Mímir Kristjánsson frykter de vil dø, før staten får bestemt seg.
Dagsavisen skrev nylig om oljepioneren Hans Marwolls historie. Etter 40 år i tjeneste for staten, sitter han igjen med uhelbredelig kreft etter å ha pustet inn Benzen og andre kjemiske stoffer på de plattformene han jobbet på.
For rundt 100 år siden kom mistanken om at stoffet kunne gi leukemi, men stoffet ble klassifisert som kreftfremkallende for mennesker først i 1979.
Høy pris
– Kreften går ikke an å kurere, så jeg skal dø av jobben jeg har gjort for oljeselskapene og staten. Det er prisen jeg betaler, sa han til Dagsavisen.
Historien til Hans Marwoll har opprørt Mímir Kristjánsson (R). Nå vil han ha fortgang i utbetalingen til Marwoll og de andre som er rammet på samme måte.
Mímir Kristjánsson sendte nylig et skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) om hvorfor de ikke følger opp anbefalingene fra rapporten som har vurdert en særskilt kompensasjonsordning for de såkalte oljepionerene. Ifølge rapporten lå det an til en kompensasjon for 400 oljearbeidere.
Min oppfordring til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) og regjeringen er enkel og klar. Få ut finger’n før de dør, eller er så syke at de ikke har glede av erstatningen.
— Mímir Kristjánsson (Rødt)
– Jeg ble opprørt over svaret, sier han, og viser til denne setningen fra svaret han fikk fra Tonje Brenna:
«Ut fra et likebehandlingsperspektiv må det vurderes nøye hvorfor denne gruppen eventuelt skal behandles på en annen måte enn andre, sammenlignbare grupper.»
– Altså eventuelt om vi skal ha en sånn ordning i det hele tatt. Og hvorfor, ikke hvordan. Jeg trodde dette bare var en formalitet etter rapportens konklusjon. Men ut ifra svaret, så virker det jo som de er i tvil om det i hele tatt blir noen kompensasjonsordning, sier Kristjánsson.
– Min oppfordring til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) og regjeringen er enkel og klar. Få ut finger’n før de dør, eller er så syke at de ikke har glede av erstatningen, sier Rødt-politikeren til Dagsavisen.
I sitt svar i saken om Hans Marwoll, svarte statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø (Ap), i Arbeids- og inkluderingsdepartementet slik:
– Regjeringen har vært opptatt av å gjennomgå saken om oljepionerene på en grundig måte. Vi har i det siste også møtt ulike organisasjoner som representerer oljearbeiderne, og som er opptatt av saken, skrev Skurdal Hopsø i en e-post til Dagsavisen.
– Vi vil så snart som mulig komme tilbake til Stortinget om saken, sa han.
Det har tatt tid å gå grundig inn i saken og jeg har i det siste møtt ulike organisasjoner som representerer oljearbeiderne.
— Per Olav Skurdal Hopsø (Ap), statssekretær
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har også sett hva Mímir Kristjánsson sier om behandlingen av oljepionerene, og statssekretær Skurdal Hopsø svarer nå slik:
– Det har tatt tid å gå grundig inn i saken og jeg har i det siste møtt ulike organisasjoner som representerer oljearbeiderne. Det er sterkt å høre historiene fra de om hvordan arbeidsforholdene kunne være. Mange av de var utsatt for store konsentrasjoner av ulike kjemikalier som benzen som vi i dag vet mer om konsekvensen av. Vi vil så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med saken, sier han til Dagsavisen nå.
– Oljearbeiderne i pionertiden gjorde en stor innsats og det er ingen tvil om at det var et utfordrende og krevende arbeidsmiljø, legger han til.
Les også: Lars lever med blodkreft: – Jeg taper penger på å være syk
Kronisk dårlige
Mímir Kristjánsson sier det er merkelig at regjeringen ikke følger opp rapporten fra 2022, som entydig gikk inn for erstatning til rundt 400 oljearbeidere.
– Staten Norge er kronisk dårlige til å ordne opp i slike ting. Først i 2013 ba de krigsseilerne om unnskyldning. Dette er Norge på sitt verste. Her skal ikke en yrkesskadd oljearbeider få en krone for mye, sier han ironisk
– Staten går ikke i minus på å ordne opp med en skikkelig behandling og erstatning til disse oljearbeiderne. Dette minner om Nordsjødykkerne, som satte livet på spill for Norge. Her har det vært tiår med rettsprosesser. Til tross for skiftende regjeringer har ikke Norge vært i stand til å rydde opp, sier stortingspolitikeren videre.
Han tror det er en frykt for at flere grupper skal komme ilende til, om Hans Marwoll og hans likesinnede får erstatning.
– Skal jeg gjette så er det uante krefter i Arbeids- og inkluderingsdepartementet som frykter at om disse får erstatning, så vil også mange andre, både norske og utenlandske kreve erstatning, sier Mímir Kristjánsson.
– Min jobb når som stortingspolitiker er bare å mase på. Her på Nord-Jæren, hvor mange av oljearbeiderne bor, er det bred politisk enighet om at staten må få på plass en erstatningsordning. Noe også en rekke ordførere i Rogaland, i brevs form til Tonje Brenna, har bedt om, sier han.
«Det er tid for å yte rettferdighet til de som gikk foran og gjorde oljeeventyret mulig for Norge. Den enkelte oljearbeider og dennes familie har i altfor lang tid vært de som har måttet bære ansvaret og konsekvensene av det norske oljeeventyret», står det i brevet som er gjengitt i Stavanger Aftenblad.
– Så jeg gjentar det jeg har sagt. Det haster. Folk vil dø, og være i graven før de får erstatning. Andre vil være så dårlige at de ikke har glede av pengene mens de lever. Så igjen. Få ut finger’n, sier Mímir Kristjánsson.
Les også: Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner
Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)
