Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
217.000 tyske industriansatte borte siden 2019
Den pågående økonomiske krisen har kostet tysk industri mer enn 100.000 arbeidsplasser i løpet av ett år. Landets bilsektor er hardest rammet, ifølge en ny rapport.
Det er en analyse fra revisjons- og konsulentfirmaet EY, som nyhetsbyrået DPA har sett, som viser det enorme kuttet i arbeidsplasser det siste året.
Bare i bilsektoren ble rundt 45.400 stillinger kuttet netto.
Ved utgangen av første kvartal sysselsatte tysk industri 5,46 millioner mennesker. Det er 1,8 prosent – eller 101.000 færre enn året før – ifølge tallene som er basert på data fra det tyske statistiske sentralbyrået.
Siden 2019, året før koronapandemien, har antall ansatte falt med 217.000, noe som er en nedgang på 3,8 prosent. I 2018 hadde industrien rundt 5,7 millioner ansatte.
Det er flere grunner til nedgangen, ifølge EY. De peker blant annet på at prisene presses ned, at etterspørselen i Europa har stagnert på et lavt nivå, og betydelig usikkerhet rundt det amerikanske markedet. I tillegg sliter selskapene med høye kostnader, blant annet til strøm og lønn.
– Vi kommer til å høre mye dårlig nytt før ting begynner å bedre seg igjen, sier Jan Brorhilker, som er administrerende partner i EY.
Han tror minst 70 000 flere industrijobber vil gå tapt innen utgangen av året.
(©NTB)
Brann i Lærdal har spredt seg
Det brenner i en eldre trebygning i Lærdal sentrum lørdag morgen. Brannen har spredt seg til en nabobygning og politiet evakuerer nærliggende bygninger.
Brannen skal ha oppstått i en butikk i bygget. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyser politiet at brannen har spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg har startet.
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
Krisestab
Vi har ikke oversikten over antall som er blitt evakuert. Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Brannmannskaper er på stedet og har startet slokking. Det er sendt inn røykdykkere og det er kalt inn ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
Vaktkommandør i 110-sentral Vest, Tore Fanebust, sier til VG at det er tett trehusbebyggelse rundt brannen.
– Vi frykter videre spredning, det er vi redd for, sier han.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Innenriks
Thorkildsen-varsel: – Ikke snakk om gjengjeldelse
At Inga Marte Thorkildsen har betegnet Utdanningsetaten i Oslo som vanskelig å samarbeide med, er ikke brudd på loven, mener jussprofessor.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Vi kjenner ikke identiteten til varslerne, samtidig som uttalelsene er svært generelle. Jeg mener det er søkt å se uttalelsene som en gjengjeldelse, fastslår jussprofessor Han Petter Graver overfor Dagsavisen.
Tirsdag denne uka meldte NRK at ledere i Utdanningsetaten i Oslo har sendt inn nok et varsel mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV), som de mener har brutt deres vern mot gjengjeldelse i Arbeidsmiljøloven.
Lederne reagerer på flere uttalelser Thorkildsen har kommet med i mediene etter deres første varsel 11. september. I varselet står det blant annet: «I etterkant av varselet har byråden gjentatte ganger uttalt seg i mediene om saken. Der har i hun i sterke ordelag kritisert Utdanningsetatens ledelse og slik vi oppfatter det gjort sitt beste for å diskreditere varslerne. Dette anser vi som en gjengjeldelse i strid med arbeidsmiljølovens § 2 a-2.»
Les også: Raymond Johansen har tillit til Thorkildsen
– Uklokt
Det siktes blant annet til Thorkildsens uttalelser om at det har vært et vanskelig å samarbeide med etaten i lang tid: «Slik har det vært over flere år, også under tidligere politiske ledelse. Kommunikasjonen har til tider vært svært krevende. Jeg har savnet åpenhet, og imøtekommenhet om nye faglige innspill og politiske føringer.»
Professor Graver avviser at dette er gjengjeldelse i lovens forstand, men sier likevel:
– Selv om jeg synes det er uklokt av Thorkildsen å gå inn i offentlig diskusjon om saken så lenge varselet er under behandling, er det ikke snakk om gjengjeldelse, sier Hans Petter Graver, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.
Han beskriver den typiske gjengjeldelse som alt fra tjenstlige reaksjoner til forhold som påvirker situasjonen til varsleren negativt.
Tap av arbeidsoppgaver og frynsegoder, omplassering eller oppsigelse er eksempler på dette.
For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!
Avsporing
Advokat Olav Lægreid støtter Gravers vurdering av gjengjeldelse.
I tillegg mener han måten det ble varslet på i det første varselet, der Thorkildsen beskyldes for å krenke, skremme og ydmyke ledere under seg, er kritikkverdig. Årsaken er at varsling ifølge loven skal skje innenfor de grenser som følger av lojalitetsplikten og ikke skade arbeidsgivers interesser på en unødig måte.
– I loven slås det fast at «arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling skal være forsvarlig.» Når varsler(ne) sender varselet til Aftenposten og ut i offentligheten, på samme tidspunkt som det sendes til varslingsmottaket, er det grunn til å spørre om forsvarlighetskravet er oppfylt eller om varslerne har handlet illojalt.
– Etter min mening kan Oslo kommune vurdere sanksjoner mot en eller flere varslere på denne bakgrunn, mener advokat Olav Lægreid.
Det er ikke en oppfatning professor Hans Petter Graver vil stille seg bak.
– På generelt grunnlag vil jeg si at diskusjoner om måten det er varslet på er en avsporing som arbeidsgiver innledningsvis bør være mindre opptatt av.
– Jeg mener dagens regler i arbeidsmiljøloven gir virksomheten for store muligheter til å dreie oppmerksomheten vekk fra varslets innhold, og over på måten det er varslet på. Jeg tror dette også er en av grunnene til at så få er villige til å varsle om kritikkverdige forhold, sier UiO-professoren.
Les også: Raymond Johansen har tillit til Thorkildsen
Riktig av Johansen
Tirsdag denne uka ble det kjent at det er byrådsleder Raymond Johansen selv som skal konkludere i varslersaken mot skolebyråden – noe både Lægreid og Graver mener er helt korrekt:
– Enten vi snakker om kritikkverdige forhold eller lovbrudd i tjenesten, mener jeg det er byrådslederen som må klargjøre hva som har skjedd. Det er hans ansvar å vurdere saken, gjerne ved hjelp av institusjoner og rutiner som er nedfelt i kommunens egne varslingsrutiner, fastslår professor Hans Petter Graver.
Øker mistanken
Stig Berge Matthiesen er professor i organisasjonspsykologi på BI og blant landets fremste eksperter på varslingssaker. Han satt også i det regjeringsoppnevnte varslingsutvalget som denne våren la fram forslag til hvordan varslervernet kan styrkes i norsk arbeidsliv gjennom NOU 2018:6 «Varsling – verdier og vern».
Han mener flere forhold ved Thorkildsen-varslingen er påfallende, og sikter i den sammenheng til sakens tidslinje (se i bunnen av saken).
– Hvis det stemmer, slik det fremstår, at varslerne ikke varslet internt før de gikk til pressen parallelt med at varslet nådde varslingsmottaket, vil jeg si det svekker styrken i varselet.
– Det er i seg selv konflikteskalerende å gå offentlig ut med et slikt varsel. Hvis målet er å bedre klima på arbeidsplassen, er det ikke en fornuftig strategi. Derimot er det helt i tråd med NOUens anbefalinger å ta i bruk pressen som fjerde statsmakt når alt annet er prøvd og man ikke når fram.
– At varslingen i denne saken skjedde umiddelbart etter at Søgnen fikk vite at hun ikke lenger er ønsket som skolesjef, samtidig som det umiddelbart ble lekket til pressen, vil jeg si øker mistanken om at det er en drittpakke. Det vil si at man bevisst sender eller planter informasjon som en strategisk handling for å skade andre, sier BI-professor Stig Berge Matthiesen.
Sakens tidslinje
* Slik Dagsavisen avslørte torsdag 13. september, ble Astrid Søgnen torsdag 6. september – dagen før varslingen mot skolebyråd Thorkildsen, informert av sin overordnede, kommunaldirektør Bente T. Fagerli, om at hun ikke lenger er ønsket i stillingen som øverste sjef for Osloskolen når hun går av med pensjon i november.
* Dagen etter møtte Søgnen byrådsleder Raymond Johansen (Ap). I møtet skal skoledirektøren ha klaget på måten skolebyråd Inga Marte Thorkildsen driver politisk lederskap på. Søgnen skal også ha bedt byrådsleder Johansen bidra til å omgjøre beslutningen om at hun skal måtte fratre sin stilling som direktør for Utdanningsetaten etter fylte 67 å. I møtet skal Johansen på sin side ha sagt at beslutningen sto fast, og at han har tillit til sin byråd for oppvekst og kunnskap.
* Samme kveld varsles det fra flere i etatens ledergruppe til det anonyme varslingsmottaket for Oslo kommune, som fysisk er plassert i Vika.
* Tirsdag 11. september nådde varselet mot Thorkildsen det kommunale varslingsmottaket i Oslo rådhus. Allerede klokken 22.06 samme kveld sendte Aftenposten ut nyhetsvarsel om Thorkildsen-saken.
Onsdag 12. september slo Aftenposten stort opp varselet under tittelen; «Varslere om Oslos skolebyråds oppførsel: Skremmende. Nedverdigende. Ydmykende».
