Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
Oslo vant i Høyesterett
Geir Kåre Nyland tapte i Høyesterett mot Oslo kommune etter at han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.
Høyesterett går dermed mot Borgarting lagmannsrett, som ga medhold til MMA-utøver Geir Kåre Nyland. Det melder Aftenposten.
Høyesterett skriver at Oslo kommune ikke var uaktsomme da de ikke sikret kaien bedre mot stupeulykker.
– Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Det blir særlig lagt vekt på at området ikke var opparbeidet som en badeplass, og at kommunen hadde rimelig grunn til å forvente at besøkende gjorde egne undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de eventuelt stupte, heter det i avgjørelsen til Høyesterett.
Nyland saksøkte Oslo kommune etter å ha fått varige mén i stupeulykken i Bjørvika i 2021.
– Dessverre tapte Nyland saken sin. Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat Christian Lundin.
Nyland slipper å betale sakskostnader.
Nyland ble lam etter å ha stupt fra bryggekanten og truffet en betongkant under vann. Oslo kommune har tapt begge rettssakene i tingretten og lagmannsretten, men fikk altså medhold i Høyesterett.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Det var avisen Strandbuen som omtalte saken først.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Innenriks
Foreslår midlertidig ansettelse i inntil ett år
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) legger fram forslagene til lov om midlertidige ansettelser. Parat og Unio reagerer kraftig
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Eriksson vil innføre mulighet for midlertidige ansettelser uten vilkår i inntil tolv måneder.
Ordningen skal begrenses ved at den enkelte bedrift maksimalt kan ha 15 prosent av arbeidsstokken på midlertidige ansettelser.
I tillegg innføres det en karanteneperiode på tolv måneder – dersom det er snakk om arbeidsoppgaver av samme art. Oppgavene skal altså være av midlertidig varighet.
Eriksson foreslår dessuten at perioden med midlertidig ansettelse skal inngå i fireårsregelen, som innebærer at en arbeidstaker har krav på fast ansettelse etter fire års sammenhengende midlertidig ansettelse.
– Vi har lyttet til innspill i høringsrunden og strammer derfor inn adgangen til midlertidig ansettelse slik at muligheten for misbruk reduseres, sa Eriksson da han fredag la fram regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.
Eriksson gjør i tillegg alvor av forslaget om å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.
Stopper flytrafikk
Arbeidstakerorganisasjonen Parat reagerer kraftig på regjeringens forsløag. Nestleder Vegard Einan sier i en pressemelding at alle fly på de store flyplassene i landet vil bli stående på bakken førstkommende tirsdag som en politisk aksjon mot arbeidsminister Robert Eriksson lovforslag med økt adgang til midlertidige ansettelser.
– For å få politikerne i alle partier til å forstå alvoret setter vi alle fly på de store flyplassene i landet på bakken tirsdag 9. desember mellom klokken 13 og 14. Lovforslaget har dramatiske følger for norsk arbeidsliv og det er på tide politikerne våkner, sier Parats nestleder.
Dette dreier seg om all flytrafikk fra flyplassene Bodø, Tromsø, Værnes, Flesland og Gardermoen.
Einan ber stortingspolitikerne sette seg inn i konsekvensene lovforslaget vil ha for spesielt unge arbeidstakere i etableringsfasen, for kvinner i arbeidslivet og økt sikkerhetsrisiko på norske arbeidsplasser.
– Tenk deg en ung familie, der begge er midlertidig ansatt og ikke fagorganisert. Rekk opp hånden de som tror de vil opponere når sjefen pålegger dem nye, eller utvidede arbeidstidsordninger. Dette unge paret kan ikke planlegge fremtiden; de vil ikke få lån til bolig uten fast jobb og Erikssons fleksibilitet gjør at de kan få sparken akkurat når det passer sjefen, sier Parats nestleder.
Arbeidsminister Robert Eriksson er forundret over beslutningen fra arbeidstakerorganisasjonen Parat om å lamme flytrafikken.
– Streik er et lovlig virkemiddel, men jeg er svært forundret over at Parat velger å ramme vanlige folk fordi regjeringen nå legger fram forslag som gjør at flere får prøvd seg i arbeidslivet, sier Eriksson til NTB.
- Trosser all kunnskap
Også Unio reagerer sterkt på arbeids- og sosialministerens forslag.
- Eriksson kommer med en elendig sysselsettingsstrategi. Han tror på den selv, men han trosser kunnskap og erfaring som tilsier at det virker dårlig å åpne opp for mer midlertidige stillinger, sier Unio-leder Anders Folkestad i en pressemelding.
- Det er et historisk tilbakeslag, og et systemskifte som mobiliserer til motstand hos våre medlemmer. Blant våre medlemmer har vi folk som har gått på midlertidige kontrakter i årevis, og som opplever å ikke ha en fast jobb når de er 40. Det sier seg selv at det blir vanskelig å etablere seg da, sier Folkestad.
- I tillegg til å ha neglisjert rådene fra fagbevegelsen når han nå innfører en vilkårsløs regelendring, så svikter han lovnadene han har gitt om å fjerne disse lange midlertidige stillingene.
Tror på flere i arbeid
NHO tror muligheten for økt bruk av midlertidig ansettelse vil skape flere jobber å få flere ut i arbeid.
– Regjeringens forslag til nye muligheter for midlertidige ansettelser er en sentral brikke i moderniseringen av arbeidsmiljøloven, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.
Dette er noe NHOs medlemmer har etterspurt i lang tid, påpeker hun. Skogen Lund mener muligheten til å ansette folk midlertidig i tolv måneder vil gi bedriftene større handlingsrom i situasjoner hvor man er usikker på om det er marked for en stilling ekstra.
– Vi mener dette kan bidra til nyskaping, flere arbeidsplasser og økt verdiskaping for norsk økonomi, sier hun.
NHO viser til sin egen arbeidstidsundersøkelse, der 60 prosent av bedriftene svarte at de vil ansette flere dersom loven åpner for enklere adgang til midlertidig ansettelse. Skogen Lund mener spesielt mindre bedrifter og gründervirksomheter vil ha glede av reglene. (NTB)
Akademikerne: – Staten er verstingen
Lederen for Akademikerne retter pekefingeren mot staten og sier at regjeringen angriper midlertidige tilsettinger fra feil ende.
– Det reelle samfunnsproblemet er ikke at dagens lovverk er begrensende, men at altfor mange er ansatt i midlertidige stillinger altfor lenge. Her er staten verstingen, og jeg frykter at den vil fortsette å være det, sier Knut Aarbakke.
Akademikerne har tidligere sagt at organisasjonen kan akseptere noe flere kortvarige midlertidige tilsettinger dersom dagens overdrevne bruk av langvarige midlertidige ansettelser reduseres betydelig. Dette gjelder særlig i universitets- og høyskolesektoren.
– I høstens tariffoppgjør fikk vi en avtaleløsning på problemet med langvarige midlertidige ansettelser i sykehussektoren. Regjeringen følger ikke opp med opprydding i arbeidsmiljøloven, og den sier heller ikke noe om hvordan man skal få ned bruken av midlertidige tilsettinger i offentlig sektor.
Aarbakke tar hardt i og sier at det ikke hører noe sted hjemme at loven fortsatt skal tillate at landets sykehusleger kan ansettes midlertidig som praksisarbeidere.
– Jeg forventer nå at Stortinget griper fatt i dette, sier Knut Aarbakke. (NTB)
LO: Svak jobbsikkerhet med regjeringens forslag
LO mener regjeringens forslag om midlertidige ansettelser er en kraftig og uheldig liberalisering av reglene.
– Forslaget fra regjeringen om frislipp for midlertidige ansettelser vil ikke gi flere jobber, bare større usikkerhet for mange arbeidstakere, sier LO-leder Gerd Kristiansen.
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil innføre mulighet for midlertidige ansettelser uten vilkår i inntil tolv måneder. Ordningen skal begrenses ved at den enkelte bedrift maksimalt kan ha 15 prosent av arbeidsstokken på midlertidige ansettelser.
– Det Eriksson gjør her er å skyve utsatte grupper foran seg, for å tvinge fram en ideologisk basert oppmyking av arbeidsmiljøloven. Her kjenner vi igjen Fremskrittspartiets årelange motstand mot et regulert arbeidsliv, sier LO-lederen. (NTB)
Spekter: Hovedregelen bør være fast ansettelse
Arbeidsgiverforeningen Spekter mener noe økt bruk av midlertidighet kan gå, men at hovedregelen bør være fast ansettelse.
Spekter fastholder at det ikke er nødvendig å endre loven på dette punktet.
– Det er fint hvis loven åpner for at man kan ansette midlertidig for eksempel ved store virksomhetsbehov eller når det er nyetablert virksomhet, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten.
Hun mener det er store fordeler med fast ansettelse fordi folk føler en helt annen trygghet i arbeidsforholdet.
– De tør å si ifra hvis noe er feil, de tør å være mer innovative og kreative, sier Bratten. (NTB)
Virke ønsker endringer velkommen
Bransjeorganisasjonen Virke synes forslaget til ny arbeidsmiljølov ikke går langt nok.
Virke støtter regjeringens forslag om å kunne ansette midlertidig i inntil tolv måneder. De mener det vil gjøre arbeidslivet mer tilpasnings- og konkurransedyktig.
– Dette er svært positivt. Vi har fått klare tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at dagens regler er for snevre og ikke tillater midlertidige ansettelser i tilfeller hvor det er et reelt behov for det, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen.
Innbakt i forslaget er en rekke begrensninger som skal hindre misbruk av ordningen. Det har Virke lite til overs for.
– Forslaget om en lang karanteneperiode kombinert med begrensningen på 15 prosent innebærer at man gjør et komplisert regelverk mer komplisert, sier Madsen. (NTB)
Venstre beredt til å sikre flertall for omstridt forslag
Venstre støtter forslaget fra regjeringen om å åpne for en generell adgang til midlertidige ansettelser. Det betyr at forslaget har flertall på Stortinget.
– Venstre er for en generell adgang til midlertidige ansettelser. Det er bra at regjeringen nå kommer med forslag som sikrer et mer fleksibelt arbeidsliv, sier Venstres arbeids- og sosialpolitiske talsperson Sveinung Rotevatn til NTB.
– Samtidig er det viktig for oss å sikre et likest mulig regelverk i offentlig og privat sektor. I staten og kommunene er reglene for midlertidige ansettelser for løsslupne i dag. Nå skal vi gå nøye inn i forslagene, sier han.
Lovforslaget skal nå behandles av Stortinget, og Rotevatn er beredt til å forhandle med regjeringspartiene for å sikre «at helheten blir god».
Forslagene om forenklinger i tiltaksstrukturen har i utgangspunktet også Venstres støtte, mens partiet ennå ikke har tatt stilling til forslaget om en aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. (NTB)
KrF er skeptisk til midlertidig ansettelse på generelt grunnlag
Kristelig Folkeparti er positivt innstilt til regjeringens forslag til endringer i arbeidslivet, men uttrykker også skepsis.
– Vi er skeptiske til forslaget om å åpne opp for midlertidig ansettelse på generelt grunnlag, uten grep for at man raskere har rett på fast ansettelse. Forslaget tar ikke for seg de utfordringene som vi ser blant annet i helsetjenesten og høyskole- og universitetssektoren, hvor ansatte blir gående midlertidig i lang tid uten å få faste ansettelser, sier KrFs arbeidslivspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad.
Han sier at KrF er glad for mange av regjeringens tiltak for å styrke innsatsen for å få flere i arbeid, men partiet stiller samtidig spørsmål ved om endringene ivaretar godt nok behovene til dem som står langt fra arbeidsmarkedet.
– Derfor er et forenklet tiltakssystem i Nav, målrettet bruk av lønnstilskudd og et nytt inkluderingstilskudd spennende forslag fra arbeidsministeren, mener Ropstad.
Han legger til at partiet er klare for gode forhandlinger med regjeringspartiene og Venstre i Stortinget. (NTB)
Fagforbundet: – Eriksson fører folk bak lyset
Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) fører folk bak lyset når han kaller sitt forslag om midlertidig ansettelse uten vilkår en forbedring, mener Fagforbundet.
– Dette er ikke en forbedring for folk flest. Tvert imot vil endringene bety at flere vil måtte leve med usikre jobber på arbeidsgivernes betingelser. Det er skremmende at statsråden bruker unge og sårbare arbeidstakere i en vanskelig situasjon til å fremme endringer som vil ramme nettopp dem han skyver foran seg, sier forbundsleder Mette Nord.
Hun understreker at Fagforbundet har advart mot mer midlertidighet, men er ikke blitt hørt.
– Robert Eriksson gjør også noen underlige grep som på sikt vil svekke norsk konkurranseevne, og vil bidra til å rive ned grunnmuren for den høye sysselsettingen og produktiviteten vi har i dag, mener Nord.
Hun ser tendenser til at mange arbeidsgivere vil unngå oppsigelsessaker og dermed velger å ansette midlertidig. Nord ser heller ikke for seg mange nyetableringer de neste årene, og frykter konsekvensene for økonomien.
– Flere midlertidige stillinger er valgfrihet for de mest privilegerte. Det å få boliglån vil bli en utopi for mange når de ikke kan vise til en forutsigbar inntekt. Regjeringen griper direkte inn i hverdagen til folk flest og tar fra dem muligheten til et stabilt arbeidsforhold og et forutsigbart privatliv, sier forbundsleder Mette Nord. (NTB)
Ap: – Regjeringen skaper usikkerhet
Arbeiderpartiet kritiserer regjeringen for å skape usikkerhet rundt privatøkonomien med forslaget om midlertidig ansettelse.
– Det betyr større usikkerhet for dem som er nye i arbeidslivet og alle som skifter jobb. Folk trenger større trygghet for arbeidsplassene sine, ikke mindre trygghet, sier Aps arbeidslivspolitiske talsperson Dag Terje Andersen.
Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil gi adgang til midlertidig ansettelse i opp til 12 måneder uten vilkår.
– Dette betyr at regjeringen skaper usikkerhet omkring vanlige folks personlige økonomi. Bankene gir sjelden boliglån til dem uten fast stilling. Som fast ansatt står man sterkere overfor arbeidsgiver ved en uenighet, og det er lettere å stille krav om et bra arbeidsmiljø, sier Andersen.
Han er skuffet over at regjeringen skyver unge og funksjonshemmede foran seg for å tvinge igjennom en Frp-politikk folk flest ikke vil ha.
– Det er alvorlig at regjeringen ikke lytter til helt klare advarsler mot midlertidige ansettelser fra de berørte organisasjonene. Verken de funksjonshemmede, arbeidstakerne eller de offentlige kontrolletatene ønsker en slik utvikling av arbeidslivet, sier Andersen. (NTB)
YS: – Vi får et B-lag i arbeidslivet
YS-leder Jorunn Berland reagerer kontant på regjeringens forslag om å åpne for flere midlertidige jobber og sier forslaget vil føre til at vi får et B-lag i arbeidslivet.
– Regjeringen ignorerer alle advarsler og er i ferd med å styre arbeidslivet i fullstendig feil retning. Å være midlertidig ansatt gir permanent usikkerhet. Regjeringens forslag vil føre til at vi får et B-lag i arbeidslivet, sier Berland.
YS mener at de som skal ut i jobb for første gang, må tilbys noe annet enn usikkerhet og midlertidig arbeid.
– Uten fast jobb blir det vanskelig for mange unge å få boliglån. De vil måtte tenke seg om to ganger før de etablerer seg og stifter familie. Og de vil nøle med å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Derfor må det fortsatt være slik at arbeidsgiver ansetter fast når arbeidet er av fast karakter, sier Berland.
Organisasjonen frykter også at midlertidige kontrakter vil bli mye mer vanlig og erstatte dagens ordning med prøvetid.
– Regjeringen har tidligere uttalt at trepartssamarbeidet er av stor verdi. YS oppfordrer nå Stortinget på det sterkeste til å behandle forslaget grundig. På sikt kan dagens forslag skape et helt nytt arbeidsliv. Den langsiktige virkningen er at midlertidige og ikke faste stillinger blir normalen, sier Berland. (NTB)
Saken opddateres
