– Det er bekymringsfullt når disse historiene og fake news får fotfeste, blant annet fordi regjeringen ikke har noen tydelige tanker for å bekjempe det, sier leder i Miljøpartiet De Grønne (MDG) til Dagsavisen
Hvis du beveger deg en del i sosiale mediefora har du sikkert sett påstander om at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj – eller andre i den ukrainske statsmakten – tar halvparten av pengene vesten donerer til krigen, eller at Norge sender penger dit samtidig som vår egen befolkning blir oversett, eller andre utsagn som gjerne kommer i kommentarfeltene der krigen diskuteres.
Det er ikke nødvendigvis tilfeldig og kan henge sammen med Russlands desinformasjonskampanjer som har pågått i flere år nå, der målet er å spre konspirasjonsteorier, propaganda og falske nyheter ut i verden.
EU til kamp
EU har opprettet en plattform (EUvsDisinfo) for å motvirke og fange opp russisk desinformasjon og påvirkningsoperasjoner. Nå etterlyser MDG at det samme blir gjort i Norge.
– Den kampen som foregår på bakken i Ukraina mot Russland, er også en propagandakrig der ønsket er å destabilisere, ødelegge og påvirke innbyggere i frie demokratier Dette pågår parallelt med den fysiske krigen på bakkeplan. Det er utrolig viktig at regjeringen setter inn mottiltak og gjør det vanskeligere for Russland å spre desinformasjon, sier Hermstad.
Han viser også til de siste ukers hendelser i USA og mener de er alarmerende.
– De har valgt en president som har spredd mye løgn og usannheter i valgkampen, og før og etter. Vi går inn i en tid der vi må verne om demokratiet og ytringsfriheten, og da må regjeringen ha tydelige planer for hvordan vi skal håndtere krefter som forsøker å destabilisere samfunnet vårt, sier han.
– Regjeringen har vært for slappe og naive i mange år, samtidig som EU har kommet med tydelige mottiltak. Det er fortsatt stor forskjell på Norge og USA i mediebruk, men vi må passe på hvilken retning det går i.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) svarer på kritikken med å henvise til strategien regjeringen jobber med, for å styrke motstandskraften mot desinformasjon.
– Jeg deler Hermstads bekymring for utbredelsen av desinformasjon, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.
– Regjeringen har vært opptatt av dette lenge og har varslet at vi vil legge fram en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon i løpet av våren. Strategien vil inneholde tiltak for å blant annet styrke den kritiske medieforståelsen, bidra til økt kunnskap og bevissthet om spredning av desinformasjon, støtte de redaktørstyrte mediene, og ansvarliggjøre sosiale medier for den påvirkningen de har på det offentlige ordskiftet.
Les også: Derfor forlater de Ap: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
Uvisst omfang
Faktisk.no AS er en ideell organisasjon som jobber for at det norske samfunnet skal være motstandsdyktig i møte med feilinformasjon og påvirkning. De jobber blant annet med å avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter.
Morten Langfeldt Dahlback er leder for innovasjon og teknologi i Faktisk.no og konsortieleder i NORDIS – The Nordic Observatory for Digital Media and Information Disorder, som er en nordisk enhet under The European Digital Media Observatory (EDMO).
Han mener det er vanskelig å si noe om i hvilken grad Russland sprer desinformasjon i sosiale medier i Norge.
– Selv om det ville være veldig overraskende om det ikke skjer i det hele tatt. Generelt er det vanskelig å si noe systematisk om omfanget av desinformasjon i sosiale medier. Vi har ikke tilgang på data som gjør det mulig å komme med noenlunde sikre anslag, og det er ikke helt klart hvordan den typen data ville ha sett ut, svarer han i e-post til Dagsavisen.
– Men, noe vet vi. I 2022 kartla vi norske alternativmediers videreformidling av russisk propaganda. Den gangen var det Steigan.no som var den klart viktigste kilden til dette i Norge, forteller han.
– Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har tidligere funnet en del eksempler på falske nettsteder som sannsynligvis er drevet fra Russland, men det er uklart om innhold derfra fikk noe spredning i sosiale medier.
Dahlback sier de har også sett at nordmenn som har engasjert seg for Ukraina har blitt hengt ut i russiske Telegram-kanaler, der personopplysninger om folk over hele verden som har engasjert seg for Ukraina, har blitt spredt.
– Til sammen tyder dette på at russisk propaganda og desinformasjon blir forsøkt spredt i Norge, selv om det er vanskelig å slå fast noe om omfanget, avslutter han.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Frykter for valget
Arild Hermstad mener imidlertid regjeringen er for sent ute.
– EU hadde flere tiltak på plass kun måneder etter Russlands invasjon februar 2022. Det har tatt regjeringen over to år før de i det hele tatt fikk dette på høring. Basert på de få innspillene som har kommet, virker det ikke som en rekke relevante aktører har fått det med seg, sier han.
Vi går inn i et valgår i Norge, i kjølvannet av flere mulige forsøk på valginnblanding i land som Tyskland, Romania og Moldova.
– Den russiske krigen foregår på så mange fronter, så vi må skalere opp kampen mot desinfo fordi det kan påvirke valget, hele opinionen og evne til kritisk tenkning, mener Hermstad.
Han tror ikke norsk edruelighet og skepsis er nok til å ruste oss til krigen i kommentarfeltene.
– Russisk desinformasjon har fått tungt fotfeste blant mange norske some-brukere og er symptomatisk for alle de større sosiale mediene der tusenvis av nordmenn både bevisst og ubevisst sprer russisk propaganda. Dette har pågått i flere år, og virker ikke å bli bedre på noen måte. Postene får ofte hundrevis av likes, og overgår ofte kommentarene til støtte for Ukraina, demokrati og kommentarene av de som tar til motmæle overfor Russland og Putin sine løgner. Vi kan ikke styre hva folk mener, men det er en åpenbar svikt her når såpass mange nordmenn radikaliseres til støtte for Putin og Russland.
Han sier hendelsene i Europa viser tydelig at Russlands propagandamaskineri går for fullt.
– Blant det vi har sett, er hendelsene i Tyskland der de drev en kampanje hvor flere biler ble ødelagt og de skyldte på at miljøbevegelsen sto bak. Det har gått hardt ut over tyske partikolleger av oss, som ble hengt ut med falske sitater. Det samme trenger ikke å skje i Norge, men vi kan ikke være naive.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
Havner 10 år etter
I tillegg til å opprette EUvsDisinfo-plattformen, har Europakommisjonens president Ursula Von Der Leyen foreslått å opprette et europeisk «demokratiskjold» som skal motvirke fenomener som valginnblanding og desinformasjon. Det europeiske demokratiskjoldet er nå under utarbeidelse i EU.
– Jeg var i Brussel i fjor og møtte de som jobber med digital sikkerhet i EU-parlamentet. De hadde møter med alle de store SoMe-aktørene for å arbeide med dette. Vi er bekymret over at vi ikke har sett tydelige grep som viser at regjeringen tar dette på alvor, fordi det er viktig at myndighetene er rustet for dette, sier Hermstad.
– Vil ikke arbeidet som gjøres i EU også påvirke Norge?
– Jo. Det går an å støtte seg på EU, og vi er omfattet noe av sikkerhetstiltak. Men vi er ikke med og utvikler direktivene eller er en del av debatten så vi har en styrings- og holdningsmessig forsinkelse. Russland bedriver også ulik desinformasjon overfor ulike land, der Norge også vil ha godt av egne tiltak. Fra EU vedtar noe, til vi diskuterer det, tar det gjerne ti år, sier han videre.
– De tre siste årene viser tydelig, at den norske regjering er for naive og slappe. Regjeringen har et selvstendig ansvar for å gjøre mer, og motvirke at Russland og andre fremmede makter sprer desinformasjon. Da blir det lettere for folk å sortere mellom reelle uenigheter og desinformasjon fra utenlandske stater.
Les også: Lars West Johnsen: Donald Trump er i ferd med å strupe Amerika
– Norge er godt rustet
Desinformasjon spres raskt på tvers av landegrenser på sosiale medier eid av globale tek-selskaper.
– EU har fått på plass viktige regelverk de siste årene, og det er avgjørende at Norge står sammen med EU i disse sakene, mener Lubna Jaffery.
– Samtidig er det viktig å huske at Norge i utgangspunktet er godt rustet til å stå imot forsøk på påvirkning. Vi er et land med små forskjeller, ytringsfrihet, og høy grad av tillit mellom folk og myndigheter. Vi har en høyt utdannet befolkning, og et mangfold av redaktørstyrte medier som folk faktisk leser. Det er dette som gjør det norske samfunnet motstandsdyktig, sier hun.
– For å verne om ytringsfriheten vil regjeringen i tillegg legge fram en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale. Denne strategien vil være en del av oppfølgingen av ytringsfrihetskommisjonen.
Hermstad mener likevel at tiltakene kommer for sent.
– Valget nærmer seg med stormskritt, men denne strategien og de konkrete tiltakene er langt fra klare så langt. Det er fint at regjeringen jobber med dette nå, men det er gode grunner til å stille seg spørsmålet om regjeringen har behandlet dette med hastigheten og alvoret det fortjener.
Les også: Hjalp fattige barnefamilier, nå trenger moren selv hjelp
Les også: Moren ble drept: – Det hadde skjedd en voldshendelse, fikk jeg vite (+)
Les også: Jeff Bezos pleide å si «Jeg stoler på deg, Maren». Så fikk hun sparken (+)
