Etter 15 år i Nordsjøen ble Josef Heng ufør i 1993, bare 38 år gammel.
– Han hadde vært syk i flere år før det. Jeg var bare fem år da han ble sendt i land, men kan huske at han endret seg og det var flere ting han ikke lenger klarte å gjøre lenger, sier Lise Heng.
Med gråten i halsen forteller Heng farens historie. En historie som begynte da Josef Heng i begynnelsen av oljeeventyret fikk seg jobb i Nordsjøen.
I en tid da miljø og sikkerhet ikke var et veldig stort tema.
Lise Heng forteller at hun ikke kan huske annet enn en far som var syk. Hele barndommen var preget av farens sykdom.
– Pappa begynte i Nordsjøen i 1978, fem år etter at broren Sverre gikk samme vei. Hele tiden har han jobbet som kranmekaniker i Phillips, som i dag heter ConocoPhillips, sier Lise Heng til Dagsavisen.
(Les ConocoPhillips Skandinavias svar lenger ned i saken)
En jobb som har kostet ham helsa.
---
Dette er saken
- 400 oljepionerer venter på å få utbetalt kompensasjon for helseskadene de ble påført av den jobben de har gjort for Norges oljerikdom.
- Dagsavisen har fortalt historiene til flere av oljepionerene. Hans Marwoll har fått uhelbredelig beinmargskreft etter å ha pustet inn en cocktail av farlige stoffer.
- Bjarne Kapstad har fått hjerneskade og alvorlig kognitiv svikt. Tord Lillehavn har fått beinmargskreft.
- 20. juni instruerte Stortinget regjeringen om å få fortgang i utbetalingene.
---
«Kjære Tonje Brenna»
Slik innleder Lise Heng en Facebook-posten fra 16. juni, hvor hun har tagget Arbeids- og sosialminister Tonje Brenna (Ap). Dager før Stortinget 20. juni instruerte regjeringen om å få fortgang i saken.
«Vi ber om hjelp-kan du hjelpe oss slik Norge og regjeringen tar sitt ansvar? Pappa jobbet i Nordsjøen i begynnelsen av olje eventyret, det skulle jeg ønske han ikke gjorde. Ute på plattformen arbeidet han i en sky av farlige kjemikalier og løsemidler som gjorde han syk og utfør i altfor tidlig alder. Jeg og min søster var 7 og 10 år da vi gradvis mistet vår friske far til sykdom og uførhet. Hadde vi hatt en pappa i en normal jobb ville jeg og min søster hatt en frisk pappa og en normal barndom, men pappa jobbet i Nordsjøen. Blant disse helseskadelige stoffene vi i dag vet gjorde han syk. Det er flere som han, mange av hans tidligere kolleger er blitt syke av oljen som har gjort Norge til det rike landet vi i dag», skriver hun.
Fra en festival i Sverige, hvor hun er på ferie, forteller hun farens historie, siden han selv ikke er i stand til å fortelle den. Men faren har lest saken, og godkjent at datteren Lise forteller historien i Dagsavisen.
– De siste fire årene har pappa vært på sykehjem. Han har nesten ikke språk, kan ikke gå, og er bundet til en stol, sier Lise Heng.
«En kommisjon nedsatt av stortinget har konkludert at forholdene ute i Nordsjøen i pionertiden gjorde dem syke. Mange av pappas tidligere kolleger lever ikke lenger. Pappa lever. Han bor i dag på sykehjem, noe han har gjort de siste 4 årene. Han burde vært en aktiv pensjonist som nå skulle nyte frukten av et langt arbeidsliv, men i stedet er han bundet til en stol og har vanskelig for å i det hele tatt gjøre seg forstått. Vær så snill – hjelp oss å vise at Norge tar vare på de som har ofret helsen for at vi i Norge i dag kan kalle oss verdens rikeste land», avslutter hun Facebook-innlegget med.
Dagsavisen spør om hun har fått svar fra Brenna.
– Nei, det har jeg ikke. Og hadde vel ikke regnet med det heller. Dette er vel heller ikke eneste slike melding hun får, sier Lise Heng.
– Men jeg har fått mange kommentarer, «likes» og hjerter, så det er tydelig at dette engasjerer, sier hun.
Hun reagerer på at regjeringen ikke synes å ta rapporten alvorlig.
– Det viker som om ikke rapporten eksisterer for dem, og at de jobber fra «scratch», sier Lise Heng oppgitt.
Les også: Syke oljearbeidere: Sitter på bevisbyrden selv
Tøffe arbeidsforhold
Bjarne Kapstad er en av flere tidligere oljearbeidere som har fortalt sine historier til Dagsavisen den siste tiden. Flere hundre oljepionerer kjemper en kamp mot klokka for å få erstatning som staten har lovet dem. Tidligere har Hans Marwoll fortalt at han skal dø av jobben han har gjort for at Norge skal bli oljerike, og i Dagsavisen i forrige uke, fortalte Bjarne Kapstad at han har tatt saken sin inn for den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.
– Josef var den vi tok kontakt med om oppgavene var vanskelige, og vi ikke greide å løse dem. Da viste vi at det ble fikset, sier Bjarne Kapstad, som jobbet sammen med 69-åringen.
Kapstad kan fortelle om tøffe arbeidsforhold da de drev vedlikehold og service på kranene, som på det høyeste var rundt 15 meter over plattformdekket.
– Ikke noe for de med høydeskrekk, sier Kapstad.
– Vi reparerte alt på kranene. Blant annet skiftet vi vaiere. Ved arbeid i turbinrommene med «overheadkraner» kunne det bli opp til 60 grader. Det ble korte økter før vi måtte klatre ned for å hente oss inn, før vi klatret opp igjen. Det var i perioder ekstremt varmt ute på grunn av turbineksosen, men nødvendig vedlikehold måtte utføres. Her ble vi utsatt for diesel og turbineksos. Vi jobbet mye med hydraulikkolje-lekkasjer og da fikk vi ofte olje direkte på kroppen, sier han.
Hydraulikkomponentene måtte være rene, og de brukte et rengjøringsmiddel, som de i ettertid fikk vite var rene giften.
– De databladene vi først hadde, fortalte at det ikke var farlig, men etter at vi sjekket nøyere fikk vi et annet svar, sier Bjarne Kapstad.
Han besøkte sin tidligere kollega på sykehjemmet rett før påske, og Kapstad blir svak i stemmen når han forteller om møtet.
– Det var forferdelig å se ham i dag. Josef var en tøffing som hoppet i fallskjerm, sier han med spak røst.
Les også: – Disse menneskene bruker sin siste levetid på å kjempe i systemet
Parkinsonisme
Fellesnevneren for Bjarne Kapstad, Tord Lillehavn, Hans Marwoll, Josef Heng og flere hundre andre oljepionerer, er at de er blitt syke som følge av jobben de har gjort.
– Jeg skulle ønske at pappa aldri hadde jobbet i Nordsjøen. Jobben for Norges rikdom har tatt pappaen vår fra oss, sier Lise Heng stille.
– Hadde pappa hatt en normal jobb, ville vi hatt en frisk pappa i dag. Ikke en som nylig fylte 69, og som de siste fire årene har bodd på sykehjem. Han burde vært en aktiv pensjonist i dag. I stedte tilbringer han dagen i en stol med føttene på en skammel, og bare får dagene til å gå. Han er bundet til stolen, og kan nesten ikke gjøre seg forstått, sier hun med gråten i halsen.
For søstrene er det vanskelig å snakke om faren. De ønsker alt var annerledes.
I dag har Josef parkinsonisme, en variant av Parkinson som påvirker nervesystemet, der hjernen og kroppen mister kontakten med hverandre. Det er påvist at sykdommen har kommet som en følge av arbeidsforholdene han jobbet under. Noe også rapporten Oljepionerene -en kompensasjonsordning fra 2022 viser.
Les også: Oljepionerer: – Stadig hører vi om arbeidskamerater som dør
---
Parkinsonisme
- Parkinsonisme er en bevegelsesforstyrrelse som beskriver symptomene langsomme bevegelser, stivhet og skjelving. Den vanligste årsaken til parkinsonisme er Parkinsons sykdom.
Kilde: Helsenorge
---
Cocktailen av kjemikalier han og andre oljearbeidere ble utsatt for kan knyttes til både Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, og muligens ALS, noe rapporten fra 2022 Oljepionerene – en kompensasjonsordning viser.
– Pappa var igjennom tre operasjoner, som ikke har vært vellykket. På Rikshospitalet sa de at pappa hadde den kraftigste formen for parkinsonisme de noen gang hadde sett da, og aldri på en så ung person som han var da (45 år), sier Lise.
Etter at Josef ble ufør begynte en annen kamp. Kampen for å bli trodd på at han var blitt syk som følge av jobben i Nordsjøen, og kampen mot forsikringsselskapene.
– Det har blitt en del avslag opp gjennom årene, men pappa har aldri mistet motet. Jeg husker at han hver dag sjekket postkassen for å se om det var brev fra Nav eller forsikringen der, minnes Lise med et lite smil.
– Han vant den kampen, og sykdommen hans er godkjent som yrkessykdom. Han fikk mened-erstatning, (en personlig erstatning for en konkret fysisk eller psykisk varig skade eller sykdom), det er lite med tanke på hva han har tapt ved å ikke kunne jobbe, sier hun.
Tok seg av pappa
Heng berømmer pappaen sin for sitt gode humør, og at han alltid er positiv. Og at hun aldri har hørt ham klage, til tross for alle plagene.
– Pappa har alltid vært stolt av jobben han gjorde i Nordsjøen, til tross for at han nok har syntes det har vært slitsomt og krevende å kjempe for rettferdighet i etterkant. Vi som døtre har nok vært mer bitre på vegne av pappa og skulle ønske han aldri hadde jobbet i Nordsjøen, sier hun.
Han er nok bitter. Bitter fordi den jobben han har gjort for Norges oljerikdom har ødelagt livet hans.
— Lise Heng
På det meste husker Heng at faren tok 50 tabletter om dagen.
I dag har han trakeostomi i halsen, så all medisinering får han intravenøst.
– Når han skal prate må han få påskrudd en ventil, så det er ikke like lett å holde en samtale eller kommunisere med han på telefon lenger, sier datteren.
– Hele situasjonen er så absurd. Mentalt er han helt til stede, men fysisk er han redusert til nærmest ingenting. Han har en sterk kropp, og har alltid vært sterk. Sykdommen virker til å ha gitt ham store smerter. Skjelvingene og stivheten hans har vært veldig kraftige, tidligere måtte han sitte på armene for å holde ristingen nede. Hvis ikke kunne de være 10–20 cm oppe i luften. Parkinson er ikke bare risting og stivhet. Vi måtte også tidligere gå bak ham og dytte beina fremover, slik at han kom seg fremover. I tillegg til å hjelpe han da han lå på gulvet og ikke kom seg opp, noe som ikke er like lett da man er en spinkel jente på 13 år, sier hun.
Les også: Benzen: Kreftfremkallende i 100 år
Håper på regjeringen
Josef Heng er en av rundt 400 oljepionerer som håper at regjeringen snart vil betale ut kompensasjonen de er lovet.
I 2014 fikk nordsjødykkerne, etter mange års kamp, erstatning for skadene de ble påført i oljeeventyrets spede begynnelse. I desember 2022 fastslo Oljekommisjonen at oljearbeidere i pionertiden, som var blitt utsatt for kjemikalier, kunne får alvorlige og varige helseskade.
Ifølge rapporten lå det an til en kompensasjon for 400 oljearbeidere. Og 20. juni instruerte Stortinget regjeringen om en fortgang for å etablere en kompensasjonsordning for oljearbeidere fra pionertiden.
Men ennå har de ikke fått en eneste krone i erstatning.
– Det er blitt sagt flere ganger før, og vi sier det igjen. Det haster, sier Lise Heng.
– Det har gått halvannet år siden kommisjonens avgjørelse. Og over 30 år siden pappa ble syk av jobben i Nordsjøen. De som venter på en avgjørelse, har ikke tid til å vente lenger, fortsetter hun.
Heng har støtte fra hjemfylket. 11. juni sendte samtlige 23 ordførere i Rogaland et brev til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, hvor de ba om at Oljepioner-kommisjonens anbefalinger følges opp.
Dagsavisen har når vi har skrevet om oljearbeiderne vært i kontakt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og bedt om en kommentar fra statsråd Tonje Brenna. Like ofte har vi fått svar fra en statssekretær. Og de svarer stort sett det samme hver gang.
Nå sist svarte statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø (Ap) slik:
– Jeg skjønner at Lise Heng, faren Josef og andre i tilsvarende situasjon er utålmodige. De har ventet lenge. Anmodningsvedtaket fra Stortinget skal vi følge opp, og vi vil komme tilbake med svar så snart vi er ferdige med å behandle saken i departementet, sier Hopsø til Dagsavisen.
– Jeg har forståelse for at det ønskes en rask konklusjon i saken. Regjeringen vil i tråd med anmodningen fra stortingsflertallet følge opp saken og komme tilbake til Stortinget så snart saken er ferdig behandlet fra departementets side.
Har forståelse
ConocoPhillips Skandinavia er forelagt saken om Josef Heng, og kommunikasjonsjef Elisabeth Fiveland sier dette til Dagsavisen.
– Vi har forståelse for at en yrkessykdom er utfordrende for den enkelte og familien. Medarbeidere som mener å ha blitt syk i forbindelse med arbeid er gjenstand for oppfølging i tråd med etablerte retningslinjer. I en slik sammenheng samarbeider vi med de involverte parter, og vi overleverer informasjon til relevante myndigheter og forsikringsselskap, sier Fiveland.
Vi har forståelse for at en yrkessykdom er utfordrende for den enkelte og familien.
— Elisabeth Fiveland, kommunikasjonsjef ConocoPhillips Skandinavia
– Håndteringen av kjemikalier i pionértiden må ses i lys av datidens kunnskap og praksis. ConocoPhillips Skandinavia AS og industrien har samarbeidet om å forbedre helse, miljø og sikkerhet, og det er etablert god praksis der medarbeidere følger nye standarder og bruker beskyttelsesutstyr ved eventuell. håndtering av kjemikalier, sier hun.
Les også: Kreftforeningen: Skuffet over regjeringen
Har du sett denne?: «Stjernelaget» skal senke Donald Trump: – De beste i bransjen (+)
Les også: Mímir Kristjánsson: – Få ut finger’n før de dør
