske mangfoldet der, sa den franske presidenten.

    Som et av få land i verden har Norge åpnet områder på havbunnen i Norskehavet og Grønlandshavet for kartlegging og leting etter mineraler.

    Norske myndigheter har fått mye kritikk internasjonalt etter stortingsvedtaket i april i fjor. Da forslaget ble behandlet i Stortinget, sa energiminister Terje Aasland (Ap) at det var behov for mer kunnskap før det er mulig å gå videre med utvinning på en forsvarlig måte

    – En åpning innebærer i første omgang at industrielle aktører kan gis tillatelser til å kartlegge og lete etter mineraler i et begrenset område – ikke til å utvinne, sa Aasland da.

    Macrons anmodning om et internasjonal forbud kommer uken etter at EU la fram sin nye havstrategi. EU vil ha et forbud mot utvinning av havbunnsmineraler inntil det er bevist at det er trygt. (NTB)

  • Ukraina hevder Russland avfyrte 479 droner i natt – beskrives som krigens største droneangrep

    Ukrainas luftforsvar melder at Russland sendte 479 droner og 20 raketter i det som beskrives som krigens hittil største droneangrep over natten.

    I et uttalelse skriver luftforsvaret at det skjøt ned 460 av dronene og 12 av rakettene, deriblant fire russiske Kinzjal-raketter.

    Luftforsvaret omtaler droneangrepet som det største siden krigens start, melder nyhetsbyrået AP.

    Ett av målene for nattens drone- og rakettangrep var en flyplass, ifølge luftforsvaret.

    Det er ikke kommet meldinger om drepte eller sårede i forbindelse med angrepet.

    – Fiendtlige luftangrep ble registrert på ti steder, står det i uttalelsen fra det ukrainske luftforsvaret.

    Påstandene er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

    Russland har gjennom den mer enn tre år lange krigen ustanselig angrepet sivile områder i Ukraina med Shahed-droner. Ifølge FN har angrepene tatt livet av over 12.000 ukrainske sivile.

    Russland hevder at de kun angriper militære mål. (NTB)

  • Pinsehjemfarten er i gang – kan bli store forsinkelser

    For flere kan det bli en lang dag i bilen på vei hjem etter pinselanghelgen. Det er ventet mye trafikk, særlig for dem som kommer fra Sørlandet i retning Oslo.

    Vegtrafikksentralen sør sier de forventer en del trafikk på E18, spesielt på strekningene mellom Bamble og Langangen i retning Larvik og mellom Kjellstad og Tranby i retning Oslo.

    – På det meste kan det være opp mot en time forsinkelse på hver av strekningene, sier trafikkoperatør Sofie Knudsen til NTB.

    – Så i verste fall to timer i kø for dem som skal til Oslo?

    – Ja. Hvis man vil unngå køen, kan det være lurt å kjøre nå tidlig på formiddagen eller vente til kvelden.

    Hun sier det var en del trafikk sørover på fredag, og at de derfor forventer en del trafikk nordover i dag.

    På de andre innfartsårene inn mot hovedstaden er det ikke ventet like mye trafikk.

    – Vi venter litt forsinkelse, men ikke noen voldsomme greier, sier Thale Eikeset i Vegtrafikksentralen øst.

    Hun understreker likevel at det ikke skal store ulykkene til før det virkelig begynner å hope seg opp med kø. (NTB)

  • Tilskuer døde etter fall under nasjonsligafinalen

    En fotballsupporter omkom under nasjonsligafinalen mellom Spania og Portugal søndag. Han falt fra stor høyde på tribunen inne på arenaen.

    Søndagens nasjonsligafinale mellom Portugal og Spania har hatt et tragisk etterspill.

    En tilskuer falt fra en tribune under finalen og døde av skadene, ifølge Det europeiske fotballforbundet (Uefa).

    Personen forulykket under første ekstraomgang og skal ha landet på den delen av tribunen der journalistene satt.

    Det er anslått at tilskueren falt omtrent åtte meter, men de nøyaktige omstendighetene er ennå ikke kjent.

    Personen fikk førstehjelp på stedet, men livet hans kunne ikke reddes.

    Portugal beseiret Spania etter straffesparkkonkurranse, og etterpå uttrykte folk fra begge landslagene sine kondolanser.

    – Jeg vil gjerne uttrykke min kondolanse til supporteren som døde. Det minner oss om hva som er viktig i livet, sa Spanias landslagssjef Luis de la Fuente ifølge AFP. (NTB)

  • Ukrainske droner stanset produksjonen ved russisk elektronikkfabrikk

    En elektronikkfabrikk i den russiske regionen Tsjuvasjia måtte stanse produksjonen etter at to ukrainske droner falt ned på den, ifølge lokale myndigheter.

    Produksjonen ved fabrikken VNIIR er midlertidig stanset som følge av hendelsen, skriver regionens guvernør Oleg Nikolajev i et innlegg på meldingstjenesten Telegram.

    – Det er ingen fare for publikum, legger han til.

    Ifølge ham er det snakk om to droner som falt ned på fabrikken. Meldingen kom tidlig mandag morgen.

    Elektronikkfabrikken er spesialisert på produksjon av navigasjonsutstyr brukt i Shahed-droner, flybomber og presisjonsvåpen, skriver fabrikken i en melding på Telegram.

    Russisk luftvern skjøt ned 49 ukrainske droner, blant annet over denne regionen, i løpet av natten, ifølge russiske nyhetsbyråer.

    Ukrainske styrker utfører regelmessige droneangrep mot Russland som svar på russiske angrep mot eget land, etter at Vladimir Putins regime gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar 2022.

    Det ukrainske forsvaret hevder mandag at de har angrepet to fly på den russiske flybasen Savaslejka natt til mandag.

    – Ifølge foreløpige opplysninger ble to av fiendens fly (trolig av typene MiG-31 og Su-30/34) truffet, heter det i en uttalelse på Telegram.

    Russiske myndigheter har foreløpig ikke kommentert det angivelige angrepet. (NTB)

  • Nå har Trumps innreiseforbud mot tolv land trådt i kraft

    USAs president Donald Trumps innreiseforbud mot tolv land hovedsakelig i Afrika og Midtøsten har nå trådt i kraft.

    Det nye forbudet, som Trump signerte forrige uke, gjelder for borgere fra Afghanistan, Myanmar, Tsjad, Kongo, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Haiti, Iran, Libya, Somalia, Sudan og Jemen.

    Samtidig er det innført skjerpede restriksjoner for reisende fra Burundi, Cuba, Laos, Sierra Leone, Togo, Turkmenistan og Venezuela.

    Forbudet opphever ikke tidligere utstedte visum til personer fra landene på listen, ifølge retningslinjer som ble sendt ut før helgen.

    Med mindre en søker oppfyller snevre kriterier for et unntak fra forbudet, blir søknader avvist fra og med mandag.

    Fra flere av landene kommer det normalt få personer til USA, men fra både Haiti, Cuba og Venezuela har innvandringen til USA vært stor de siste årene. (NTB)

  • Sør-Koreas president bekymret over dyrere nudler

    Prisoppgang på blant annet nudler er vondt for folks lommebok, mener Sør-Koreas president Lee Jae-myung, som nå vil ha tiltak.

    Den nyvalgte lederen har satt økonomi som prioritert sak på agendaen. Under et møte i en økonomisk arbeidsgruppe fortalte han mandag om hvordan dyrere nudler påvirker folks hverdag.

    – Prisene er for smertefulle for folk. Vennligst undersøk situasjonen og se om det finnes muligheter for tiltak, og meld tilbake før neste måte, sa Lee, med henvisning til at hurtignudler er blitt stadig dyrere.

    Prisene på kylling og egg har gått opp etter et utbrudd av fugleinfluensa i Brasil, påpekte en visefinansminister til Lee under møtet. Sør-Koreas regjering har lagt begrensninger på import av kylling fra fugleinfluensa-rammede områder i Brasil.

    Asias fjerde største økonomi krympet i årets tre første måneder. (NTB)

  • Luftangrep mot Ukraina

    Luftvernsirener ble utløst over hele Ukraina gjenom natten på grunn av et russisk rakett- og droneangrep mot landet.

    Meldingen om at russiske styrker hadde satt i gang angrep kom tidlig natt til mandag. I Kyiv opplyste militæradministrasjon at ukrainsk luftvern ble aktivert for å forsøke å avverge angrep mot hovedstaden.

    Ved 4-tiden natt til mandag var luftvernsirener utløst over hele landet. Det skjedde etter at luftforsvaret hadde advart om russiske rakett- og droneangrep.

    Russiske luftangrep mot mål vest i Ukraina førte til at Polen sendte jagerfly på vingene for å ivareta sikkerheten i Polens luftrom. (NTB)

  • Hamas-leders levninger funnet i Gaza

    Ti dager etter at Israels statsminister Benjamin Netanyahu bekreftet at Hamas-leder Mohammed Sinwar var drept, opplyser militæret at levningene er identifisert.

    18. mai meldte Israel at de trodde Mohammad Sinwar var drept i et israelsk luftangrep fem dager tidligere. 28. mai sa statsminister Benjamin Netanyahu at det var bekreftet.

    Mohammad Sinwar ble regnet som leder for Hamas i Gaza etter at hans eldre bror, Yahya Sinwar, ble drept av israelske styrker i oktober i fjor.

    Søndag opplyser det israelske militæret IDF at identifiseringen er gjennomført blant annet med DNA-undersøkelser.

    – Det er nå bekreftet at liket av Mohammed Sinwar var lokalisert i en underjordisk tunnel under Det europeiske sykehuset i Khan Younis, sier IDF i en uttalelse.

    IDF hevder at det i «den underjordiske tunnelens rute» ble funnet flere gjenstander som tilhørte Sinwar. Hærens talsmann Effie Defrin, som tok med journalister til en tunnel ved sykehuset i Khan Younis søndag, hevder liket av Hamas-lederen ble funnet «rett under skadestua» ved sykehuset.

    Minst 16 mennesker ble ifølge Gazas helsedepartement drept da ni raketter traff gårdsplassen ved Det europeiske sykehuset og området rundt 13. mai.

    Israel har siden krigen startet 7. oktober 2023 nektet internasjonale journalister adgang til å rapportere fritt fra Gaza.

    Sykehusets direktør Imad al-Hout benektet at Hamas-soldater opererte inne i sykehuskomplekset. Til The New York Times sa han at han ikke trodde at Hamas hadde laget tunneler under sykehuset, men at han ikke kunnet utelukke det helt.

    (©NTB)

Portrett

Siste fra Nye takter

Powered by Labrador CMS