Innenriks

Vil skrive bort rasistisk arv

Heikki Holmås (SV) vil skrive den franske revolusjonen inn i den norske grunnloven. På den måten vil han

Publisert Sist oppdatert

Ånden fra revolusjonen i Frankrike i 1789 må skrives inn i den norske grunnloven. Det mener stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV). Nærmere bestemt vil han skrive inn første setning fra den franske menneskerettighetserklæringen fra revolusjonsåret, der det heter at «Mennesker fødes og forblir frie og like i rettigheter».

– Denne formuleringen må inn etter paragraf en, sier Holmås til Dagsavisen.

Adgang til riget

Plasseringen er ikke tilfeldig valgt.

For Holmås er en slik grunnlovsendring ledd i et oppgjør med formuleringer i paragraf to i grunnloven fra 1814. Der het det at «Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Formuleringene gjorde at paragrafen ble kjent som jødeparagrafen.

– Den franske menneskerettighetserklæringen var stor inspirasjon da grunnloven ble skrevet i 1814. Det er likevel en viktig forskjell mellom de to tekstene, sier Holmås og fortsetter:

– Den ene var universell, den andre var rasistisk.

– Tre grunner

Jødeparagrafen ble fjernet i 1851. Når Holmås likevel vil skrive den franske revolusjonsånden inn i grunnloven nå handler det om flere ting. SV-representanten streker opp tre grunner til at han mener dette er nødvendig.

– For det første er det på høy tid at vi tar et endelig oppgjør med jødeparagrafen. For det andre er det viktig for å gi oppreisning, en unnskyldning til jødene for det staten gjorde mot jødene under andre verdenskrig, sier Holmås.

For SV-politikeren handler det likevel ikke bare om historien.

– Det er viktig for å bekjempe rasismen og antisemittismen som finnes i det norske samfunnet i dag, sier Holmås.

– Endelig oppgjør

Stortingspolitikeren viser til en undersøkelse fra 2011 som avdekte utbredt rasisme og antisemittisme ved skolene i Oslo.

– Ytringer i det offentlige rom er med på å danne rammen også for hvilke handlinger man skal ha i samfunnet. Det at vi hadde en rasistisk grunnlov hadde en enorm betydning, det var derfor viktig at Wergeland og andre tok til motmæle, sier Holmås før han fortsetter:

– Nå trengs det et endelig oppgjør med denne arven.

Revisjon

Forslaget til grunnlovsendring kommer i forbindelse med at Stortingets menneskerettighetsutvalg, under ledelse av tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning, i dag legger fram sin innstilling til revisjon av grunnloven.

Utvalget ble satt ned som ledd i Stortingets forberedelser til 200-årsjubileet for grunnloven i 2014, oppdraget var å se på hvordan grunnloven kunne endres for å styrke menneskerettighetenes stilling.

– Jeg håper selvsagt at utvalget inkluderer dette, hvis ikke vil jeg selv foreslå en slik grunnlovsendring, sier Holmås.

Å ta et oppgjør med jødeparagrafen handler ifølge Holmås om å flytte grensene for hva som er akseptert og ikke.

– Om vi endrer grunnloven ved å skrive inn det som burde ha stått der allerede i 1814 sender vi et signal til alle jøder og de som bruker som jøde som skjellsord om at dette ikke er akseptabelt, sier Holmås.

Powered by Labrador CMS