Tord Lillehavn og Bjarne Knapstad mente de hadde drømmejobben som oljearbeidere i Nordsjøen. De ante ikke at arbeidet med å pumpe Norge full av penger, ville koste dem helsa.
Det var etter et besøk hos fastlegen oljearbeider Lillehavn fikk den opprivende beskjeden. Han hadde følt seg dårlig en tid.
– Du kan ikke reise ut igjen, fortalte legen til meg, sier Tord Lillehavn.
– Det var en grusom beskjed å få, for jeg hadde en jobb hvor jeg stortrivdes, sier oljearbeideren, som sammen med Bjarne Kapstad, og flere hundre andre oljepionerer, kjemper en kamp mot klokka for å få erstatning som staten har lovet dem.
I begynnelsen av mai fortalte Dagsavisen historien til oljepioneren Hans Marwoll, som har uhelbredelig beinmargskreft, og som er klar på at han skal dø av jobben han har gjort for Norge.
Les også: Benzen: Kreftfremkallende i 100 år
– Kreften går ikke an å kurere, så jeg skal dø av jobben jeg har gjort for oljeselskapene og staten. Det er prisen jeg betaler, sa han til Dagsavisen.
I 2014 fikk nordsjødykkerne, etter mange års kamp, erstatning for skadene de ble påført i oljeeventyrets spede begynnelse. I desember 2022 bestemte en regjeringsoppnevnt kommisjon at oljearbeidere i pionertiden, som var blitt utsatt for kjemikalier, kunne får alvorlige og varige helseskader.
Ifølge rapporten lå det an til en kompensasjon for 400 oljearbeidere. Men ennå har de ikke fått en eneste krone i erstatning.
– Hun dolker oss i ryggen
Saken til Hans Marwoll og hans kolleger har opprørt flere politikere, og torsdag 13. juni avga arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget sin innstilling. Et bredt flertall i komiteen ba Stortinget instruere regjeringen om å komme opp med en snarlig løsning.
Saken var oppe i Stortinget 20. juni, og fikk et bredt flertall der også. Stortinget instruerte regjeringen om fortgang i saken.
«Stortinget ber regjeringen, i lys av kunnskapen fra NOU 2022:19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning, følge opp arbeidet med oljepionerene og komme raskt tilbake til Stortinget på egnet vis», heter det i vedtaket.
Det vedtaket beroliger ikke oljepionerene Tord Lillehavn og Bjarne Kapstad.
– Jeg har ikke noe tro på hva arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) sier. Jeg føler at hun dolker oss i ryggen, ved å trenere denne saken. Jeg vet ikke engang om jeg lever i neste uke, eller om to måneder. Stadig hører jeg om arbeidskamerater som dør, og senest i forrige uke mistet vi en som følge av yrkesrelatert sykdom, forteller Bjarne Kapstad.
– Stortinget ga oss håp, men jeg mister håpet når jeg hører hva Tonje Brenna sier, forteller han.
Sammen med kollega Tor Lillehavn, jobber han og flere andre oljepionerer, Kreftforeningen og fagforbund, aktivt for at staten skal utbetale kompensasjonsordningen de har rett til.
– For oss handler det ikke om å bruke pengene på tull og tøys. Vi har ingen planer om å flotte oss når vi får penger fra staten. Vi har alle dårlig helse som følge av jobben, og erstatningen kan gjøre at vi kan bygge om huset så vi kan bo der lenger, eller gjøre livet lettere på andre måter, sier Tord Lillehavn.
Les også: Arbeids- og sosialkomiteen: Instruerer regjeringen om fortgang i erstatning til oljearbeidere
– Den som leter, den finner
Som 18 åring, i 1979, fikk Tord Lillehavn sin første oljejobb da han dro til Borgland Dolphin for å jobbe på plattform som mekaniker. Det var begynnelsen på karrieren, som til slutt sendte han inn i Nav-systemet som uføretrygdet.
– Etter en liten periode ute, jobbet jeg på Rosenberg Verft, hvor jeg blant annet tok sveisesertifikat. Etter først å ha jobbet i et selskap som gikk konkurs, begynte jeg som sveiser i Smedvik i 1984, et selskap jeg var ansatt i helt til jeg måtte gi meg i 2017, sier 64-åringen.
I årene som yrkesaktiv jobbet han på flere plattformer, hvor han generelt sett jobbet med vedlikehold av boreutstyr. Etter hvert fikk han også lederstillinger.
– Den som aldri sier nei, rykker oppover, sier han.
Men arbeidsiveren har kostet.
– I januar 2015 fikk jeg problemer med å gå, og det viste seg at jeg hadde et kompresjonsbrudd i en ryggvirvel, noe som har gjort at jeg har blitt seks centimeter kortere, forteller han og legger til:
– Samtidig hadde legene mistanke om kreft, og den som leter, de fant, sier han sarkastisk.
Det viste seg at han hadde beinmargskreft, samme som kollega Hans Marwoll.
– Det ble fire omganger med cellegift og fire runder med stråling. I august 15 var jeg på Haukeland sykehus i Bergen, hvor de tok ut stamceller som de strålte i ett døgn, før de satte dem tilbake i kroppen mit, sier han.
Les også: Benzen: Kreftfremkallende i 100 år
På høsten samme år følte han seg såpass pigg, at han ville tilbake i jobb igjen.
– Den vinteren var jeg litt ute på rigg, og litt på land. Men så kom det nedgangstider, og stillingen jeg hadde på land ble tatt vekk. Så utpå høsten 2016 begynte det å butte imot, og jeg dro hjem med svære åpne sår, som viste seg å være helvetesild, forteller han ærlig.
Etter et års sykmelding ble han oppsagt, før han i 2017 gikk over på uføretrygd, 55 år gammel.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Få ut finger’n før de dør
Benzen
Der og da tenkte han ikke over at kreften hadde noe med jobben han så gjøre, men på et seminar ble han sittende og prate med en brannmann, som mente at de som jobbet på plattform var blitt eksponert for det kreftfremkallende stoffet benzen.
---
Benzen
- Benzen er et løsemiddel som finnes naturlig i råolje, bensin, petroleumsprodukter og i sigarettrøyk. Benzen er klassifisert som sikkert kreftfremkallende av WHO/IARC, og derfor ble grenseverdien for eksponering på jobb redusert betydelig i 2021.
- Benzen er en væske, et løsemiddel, som lett går over til gass. Man kan derfor puste inn denne gassen, eller væsken kan trenge gjennom huden ved søl.
- Både dyrestudier og befolkningsstudier viser at benzen er kreftfremkallende. Hos menneske er stoffet mest kjent for å forårsake leukemi, lymfomer og beinmargskreft.
- Benzen knyttes til stadig flere kreftformer. Nå peker en norsk studie på en mulig sammenheng mellom benzen og lungekreft.
- Benzen brukes på mange områder og i ulike produkter, og er derfor en risikofaktor for mange arbeidstakergrupper. Ansatte i oljeindustrien er spesielt utsatt.
---
Da begynte han å undersøke litt for egen del, og fant ut at det var flere kolleger, tidlig i 60-årene, som hadde dødd til kreft.
– Da ba jeg fastlegen om å bli utredet på nytt. Imellom tiden hadde jeg utarbeidet en liste over alle plattformer jeg hadde jobbet på, og hva slags type jobb jeg hadde, sier han.
Sammen med tre andre ble han utredet på St. Olavs hospital i Trondheim, og konklusjonen da ble at eksponeringen av benzen med stor sannsynlighet forårsaket kreften.
– I utredningen sto et at jeg med stor sannsynlighet var blitt eksponert for benzen, men at det ikke var bevis. Derfor fikk jeg avslag fra Nav, om at dette var yrkesskade, sier han.
Etter dette kom det nye retningslinjer vedrørende benzen, og i 2021 ble grenseverdien for hva som var farlig betydelig senket.
I prosessen med å få vurdert saken på nytt, så Lillehavn viktigheten av å ha et fagforbund i ryggen.
– Jeg fikk uvurderlig hjelp av Halvor Erikstein i SAFE (Et fagforbund for ansatte i energisektoren) i denne prosessen, skryter han.
Lillehavn søkte om gjenopptakelse hos Nav, og i januar i fjor fikk han godkjent at han hadde en yrkesrelatert sykdom.
Han forteller om en pionertid hvor HMS aldri var noe tema, og verneutstyret var hjelm, vernesko, og tynne hansker, hvor kjemikalier trakk rett igjennom.
– I pionertiden hadde vi utenlandske sjefer, da vi ikke hadde nok kompetanse selv. De var kun opptatt av «oppetid». Når de ropte på en mekaniker, var det bare å løpe, og utføre jobben, selv om det betød at vi ble tilgriset av olje og andre kjemikalier, sier han.
Han håper at ved å fortelle sin historie, at myndighetene nå få så mye input, at de får fortgang i utbetalingene.
– Myndighetene var flinke til å sørge for at oljerikdommen ble i Norge. Men når det gjaldt oljearbeidernes helse, har de vært altfor dårlige, sier han.
Kollapset på plattform
Da Dagsavisen snakker med Bjarne Kapstad står han på farten for å besøke sitt 14 dager gamle oldebarn, nummer to i rekken.
– Nå har jeg to oldebarn, det eldste på 14 måneder, i tillegg til flere barnebarn. Jeg ble far som 18 åring, og har hatt samme kona hele veien, en sier han stolt.
– Jeg håper på et langt liv, slik at jeg kan følge oldebarna opp, sier 69-åringen, som ble ufør allerede da han var 44.
Selv om årsaken til sykdommen er lik den til Hans Marwoll og Tord Lillehavn, har han et annet sykdomsbilde.
– Jeg har fått en alvorlig hjerneskade. Jeg har kognitiv svikt, og har problemer med å gå, forteller han.
Han begynte i «olja» i 1977, først som hjelpearbeider i seks måneder, deretter som kranmekaniker.
– Jeg reiste rundt fra plattform til plattform, og løste de fleste arbeidsoppgaver innen mitt felt, forteller Bjarne Kapstad.
I ettertid har han både fått hudkreft og prostatakreft, også mest sannsynlig som følge av oljejobben
Problemene hans begynte tidlig i 1987 med rennende nese og pusteproblemer.
– Jeg hadde høysnue som barn, og fikk allergitabletter. Noe jeg også fikk nå. Men det er lite pollen i desember, sier han med et smil.
Da han senere kollapset ute på plattform, skjønte han at noe var alvorlig galt.
– Jeg trodde først at det kom av et uhell jeg hadde hatt med en minigraver, som jeg fikk en hodeskade av. Det var det som gjorde meg ufør som 44-åring i 1999, sier han.
I likhet med Tord Lillehavn forteller han om det som var drømmejobben, men at det aldri var søkelys på HMS.
– Som Tord sier, så var verneutstyret hjelm, vernesko, briller, hansker og kjeledress. Brillene var ikke noe tess, de hele tiden ble tilgriset og hindret oss i å se. Hansker og kjeledress trakk til seg alt av kjemikalier og olje. Vi bruket sterke rensemidler for å rengjøre og vaske utstyr, og vi fikk mye av dette stoffet, som er «ren gift» på kroppen, forteller han.
Tapte i lagmannsretten
Flere år senere, kom han i kontakt med en lege i Bergen, som spurte om han var utsatt for løsemidler i jobben i Nordsjøen.
– Etter hvert fikk jeg en diagnose som sa at cocktail av en rekke produksjons-gasser, inkludert benzen var årsaken til hjerneskaden. Noe også Nav godtok. Deretter fikk jeg en mened-erstatning på 200.000 kroner, sier han.
Etter dette tok han saken for retten hvor han saksøkte Tryg Forsikring for 8,5 millioner kroner. Men tapte både i Tingretten og Gulating lagmannsrett.
– Jeg trodde vi hadde gode forsikringsordninger, men tok tydeligvis feil, sier han stille, og kikker ut i luften.
Nå er håpet at regjeringen får fortgang med kompensasjonsordningen.
– Hvor mye vi bør få er det ikke satt noen sum på. Men ut ifra advokaten som har regnet på dette, og ut ifra Navs regelverk, snakker vi rundt åtte millioner kroner, sier han.
Gjorde en stor innsats
Da forslaget til arbeids og sosialkomiteen var oppe til votering i stortinget 20. juni, sa arbeids- og sosialminister Tonje Brenna blant annet under diskusjonen.
«Jeg vil komme tilbake til Stortinget så snart saken er ferdig behandlet fra departementets side, i tråd med stortingsflertallets anmodning».
Uten å tidfeste dette.
Jeg vil komme tilbake til Stortinget så snart saken er ferdig behandlet fra departementets side, i tråd med stortingsflertallets anmodning.
— Tonje Brenna, (Ap), arbeids-og sosialminister
«For å utfylle ytterligere er det jo mange tiår siden disse menneskene gikk på jobb og ble skadd på den måten de har blitt, så utålmodigheten har jeg ingen problemer med å forstå. Når jeg svarer som jeg gjør, er det fordi jeg rett og slett mener at det ikke er helt beint fram hvordan dette skal løses», sa hun videre fra stortinget talerstol.
Arbeids- og sosialdepartementet har lest saken om, og kritikken fra Bjarne Kapstad og Tord Lillehavn, og statssekretær Per Olav Hopsø (Ap) skriver i en e-post til Dagsavisen at det ikke er noen tvil om at oljearbeiderne i pionértiden har gjort en stor innsats.
– Vi vet at det var et utfordrende arbeidsmiljø og at oljearbeidere fikk helseskader som følge av arbeidet i pionértiden, sier han til Dagsavisen.
– Jeg har forståelse for at det ønskes en rask konklusjon i saken. Regjeringen er opptatt av å gjennomgå dette på en grundig måte, og faktagrunnlaget i kommisjonens rapport er et viktig utgangspunkt for arbeidet. Vi vil komme tilbake til Stortinget så snart saken er ferdig behandlet fra departementets side, i tråd med stortingsflertallets anmodning, sier statssekretæren.
Les også: Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner
