Innenriks

– Kunne datteren vår vært reddet?

Den lille jenta ble bare halvannet år gammel. Helsevesenet reagerte for sentda foreldrene slo alarm om at hun var syk. – Ingen skulle være nødt til åoppleve det samme som oss sier foreldrene.

Publisert Sist oppdatert

– Det er så vondt. Jeg føler meg så tom.

Den 37 år gamle faren tar oss imot sammen med sin 32 år gamle kone. Hun er hjemme i noen få timer på permisjon fra sykehuset der deres for tidlig fødte sønn blir passet på. I stua sitter flere familiemedlemmer. Alle stiller opp men ingen kan omgjøre det fryktelige som har rammet dem – midt i lykken over å ha fått et nytt barn. På seksjonen står bildet av ei nydelig jente omkranset av stearinlys. Det er gått 13 dager siden datteren døde fra dem.

En drømmedatter

Dagsavisen har tidligere fortalt at Fylkeslegen er bedt om å granske hva som skjedde da faren og tanten kom til Oslo legevakt med den lille jenta 7. mars og ba om hjelp. De fikk beskjed om å vente på tur i et ellers tomt venteværelse. Den ene sykepleieren som var på vakt i Legevaktas mottak var opptatt. Da helsepersonellet først reagerte var det for sent. Datterens liv sto ikke til å redde. Nå vil foreldrene fortelle sin versjon av historien. De ønsker likevel ikke å stå fram med bilde og navn. Påkjenningen blir for stor.

– Vi vil ikke klage på noen og vi vet jo ikke om hun kunne vært reddet. Men det må aldri skje igjen at noen opplever det samme som oss sier de.

– Hun var drømmedatteren sier den 32 år gamle moren mens tårene presser på.

– Hun var så livsfrisk og glad. Ba vi henne om å gjøre noe så gjorde hun det. Vi hadde lært henne å hilse på folk og hun bukket framfor hver og en når vi gikk på besøk til noen forteller faren mens hans kone smiler forsiktig av de gode minnene.

Lungebetennelse

Den rystende historien begynner flere dager før familien ankommer Legevakta natt til 7. mars. I dagene før er datteren syk men en lege avviser at det er noe alvorlig i veien. Og en knapp time før familien kommer til Legevaktas mottak avviser AMK-sentralen å sende ambulanse.

– Vi har fått en sønn og er lykkelige men vi sørger over datteren vår. Det er så uvirkelig sier faren før han gjenforteller de dramatiske døgnene familien har vært igjennom.

Gravid i 34. uke blir kona hans innlagt på sykehus 1. mars. Dagen etter føder hun en velskapt sønn – seks uker før termin. Mor og far er lykkelige og den lille datteren deres har fått en bror. Men den halvannet år gamle storesøsteren blir dårligere samme kveld som broren blir født. Hun hoster hun vil ikke spise eller drikke.

Det er fortsatt ikke endelig fastslått hvorfor parets datter døde. Men en foreløpig obduksjonsrapport viser at hun hadde kraftig lungebetennelse da hun kom til Legevakta. Det ble aldri påvist mens datteren var i live.

Nektet ambulanse

Fredag 4. mars får far og datter time hos lege. Han konkluderer at barnets lunger er fine og skriver ut antibiotika. Men barnet hoster gjennom hele helgen. Familien husker det legen har sagt om at det ikke er noe alvorlig som feiler henne.

Natt til mandag 7. mars klokka 03 står 37-åringen opp. Datteren har vondt for å puste.

– Jeg ringte 113 etter ambulanse. Jeg forklarte at datteren min var veldig syk at hun var blek hadde vondt for å puste at hun ikke hadde spist og at hun hadde feber og brakk seg. Damen på AMK-sentralen spurte om datteren min var våken. Da jeg svarte ja fikk jeg beskjed om at jeg måtte kjøre henne selv til Legevakta. Og så la hun på røret! sier faren.

Samme natt klokka 03.45 ankommer faren tanten og datteren Oslo legevakt. Dagsavisen har fått bekreftet at det var en pleieassistent og en sykepleier til stede i Legevaktas mottak. Sykepleieren var opptatt med en annen pasient. Faren henvender seg til pleieassistenten.

– I stedet for å se på datteren min trakk hun en kølapp til meg og sa at vi måtte vente på tur. Men da vi så opp på tavlen som viser numrene var den svart. Og på venterommet var det bare oss sier faren.

Hjertemassasje

– Skulle jeg vært mer hysterisk? Skulle jeg ha skreket høyt latt være å gjøre som jeg fikk beskjed om? Hadde vi hatt datteren vår da? sier han og ser på kona si.

På Legevakta setter han seg i stedet ned og venter. Etter det han anslår er fem til ti minutter kommer en sykepleier. Når faren går bort til henne med barnet reagerer hun spontant.

– Jeg bærer datteren min mens vi småløper etter henne og finner lege. Flere kommer til. De roper at de må begynne med hjertemassasje. Det er da det går opp for meg hvor alvorlig dette er forteller 37-åringen.

Legene greier ikke å redde parets datter. Familien vet ikke om hun døde på Legevakta eller i ambulansen på vei til Ullevål universitetssykehus. Fra familien kommer til Oslo legevakt og til datteren får hjertemassasje går det 15 minutter.

Powered by Labrador CMS