I 2007 spurte Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (ALF) om helsetilstanden til 700 medlemmer som jobbet for Philips Petroleum i pionertiden i Nordsjøen. Over halvparten var uføretrygdet, noe de i snitt var blitt midt i 50-årene. 126 hadde fått kreft, og 136 var døde.
Likevel er det vanskelig å påvise en sammenheng mellom skadene og arbeidet på oljeplattformene, og mange av dem som har prøvd, har ikke fått yrkesskadeerstatning, ifølge Kreftforeningen.
Mange oljepionerer tar kontakt med Kreftforeningen gjennom rådgivningstjenesten og rettshjelpen deres, og generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, sier at det er forferdelig å se hvordan de har det.
Hun er opptatt av at de nå får den kompensasjonen de er lovet.
– Det har allerede gått halvannet år siden det ble anbefalt å gi dem kompensasjon for ødelagt helse. Fortsatt har ikke Stortinget satt av penger til det. Vi frykter at oljepionerene dør eller blir for syke før de får glede av erstatningen. Flere forteller i tillegg at de må selge bolig og andre eiendeler for å håndtere kostnader og behov som følge av deres yrkessykdom. Disse menneskene bruker sin siste levetid på å kjempe i systemet. Nå må staten gi dem den erstatningen de fortjener før det er for sent. Vi forventer at dette kommer inn i budsjettet for 2025, sier generalsekretæren til Dagsavisen.
Etter regjeringen ikke satte av midler i revidert nasjonalbudsjett, sa Stenstadvold Ross til Dagsavisen at hun var skuffet.
Vanskelig å si hvor mange som er rammet
– Hvor mange oljearbeidere har fått kreft, eller andre alvorlige sykdommer i jobben i «olja»?
– Det er vanskelig å si, for det finnes ingen fullstendig oversikt. Grunnen til at det er så vanskelig å vite sikkert, er fordi yrkesrelatert kreft ofte oppstår lang tid etter eksponering, noe som gjør det krevende å vite at det er jobben som er årsaken. Mange av de som kontakter oss har først nå forstått at kreftsykdommen de hadde for år tilbake kan være relatert til jobben, og de har derfor ikke tidligere vært i kontakt med NAV eller helsetjenesten om dette spørsmålet. Per nå har vi kun estimater fra Oslo Economics i oljepionerkommisjonens rapport, som spenner seg fra 250 personer til flere tusen. Ellers har vi kun antakelser fra oljepionerene selv om hvor mange de kjenner til som har blitt syke, samt de som enten har kontaktet oss eller fagforeninger med spørsmål om bistand. Det er også vanskelig å si hvor mange som har dødd, sier hun.
– Hva slags sykdommer har dere registrert hos oljearbeidere?
– Forskning fra Kreftregisteret har funnet at det er en overhyppighet hos oljearbeidere av kreftformene hudkreft, blod- og lymfekreft (inkludert beinmargskreft), mesoteliom/lungehinnekreft, lunge-, blære- og spiserørskreft. Det har også vært noe forskning fra Kreftregisteret som har sett en overhyppighet av prostatakreft og brystkreft. Av de oljepionerene vi har vært i kontakt med ser vi at mange sier de har fått blodkreft, beinmargskreft og blærekreft, men også andre nevnte kreftformer, sier hun.
Les også: Arbeids- og sosialkomiteen: Instruerer regjeringen om fortgang i erstatning til oljearbeidere
Utsatt i dag også
– Er oljearbeidere mer utsatt for kreft, også i dag?
– Ja, det er de. Vi vet at mange kreftfremkallende stoffer fremdeles er til stede i arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomhet i dag. Eksempler på slike stoffer er benzen, asbest, dieseleksos og formaldehyd. Senest i 2023 kom Havindustritilsynet (tidligere Petroleumstilsynet) med en ny rapport med kartlegging av kreftfremkallende kjemikalier i petroleumsbransjen. Konklusjonen i rapporten er at samtlige personellgrupper kan komme i befatning med kreftfremkallende stoffer, at det med unntak for benzen er begrenset grad av kontroll og overvåking av eksponering av stoffene, og at det er flere områder med behov for styrket innsats, sier Ingrid Stenstadvold Ross.
Hun sier at forskningen viser i tillegg mer og mer om hvordan kreftfremkallende stoffer kan være farlig for mennesker.
– Nyere studier viser for eksempel at benzen kan forårsake kreft hos mennesker ved lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt. Dette har medført at det i EU-systemet nylig har blitt foreslått å redusere grenseverdien for benzen i arbeidsmiljøet. I Havindustritilsynets kartlegging fra 2023 rapporterer under halvparten av selskapene at redusert grenseverdi har medført endringer i deres risikostyringssystem for benzen, sier hun.
– Med støtte fra blant andre Kreftforeningen holder Kreftregisteret på med et stort forskningsprosjekt for å undersøke sammenhengen mellom jobben i Nordsjøen og kreft. Gjennom den nyetablerte Heliport-kohorten har de også med nyere data, med ca. 83.000 offshorearbeidere som har vært på norske oljeplattformer mellom 1980 og 2020, sier generalsekretæren.
– I et stortingsvedtak 20. juni, ber stortinget regjeringen om å få en fortgang i utbetaling av kompensasjonsordningen. Har dere troen på at det kommer en løsning snart?
– Vi er glade for at det er flertall i komiteen på Stortinget om at regjeringen raskt finner en løsning på kompensasjonsordningen for oljepionerene. Samtidig er vi skuffet over at de fortsetter å bruke ord som «snarlig» uten å antyde hvor lang tid det vil ta. For oljepionerene teller hver dag og hver uke. Disse pengene skulle vært utbetalt for lenge siden, avslutter hun.
Forsker
Jo S. Stenehjem har doktorgrad på kreftrisiko blant offshore oljearbeidere, og leder en forskningsgruppe ved Kreftregisteret som arbeider med nye forskningsspørsmål i denne yrkesgruppen. Stenehjem er også involvert i andre prosjekter knyttet til yrkesrelatert kreft, inkludert de som omhandler asfaltarbeidere, nikkelarbeidere og brannmenn.
– Kreftregisteret har gjort to kartlegginger av offshore oljearbeidere. Den første i 1998 hvor cirka 28,000 personer inngikk og den andre nå nylig i 2022/2023 hvor cirka 83,000 personer inngikk, sier han til Dagsavisen.
– Problemet med å se på mindre utvalg, som ALF-undersøkelsen i 2007, er at de mangler kompletthet som igjen medfører manglende representativitet. Dette med manglende komplett gjelder for øvrig også Kreftregisterets 1998-undersøkelse, men den er større og vi har estimert at den inkluderer cirka 69 prosent av alle offshorearbeidere som var aktive på norsk sokkel mellom 1965 og 1998. Men i 1998-undersøkelsen mangler vi altså informasjon om de som var ansatt etter 1998. Det har vi imidlertid i den nye undersøkelsen fra 2022/2023 hvor vi har komplett yrkeshistorikk fra offshorearbeid for de fleste av de 83,000 for perioden 2000–2021, sier Stenehjem.
De arbeiderne som inngår i Kreftregisterets 1998-undersøkelse følges opp for kreftsykdom fra 1999 og fram til i dag.
– Men vi kan kun relatere kreftsykdom i denne perioden til arbeidsforhold mellom 1965 og 1998. De arbeiderne som inngår i Kreftregisterets 2022/2023-undersøkelse jobbet mellom 1980 og 2021, og kan følges opp for kreft fra 2000 og fram til i dag, men dette arbeidet har vi altså ikke begynt med enda, sier forskeren.
– Jeg vil presisere at selv om det er riktig at oljearbeidere er utsatt for kreftfremkallende stoffer i dag, så vet vi foreløpig ikke hvordan eksponering i arbeidsmiljøet i nyere tid (etter år 2000) har påvirket selve kreftforekomsten blant disse oljearbeidere. Det er dette vi ønsker å finne ut med Heliport-kohorten som har yrkeshistorikk også etter år 2000. Det er også viktig å presisere at oppfølgingen for kreftsykdom i Kreftregisteret følger en separat tidslinje, og at all kreftsykdom registreres i Kreftregisteret uavhengig av når man har jobbet, sier Jo. S. Stenehjem.
---
Yrkesrelatert kreft
- Kreftsykdommer er den viktigste årsaken til yrkesrelatert død i vestlige land.
- Nesten 1100 personer får kreft hvert år som følge av jobben.
- Olje-/offshorearbeiderne er særlig utsatt, sammen med blant andre brannfolk, feiere, bygg- og anlegg.
- Yrkesrelatert kreft tar lang tid fra eksponering til sykdomsdebut, men ved ekstremdoser kan man få en raskere sykdomsutvikling, eks. ved utblåsninger og ulykker.
- Nesten all yrkesrelatert kreft kunne vært unngått med gode rutiner for opplæring, kartlegging av risiko og riktig bruk av verneutstyr.
- Arbeidsgivere, arbeidstakere og fagmiljøet må jobbe sammen for å øke kunnskapen om kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen og hvordan man kan beskytte seg.
Kilde: Kreftforeningen
---
Les også: Benzen: Kreftfremkallende i 100 år
