Innenriks

Hadde b-norsk – slakter faget

Publisert Sist oppdatert

Mot sin egen vilje ble Abid Q. Raja plassert i klassen som hadde norsk somandrespråk da han begynte på videregående skole. Den suksessrike advokatengir faget strykkarakter i likhet med det rapporten Dagsavisen omtalte igår gjør.

– Som en lek

I grunnskolen hadde Raja vanlig norskfag og skolen fant ingen grunn til ågi ham særskilt norskundervisning. Med karakteren «meget» i norsk fraungdomsskolen strittet han imot da lærerne på videregående ville ha ham ispesialklassen.

– Alle minoritetene ble plassert i en egen norskklasse. Jeg syntes ikke detvar noe særlig å havne der. Det ble til og med diskutert på rektors kontor.

Raja fant fort ut at norsk som andrespråk ikke var noen stor utfordring forham.

– For å si det litt stygt var det nesten kosetime året rundt. Jeg huskernorsktimene som en lek. Det var nærmest en oppbevaringsplass. Man skulle trotilbudet var bedre i en særklasse men det er bedre å gå i en vanlignorskklasse.

Mangler nynorsk

Raja blir ikke overrasket om tidligere elever i årene som kommer saksøkerstaten for mangelfull norskundervisning.

– Vi fikk veldig lite valg om hvorvidt vi skulle ha norsk som andrespråk.Jeg selv var ganske sta og ble likevel overtalt.

Disse elevene har dessuten gått glipp av nynorskopplæring og kan fåproblemer hvis de søker en statlig eller kommunal jobb påpeker Raja.

Han trekker rettslige paralleller både til elever med lærevansker som ikkeer blitt fanget opp av systemet og til samer og tatere som er blitt pressettil norskundervisning.

– Minoriteter flest er ukjente med sine rettigheter. Men når de i framtidenblir nedprioritert til stillinger tror jeg ressurssterke minoriteter kommertil å prøve det for retten.

Går til sak

Også Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) forventer slikeerstatningssaker i årene framover.

– Siden 1983 har barn fått b-norskundervisning og det synes jeg er veldigmerkelig i Norge hvor mantraet er: «De må lære norsk» sier OMOD-lederAkhenaton Oddvar de Leon.

Aslam Ahsan ved Ressurssenter for pakistanske barn sier han er blittkontaktet av en minoritetsspråklig tidligere elev som nå skal søkeerstatning fra staten etter å ha hatt norsk som andrespråk uten å ha lærtnorsk.

Ahsan mener tidligere elever som føler de ikke har fått den hjelpen de harkrav på bør undersøke om de har mulighet til å gå til sak mot staten.

– Stiller du dårlig språklig har du veldig liten sjanse til å lykkes iarbeidslivet sier han.

Dersom en tidligere elev mener skolegangen har vært mangelfull skal det iførste omgang tas opp med skoleeieren det vil si kommunen ellerfylkeskommunen opplyser Kunnskapsdepartementet. Hvis det er systemet det ernoe feil ved må man ta det opp med departementet som så tar stilling i denkonkrete saken.

Powered by Labrador CMS