Benzen finnes naturlig i olje og gass, og først i 2021 fastslo norske myndigheter, som i en FN-rapport, at benzen er langt farligere enn de tidligere har visst.
For oljepioner Hans Marwoll var det for sent, som hadde pustet inn stoffet siden han begynte i Nordsjøen i 1977. Nå har han fått uhelbredelig beinmargskreft som følge av arbeidet i Nordsjøen.
– Først på 90 tallet begynte arbeidet med benzen og kjemikalier å bli bedre. Vi brukte maske, men den hadde liten effekt. Det var ingen som fortalte oss at det vi pustet inn var farlig. Vi var underlagt amerikanerne, men det de gjorde var godkjent av norske myndigheter. Det var mye horribelt som skjedde på den tiden, sa han til Dagsavisen.
– Kreften går ikke an å kurere, så jeg skal dø av jobben jeg har gjort for oljeselskapene og staten. Det er prisen jeg betaler, sier han.
Kreftforsker
Overlege og seniorforsker ved Kreftregisteret, Tom Kristian Grimsrud, er engasjert i en rekke prosjekter og studier av yrkes- og miljøbetinget kreft. Fra 2007 har han ledet prosjekter rettet mot kreft blant ansatte i oljeindustrien (raffineriarbeidere, senere offshoreansatte), prosjekter som fortsatt videreføres i nye studier.
Sammen med seniorforsker og prosjektleder for Kreftregisterets offshorestudier, Jo Stenehjem har han i mange år jobbet med temaet.
– Dette er utfordrende både vitenskapelig, etisk, erkjennelsesmessig og økonomisk. Vår rolle som forskere er å klargjøre grunnlaget for hvorfor folk blir syke. I det arbeidet er vi også avhengig av nært samarbeid med arbeidstakere, arbeidsgivere, politikere og reguleringsmyndigheter, som alle har vesentlige roller i å finne ut hvordan virkeligheten skal være og håndteres, sier Tom Kristian Grimsrud til Dagsavisen.
For ca. 100 år siden kom mistanken om at stoffet benzen kunne gi leukemi, men stoffet ble klassifisert som kreftfremkallende for mennesker først i 1979
— Tor Kristian Grimsrud, overlege og forsker ved Kreftregisteret
– Hvor lenge man har kjent til at benzen er en kraftig blod/beinmargsgift?
– Stoffet benzen har vært kjent i 200 år som et nyttig stoff, både i dagliglivet, i kjemisk forskning, og i industrien. For 125 år siden ble benzen anbefalt som et utmerket legemiddel mot kikhoste (som blomstrer opp nå), mot influensa osv., – men samtidig var benzen i store doser mistenkt for å gi alvorlig forgiftning som kunne gi dødelig skade av beinmargen, sier han.
– For ca. 100 år siden kom mistanken om at stoffet benzen kunne gi leukemi, men stoffet ble klassifisert som kreftfremkallende for mennesker først i 1979, sier Grimsrud.
Les også: Fikk fast jobb i Securitas etter flere år med hull i arbeidslivet
Grenseverdi
Siden 2. verdenskrig har den anbefalte øvre grenseverdien for benzen i arbeidsatmosfæren vært redusert fra 100 ppm til dagens grenseverdi i Norge på 0,2 ppm.
– Grenseverdien er foreslått ytterligere satt ned, sier han videre.
– Hvilke grep ble gjort i oljebransjen da dette ble kjent?
– De første spørsmålene om kreftfare ved oljeutvinning ble stilt i Tidsskrift for Den norske legeforening tidlig på 1980-tallet. Mot slutten av 80-tallet var det noe kontakt mellom industrien ved sammenslutningen Oljeindustriens Landsforening (OLF) (senere Norsk Olje og Gass og i dag Offshore Norge) og Kreftregisteret om å gjennomføre studier av kreft og dødelighet blant offshorearbeidere, sier forskerne Tom Kristian Grimsrud og Jo Stenehjem.
De første spørsmålene om kreftfare ved oljeutvinning ble stilt i Tidsskrift for Den norske legeforening tidlig på 1980-tallet.
— Tom Kristian Grimsrud og Jo Stenehjem, forskere Kreftregisteret
– Ble det tatt på alvor av bransjen?
– I 1989 tok OLF formelt kontakt med Kreftregisteret om å gjennomføre en slik studie. En protokoll ble utformet av Kreftregisteret i 1992, men det var vanskelig å skaffe til veie oversikter over personer som hadde jobbet offshore, sier de.
Dermed satte Kreftregisteret selv i gang en spørreskjemabasert studie i 1998 over mulige offshorearbeidere, hvor 28.000 returnerte utfylt skjema og dermed ble en del av offshorekohorten som ligger til grunn for de studiene Kreftregisteret publiserer på i dag.
– Dette er den delen av historien fram til kohortetableringen i 1998 som Kreftregisteret har vært en del av. Vi har ikke oversikt over andre eventuelle grep som ble tatt på 1980-tallet av industrien selv, sier forskerne.
– Hvor mange oljearbeidere er rammet av kreft etter å ha pustet inn benzen?
– Det har vi ikke noe sikkert svar på, men benzen finnes naturlig i petroleum (olje), tjære, og mange produkter som bygger på slike råstoffer. I norsk «oljealder» (siden 1970) er grenseverdiene redusert fra 25 ppm til 0,2 ppm, (enheter per million) og i vår forskning finner vi økt risiko for flere kreftformer etter hvor mye utsatt oljearbeiderne har vært. Det er selvsagt svært alvorlig for dem som er rammet, men heldigvis er det nokså sjelden at folk rammes av leukemi, lymfom og myelomatose. Det har også kommet holdepunkter, både fra vår forskning og internasjonalt, at også andre kreftformer kan være påskyndet av benzen.
– Hvilke andre krefttyper er overrepresentert hos oljearbeidere?
– Den totale kreftforekomsten blant oljearbeidere er bare litt høyere, 5–15 prosent, enn det vi ville ventet ut fra forekomsten i befolkningen generelt. Det er for eksempel forhøyet forekomst av mesoteliom (brysthinnekreft) som har sammenheng med asbest. Og selv for kreftformer der risikoen totalt sett ikke er forhøyet, kan vi noen ganger se at risikoen ikke er jevnt fordelt. Benzen kan da vise seg å være en av forklaringene, selv om en enkelt studie ikke er nok til å «bevise» det, sier Grimsrud.
Les også: Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner
Strever fortsatt
– I en NOU-rapport fra 2022 slås det fast at 400 oljearbeidere bør få kompensasjon. Er du overrasket over at regjeringen ikke har bestemt seg ennå?
– Det er mange norske regjeringer som har opplevd slike spørsmål som svært vanskelige. Generelt er det ille når ærlig arbeid fører til sykdom, men samtidig er det mange som rammes uten at de kan vise til en yrkesbetinget forklaring. Det er leit når slike utredninger bare havner i en skuff, sier Grimsrud.
– Har staten i liten grad brydd seg om de som ofret helsa for Norges rikdom?
– Samfunnet strever fortsatt med å skape rettferdig og rimelig fordeling, både av økonomi og helse. Mange er nok takknemlige overfor pionerene, uten at det fremkommer som vilje til å gi økonomisk kompensasjon, avslutter overlege og forsker Tom Kristian Grimsrud.
Han får støtte av seniorforsker og prosjektleder for Kreftregisterets offshorestudier, Jo Stenehjem.
– Et viktig aspekt er at vi har funn på offshorearbeidere relatert til eksponering for benzen også for vanligere kreftformer (enn de mer sjeldne lymfomene og leukemiene), som lunge, hud. Resultater både fra oss og fra USA peker i retning av sammenhenger mellom benzen og blærekreft. Dette kan medføre en ny dimensjon i forhold til antall personer som rammes, sier han.
---
Benzen
Benzen er et løsemiddel som finnes naturlig i råolje, bensin, petroleumsprodukter og i sigarettrøyk. Benzen er klassifisert som sikkert kreftfremkallende av WHO/IARC, og derfor ble grenseverdien for eksponering på jobb redusert betydelig i 2021.
Benzen er en væske, et løsemiddel, som lett går over til gass. Man kan derfor puste inn denne gassen, eller væsken kan trenge gjennom huden ved søl.
Både dyrestudier og befolkningsstudier viser at benzen er kreftfremkallende. Hos menneske er stoffet mest kjent for å forårsake leukemi, lymfomer og beinmargskreft.
Benzen knyttes til stadig flere kreftformer. Nå peker en norsk studie på en mulig sammenheng mellom benzen og lungekreft.
Benzen brukes på mange områder og i ulike produkter, og er derfor en risikofaktor for mange arbeidstakergrupper. Ansatte i oljeindustrien er spesielt utsatt,
---
Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
