Nyheter

– Har aldri sett en hel fisk

– Mange barn har aldri sett en hel fisk før. For dem er sammenhengen mellom en fisk og filetene i kjøledisken veldig abstrakt.

Det sier Eivind Løvdal, leder for Stiftelsen Geitmyra matkultursenter for barn i Oslo.

Nå er denne stiftelsen blant de mange som støtter Nasjonalforeningen for folkehelsen i at mat og helsefaget i skolen, må styrkes.

«Skal vi bidra til at neste generasjon skal kunne ta bedre vare på egen helse, må vi gi dem kunnskap», skriver Nasjonalforeningen for folkehelsen i et brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Også organisasjonen Mat og helse i skolen, er opptatt av å heve kunnskapsnivået.

Elevene vi møter har generelt mindre matlagingskunnskaper enn for 10-15 år siden, sier Eli Kristin Aadland, leder i Mat og helse i skolen.

Som fagpersoner observerer vi hva mange unge kjøper av matvarer – som mye ferdigmat, energidrikker, lite frukt og grønnsaker og lite råvarer, påpeker hun.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

Et fåtall som lærer

«Mat og helse er et sentralt fag for å utvikle forståelse av sammenhenger mellom kosthold og helse», skriver Utdanningsdirektoratet på sine nettsider.

«I mat og helse skal elevene lære å planlegge og lage mat og oppleve måltider sammen med andre.»

«Mat og helse skal bidra til å fremme folkehelsen, matgleden og interessen for mangfoldet av matvarer og måltidsskikker i samfunnet», skriver Utdanningsdirektoratet også.

Slik Eivind Løvdal opplever det, er vi fortsatt et stykke unna en slik virkelighet.

Alle vet i grove trekk hva som er sunt og usunt. Man trenger ikke lære barn at brokkoli er sunnere enn potetgull. Det de derimot ikke vet, er hvordan de lager mat som er god for dem, sier Løvdal.

Og dette går helt på tvers av sosiokulturell bakgrunn. Det er bare et fåtall barn som lærer å lage råvarebasert mat hjemme, fortsetter han.

Vi ser også at måltidssituasjonen er uvant for mange – altså å sitte sammen å spise uten å gjøre andre aktiviteter samtidig. Dette ser vi på som livsmestring, som er et viktig mål i skolens læreplan.

På Geitmyra har de hatt skoleundervisning i mat og helsefaget i 12 år.

I år får cirka 7.000 elever undervisning i dette faget hos oss. Der lærer de å lage sunn, god mat i tråd med Helsedirektoratets kostråd og læreplanen. Vi beiner ut kjøtt, fileterer fisk, røyker rogn, lager yoghurt fra bunnen og mye annet.

Elevene elsker å lage mat, og de spiser mye mer når de har laget maten selv. De har ingen problemer med å lage gode retter når de er på kjøkkenet, men de må lære dette et sted, påpeker Løvdal.

Det er en utfordring at flere barn enn tidligere har en negativ oppfatning om mange matvarer, og ikke vil smake, ifølge Eli Kristin Aadland, leder i Mat og helse i skolen.

Les også: Halvparten av nordmenns matkurv kan gi økte helserisikoer

– Ta vare på seg selv

Hovedpoenget her er at barn ikke lærer å ta vare på seg selv gjennom hva de spiser, hvis de ikke lærer det på skolen, fortsetter Løvdal.

– Dette har store folkehelsemessige konsekvenser som man for eksempel ser på overvektsstatistikkene.

Disse statistikkene er også noe Nasjonalforeningen for folkehelsen er opptatt av.

7 av 10 voksne har overvekt eller fedme. Usunt kosthold er en viktig medvirkende årsak til sykdom og for tidlig død, konstaterer foreningen overfor Dagsavisen.

I brevet som nå er sendt kunnskapsministeren med kopi til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og mat- og landbruksminister Geir Pollestad (Sp), bes det derfor om blant annet følgende:

  • Mer penger til utdanning og videreutdanning av lærere i mat og helsefaget.
  • Innføring av ny støtteordning til innkjøp av flere typer råvarer til undervisningen.
  • Krav om at alle nye skolebygg skal ha et godt arbeidsområde for mat og helse-undervisningen.
  • En økning av timeantallet viet til dette, for eksempel ved krav om mer samarbeid mellom mat og helsefaget og andre fag, som matematikk og naturfag.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

– Vil ikke smake

For å bli god må man trene, påpeker Eli Kristin Aadland, leder i Mat og helse i skolen.

Det er vanskelig innenfor faget mat og helse nå, som kun har 197 klokketimer fordelt gjennom hele grunnskolen, og er skolens aller minste fag. Til sammenligning har skolens nest minste fag – musikk, 367 klokketimer.

Norsk og matematikk er fag som stiller i en helt annen klasse, med henholdsvis 1.770 timer og 1.200 timer.

Har dere opplevd at barn og unge ikke klarer å lage selv de «enkleste» matretter?

Elever klarer å lage mye mat når de får mulighet til det, og de vil gjerne. De fleste elever liker faget mat og helse, både fordi det er praktisk og bidrar til høy trivsel, svarer Aadland.

Men…

Det er en utfordring at budsjettet for innkjøp av råvarer på ganske mange skoler begrenser dette. Det er også en utfordring at flere barn enn tidligere har en negativ oppfatning om mange matvarer, og ikke vil smake.

En tredje utfordring er at mange av lærerne som underviser i mat og helse, ikke har fagspesifikk kompetanse i faget, tilføyer Aadland.

Dermed har de ikke mulighet til å utnytte de mulighetene faget gir.

De andre som støtter kravene til Nasjonalforeningen for folkehelsen om å satse mer på mat og helsefaget, er Kost- og ernæringsforbundet, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Unge kokker, Folkelig, Sunne kommuner, Sps stortingspolitiker Kathrine Kleveland og mat- og helselærer Espen Skarholdt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet

Les intervju med Aps Martin Kolberg: Hvorfor stemmer ikke folk på oss?

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)

Mer fra Dagsavisen