CDU vinner valget – historisk godt resultat for AfD

Les fakta fra valget i bunnen av saken.

Kort etter at valglokalene stengte, erklærte Merz seier, men fastslo også at forhandlingene om en ny regjering ikke blir lett.

CDU-lederen fastholder likevel at han har som mål å sette sammen en pålitelig regjeringskoalisjon så raskt som mulig.

– Verden venter ikke på oss, sa han på valgvaken da han gjorde det klart at Tyskland er tilbake etter det politiske kaoset de siste månedene.

Merz’ CDU/CSU fikk 28,6 prosent av stemmene og er med det fortsatt Tysklands største parti, viser resultatene fra landets valgkommissær. En mandatfordeling fra kringkasteren ARD viser at det konservative kristendemokratiske partiet får 208 av 630 plasser i Forbundsdagen.

Les også: Kommentar: Venstresiden kjemper i motbakke før det tyske valget

Historisk for ytre høyre

AfD endte på 20,8 prosent av stemmene, rundt dobbelt så mye som ved forrige valg, og de blir dermed nest størst i den tyske Forbundsdagen med 151 plasser.

AfD-leder Alice Weidel kaller valget historisk og sier at hun er klar til å gå inn i regjering. Men både Merz og de øvrige partiene har gjort det klart at de ikke vil samarbeide med AfD.

– Vi skal fortsette å gjøre vårt arbeid i opposisjon akkurat like konstruktivt som vi har gjort siden 2017. Vi skal jage etter de andre partiene for å få til fornuftig politikk for landet vårt, sa hun.

Siden hun ikke får bli med i noen regjeringskoalisjon, blir hennes parti det største opposisjonspartiet i Forbundsdagen, med visse rettigheter i den forbindelse.

Bittert for SPD

SPD får 16,4 prosent av stemmene, som er det dårligste valget for sosialdemokratene noensinne. Partiet er nå bare tredje størst – etter AfD – med sine 121 plasser.

Statsminister Olaf Scholz fra SPD erkjenner nederlag, og forsvarsminister Boris Pistorius kaller resultatet katastrofalt. Men SPD fastslår at CDU og Merz nå har fått et klart mandat til å danne regjering.

– Dette er et bittert resultat for det sosialdemokratiske partiet, og også et valgnederlag, sa Scholz på partiets valgvake etter et nederlag som også er et personlig nederlag for ham.

Også De grønne gjør det betydelig dårligere enn ventet med 11,6 prosent og 85 mandater.

Les også: Mener russisk propaganda har fått fotfeste i Norge (+)

Jubel på venstresiden

Venstrepartiet Die Linke jubler over 8,8 prosent av stemmene, langt bedre enn spådd, noe som gir dem 64 plasser.

Stefan Seidler fra Sydslesvigske Vælgerforening (SSW) beholder sitt ene mandat. Partiet representerer den danske minoriteten i delstaten Slesvig-Holstein. En særregel gjør at partier for nasjonale minoriteter er unntatt fra sperregrensen på 5 prosent.

Høyreliberale FDP og Sahra Wagenknechts parti BSW nådde ikke opp til sperregrensen på 5 prosent og kommer dermed ikke inn i nasjonalforsamlingen. FDP endte på 4,3 prosent, mens BSW kom svært nær med en oppslutning på 4,9 prosent.

Die Linke har vært ille ute de siste par årene etter at Wagenknecht brøt ut, så en nær dobling av antall stemmer er svært velkomment.

I motsetning til Die Linke satset BSW hardt på tyskernes motvilje mot innvandring, på samme måte som AfD. I likhet med AfD er Wagenknecht også sympatisk innstilt til russerne i Ukraina, motstander av det grønne skiftet og skeptisk til alt som heter «woke».

Les også: USA-ekspert om Trumps fremtidsplaner: – Ekstremt urovekkende (+)

Bygge koalisjon

Det blir CDUs Merz som får i oppdrag å danne regjering, men det ligger an til vanskelige forhandlinger. Siden han utelukker samarbeid med AfD, blir han trolig nødt til å lage en storkoalisjon med SPD siden Tyskland ikke har tradisjon for mindretallsregjeringer.

Om de to ikke får flertall, må det et tredje parti til. Ideelt for Merz hadde vært FDP, men de kom ikke over sperregrensa og dermed ikke inn i Forbundsdagen. Da må han motvillig kanskje trekke De grønne inn i koalisjonen.

– Usikkerhetsmomentet ligger hos småpartiene og hvem som kommer over eller under sperregrensen. Det vil jo påvirke mandatfordelingen i Forbundsdagen, sier forfatter og Tyskland-ekspert Astrid Sverresdotter Dypvik til NTB.

Grunnen til at Tyskland holdt nyvalg søndag, er at den sittende koalisjonsregjeringen til SPD-leder Olaf Scholz mellom SPD, De grønne og FDP gikk i oppløsning etter en mistillitsvotering.

Frammøtet ved søndagens valg var på hele 83 prosent, det høyeste siden gjenforeningen i 1990, ifølge rikskringkasteren ZDF. Til sammenligning var valgdeltakelsen på 76,4 prosent ved forrige nasjonalvalg i 2021.

Les også: Høyt valgframmøte i Tyskland

Les også: Zelenskyj: Ingen avtale med USA på Ukrainas bekostning