– Det haster, sier Bjarne Kapstad stille.
– Bare i forrige uke døde tre av mine kolleger fra Nordsjøen. Det blir stadig færre av oss, sier han.
Etter å ha tapt søksmålet mot forsikringsselskapet både i Tingretten og i Gulating lagmannsrett, som mente han ikke fikk hjerneskade på grunn av oljejobben, anket han til Høyesterett, som ikke ville ta saken.
Bare i forrige uke døde tre av mine kolleger fra Nordsjøen på grunn av yrkesrelatert sykdom. Det blir stadig færre av oss,
— Bjarne Kapstad, tidligere oljearbeider
Likevel gir ikke Kapstad opp kampen, og har derfor tatt saken videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Det gjorde han for snart fire år siden. Han håper ikke bare at EMD vil behandle saken hans, men også at Norge kan komme på banen.
20. juni instruerte Stortinget regjeringen om en fortgang for å etablere en kompensasjonsordning for oljearbeidere fra pionertiden.
Denne uka har jurist Marius Reikerås sendt et brev til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) hvor han ber om fortgang i saken.
– Jeg føler at staten trenerer denne saken. De burde fulgt opp rapporten med en gang de fikk den på bordet. Ikke vente i flere år, sier Reikerås, som bistår Bjarne Kapstad.
– Jeg håper på et langt liv
Bjarne Kapstad er en av flere tidligere oljearbeidere som har fortalt sine historier til Dagsavisen den siste tiden. Flere hundre oljepionerer kjemper en kamp mot klokka for å få erstatning som staten har lovet dem. Tidligere har Hans Marwoll fortalt at han skal dø av jobben han har gjort for at Norge skal bli oljerike.
Kapstad har fått en alvorlig hjerneskade, har kognitiv svikt og problemer med å gå.
– Jeg håper på et langt liv, slik at jeg kan følge oldebarna opp, sier 69-åringen, som ble ufør allerede da han var 44 år gammel.
Han er ikke alene.
Hans Marwoll fortalte torsdag at han er lagt innpå Sarpsborg sykehus med lungebetennelse, og at han har måttet slutte med cellegiften han får for å behandle beinmargskreften, da det går ut over immunforsvaret hans.
– Trodde vi hadde gode forsikringsordninger
For Kapstads del kom han flere år senere, etter at han ble ufør, i kontakt med en lege i Bergen, som spurte om han var utsatt for løsemidler i jobben i Nordsjøen.
– Etter hvert fikk jeg en diagnose som sa at cocktail av en rekke produksjonsgasser, inkludert benzen, var årsaken til hjerneskaden. Noe også Nav etter hvert godtok. Jeg har fått 65.000 i mened-erstatning på grunn av yrkessykdom og kroner 200.000 kroner for å miste helsesertifikatet, sier han.
Etter dette tok han saken for retten hvor han saksøkte Tryg Forsikring for 8,5 millioner kroner. Men han tapte både i Tingretten og Gulating lagmannsrett.
– Jeg trodde vi hadde gode forsikringsordninger, men tok tydeligvis feil, har han sagt.
I 2014 fikk nordsjødykkerne, etter mange års kamp, erstatning for skadene de ble påført i oljeeventyrets spede begynnelse. I desember 2022 bestemte en regjeringsoppnevnt kommisjon at oljearbeidere i pionertiden, som var blitt utsatt for kjemikalier, kunne får alvorlige og varige helseskade.
Ifølge rapporten lå det an til en kompensasjon for 400 oljearbeidere. Men ennå har de ikke fått en eneste krone i erstatning.
Les også: Oljepionerer: – Stadig hører vi om arbeidskamerater som dør
Umoralsk
I september 2020 leverte Kapstad inn klagen til EMD. Fortsatt venter han på svar.
– Jeg har fulgt saken i mange år, og ble bedt om å fremme den for EMD etter at Høyesterett avviste å behandle hans gjenåpnings-begjæring i februar 2020, sier menneskerettighets-jurist Marius Reikerås til Dagsavisen.
Han arbeidet med de norske nordsjødykkernes sak mot staten fram til han mistet bevillingen i 2009. Han har også arbeidet mot det norske barnevernet i saker inn mot EMD.
Selv om klage er levert til EMD, kan det tar flere år før den blir behandlet, og eventuelt tas opp for domstolen.
– Dette handler om to saker. Det ene er tapene i Tingretten og i Gulating lagmannsrett, som er klaget inn for EMD. Det andre er saken, hvor staten skal betale ut en kompensasjon til rundt 400 oljearbeidere. Det vi håper på ved å klage inn for EMD, er at staten kan få fortgang i sin utbetaling, sier Reikerås.
Det vi håper på ved å klage inn for EMD, er at staten kan få fortgang i sin utbetaling.
— Marius Reikerås, menneskerettighets-jurist
I kjølvannet av at Norge 5. desember 2013 ble dømt i EMD i den såkalte nordsjødykkersaken, avsa Ministerkomiteen sin resolusjon, hvor de blant annet skriver:
«Ministerkomiteen minner om den ankemotpartens forpliktelse etter konvensjonens artikkel 46 nr. 1 til å rette seg etter alle rettskraftige dommer i saker der den har vært part, og at denne forpliktelsen, i tillegg til betaling av eventuelle beløp tilkjent av domstolen, innebærer at myndighetene i den ankemotstående stat vedtar tiltak der det er påkrevd:
«Individuelle tiltak for å få slutt på konstaterte krenkelser og slette konsekvensene av dem, for i størst mulig grad å oppnå restitutio in integrum (full erstatning). Generelle tiltak for å forhindre lignende krenkelser.»
– Når signalene fra Ministerkomiteen er så tydelige, «generelle tiltak for å forhindre lignende krenkelser.» er jeg både skuffet og overrasket over at staten trenerer erstatningsutbetalingene til de gjenlevende som altså stadig dør ut, sier Reikerås.
---
Fakta om Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD)
- Opprettet i 1959 for å påse at Europarådets medlemsstater overholder sine forpliktelser i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950.
- Består av en dommer fra hvert av Europarådets 47 medlemsland.
- Høyeste ankeinstans for innbyggerne i de land domstolen dekker. Har i en rekke tilfeller overprøvd nasjonale domstoler, som Høyesterett i Norge. Kan motta klager fra stater og individer, grupper og organisasjoner som er uavhengige av staten.
Kilde: NTB
---
– Respekterer ikke krenkelsene
Reikerås har tatt Bjarne Kapstads sak inn for EMD, men det er også en sak på vegne av alle de andre som venter på kompensasjon fra staten.
– Bjarne er piloten, men hva som eventuelt vil skje i EMD er relevant for de andre også. Vi har sett det i de andre sakene som har vært for EMD. Norge respekterer ikke dommene deres, og de respekterer ikke de krenkelsene som er begått, blant annet overfor oljearbeiderne, sier Reikerås.
I brevet han sendte til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) denne uka, ber han om fortgang.
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, følge opp konklusjonene fra NOU 2022:19, slik at den anbefalte kompensasjonsordningen for dem som ble utsatt for kjemikalier i oljeindustrienes tidlige periode, kan etableres. Likevel skriver vi slutten av juli måned, og fortsatt har ikke regjeringen løftet en finger for å igangsette utbetalingene».
«Bjarne Kapstad, som har stått helt i fremste linje for å kjempe oljearbeidernes sak i årevis, gir et særdeles dystert bilde over situasjonen. Jeg traff han i Stavanger i forrige uke, og han kunne fortelle meg at tre oljearbeidere hadde falt fra i sommer. Saken har klare fellestrekk med saken til nordsjødykkerne, og som regjeringen husker ble den norske stat der dømt i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen for krenkelser av EMK Artikkel 8 den 5. desember 2013. Også i den saken, var det Arbeids- og inkluderingsdepartementet som hadde det konstitusjonelle ansvaret», skriver han i brevet til Brenna, som Dagsavisen har fått tilgang til.
Nå håper både Kapstad og de mange andre oljearbeiderne at de snart får det de er lovet.
– Denne saken plager meg daglig. Både overfor tapene i retten og at vi ikke får det vi skal av regjeringen. For som jeg har sagt flere ganger før: Vi har ikke tid til å vente, avslutter Kapstad.
Les også: – Kreften går ikke an å kurere, så jeg skal dø av jobben jeg har gjort for oljeselskapene og staten
Ingen tvil
Dagsavisen har sendt saken til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og bedt om en kommentar fra statsråd Tonje Brenna (Ap). I hennes sted svarer statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø.
– Det er ingen tvil om at oljearbeiderne i pionertiden har gjort en stor innsats. Vi vet at det var et utfordrende arbeidsmiljø og at oljearbeidere fikk helseskader som følge av arbeidet i pionertiden, skriver han i en e-post til Dagsavisen.
– Jeg har forståelse for at det ønskes en rask konklusjon i saken. Regjeringen vil i tråd med anmodningen fra stortingsflertallet følge opp saken og komme tilbake til Stortinget så snart saken er ferdig behandlet fra departementets side, sier han videre.
Les også: – Disse menneskene bruker sin siste levetid på å kjempe i systemet
Tapte i to instanser
Bjarne Kapstads sak mot forsikringsselskapet har altså blitt behandlet i både tingretten og lagmannsretten. Retten trodde ikke at skaden hans var av jobben i Nordsjøen.
For Kapstad handler ikke det å eventuelt vinne fram i EMD om ekstra erstatning, selv om han også vil ha tilbake pengene han sier han har tapt på grunn av dette.
Det Kapstad og Reikerås mener er feil i sakene som har blitt behandlet i retten, er at Stamis (Statens arbeidsmiljøinstitutt) ansatte ble benyttet som partsoppnevnt sakkyndig for forsikringsselskapet.
Tidligere kom STAMI med en spesialisterklæring hvor det ble åpnet for at Kapstad hadde fått hjerneskade som følge av den kjemiske eksponeringen han var blitt utsatt for på Ekofisk på 80- og 90-tallet. Men i lagmannsretten sa Stamis ekspert at de ikke lenger trodde på at det var snakk om en slik skade, skrev Stavanger Aftenblad under rettssaken i 2018.
Etter dette ble Kapstad utredet av STAMI på nytt. De kom da fram til at de tidligere vurderingene står seg godt, ifølge et brev fra STAMI til Kapstad advokat.
STAMI har fått lese saken, men skriver i en e-post til Dagsavisen at de ikke har noen kommentarer.
Les også: Hva er arven etter Biden? Her er løftene han har oppfylt
