– Hør her, sier Martin Kolberg inntrengende i telefonen.
Det tunge alvoret i Kolbergs stemme tyder på at han har en svært viktig beskjed å komme med til Dagsavisen. Det er som om han vil komme med en kraftig advarsel til alt folket. Ja, kanskje skal han melde fra om at sosialdemokratiet og venstresida er inne i en skjebnetid, og at nå må noe gjøres foran skjebnevalget i 2025?
– Altså, når dere kommer hit opp til Tranby i Lier, så vær forberedt, sier Kolberg saklig.
– Det er for det første veldig, veldig glatt her. Det er også mye snø. Enorme mengder med snø. Ja, du vil bli overrasket over hvor mye snø det er. Så når dere nærmer dere huset mitt, så vær så snill å ringe først. Da vil jeg komme med en rekke kommandoer om hvor dere kan parkere. Skal vi si det sånn?
Lattersalvene i 2007
Dagsavisen svinger lydig ned mot Martin Kolbergs hjem med stemmen hans på øret. Etter noen instruksjoner finner vi huset hans. Der står den tidligere så mektige partisekretæren utenfor og venter på oss i oppkjørselen, ganske riktig omgitt av svære snøfonner og høye brøytekanter.
I dette huset i Tranby i Lier har han og kona Aud bodd siden 1986, året da statsminister Gro Harlem Brundtland kom med sin kvinneregjering. Et tiår senere skulle Kolberg bli hennes statssekretær, og et drøyt tiår etter der igjen, mens han fortsatt var partisekretær, skulle han fortelle lattermilde historier om henne på NRKs «Nytt på nytt» sammen med Dagsavisens nå avdøde redaktør Arne Strand. Lattersalvene som de to fikk i stand den kvelden i 2007, følger Kolberg ennå. Når han nå, tre år etter han pensjonerte seg fra Stortinget, holder foredrag eller deltar på partimøter rundt om i landet, kommer det fortsatt folk bort til ham og sier: «Å, jeg så deg på Nytt på nytt, det var bare SÅ morsomt!».
[ – Jeg satt ved sandkassen og drakk martini ]
50 års i Aps tjeneste
Men det er ikke på grunn av Gro eller gamle lattersalver Dagsavisen tar turen til Martin Kolbergs hus i Lier midt i denne snøvinteren 2024. Vi kom hit fordi nettopp 2024 ser ut til å bli et helt spesielt år i Martin Kolbergs liv.
Når dette intervjuet leses på papir, lørdag den 24. februar, fyller han 75 år. I den forbindelse har han et helt spesifikt, politisk bursdagsønske, som vi skal komme tilbake til, samtidig som han så definitivt vil gi sitt bidrag til Dagsavisens pågående intervjuserie «Veien videre for venstresida».
---
Veien videre for venstresida
- Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
- Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden.
- «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
- Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?
- Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.
---
Denne vinteren er det også 50 år siden Kolberg begynte sitt arbeidsliv i Arbeiderpartiets tjeneste, som organisasjonssekretær på Youngstorget. Til sommeren skal han dessuten feire sine 50 år med kona Aud. Hun venter inne i stua med kaffe og sine berømte lefser med sukker, kanel, brunost og rosiner.
Men før vi kommer så langt, stopper Martin Kolberg oss midt i den glatte oppkjørselen. Han konstaterer først at akkurat her oppe på kanten av Lierdalen har han bodd i 38 år. Men så går han en god del lenger tilbake i tid. Han peker mot den andre siden av den vinterkledde dalen der nede, og sier:
– For 10.000 år siden var Tyrifjorden saltvann.
Han tar en liten, høytidelig pause.
– Strandlinja for havet var helt oppe ved Hønefoss. Så kom siste istid og presset havet tilbake og la igjen morenerygger gjennom dette dalføret som heter Lierdalen, som går fra nord til sør. Det er derfor det er så fruktbart her i Lier. Jeg er født der borte, like under åsen der, på et sted som heter Egge. Den skauen du ser bakom der, heter Finnemarka, forteller Kolberg, og forklarer at der lå den vestligste boplassen for skogsfolket fra Finland som innvandret til Østlandet på 1600-tallet.
De kom med det som ble kalt svedjebruk:
– De brant ned skauen, og dyrka korn i asken ved et vann som heter Glitre, sier han.
[ – Dette er den største pensjonsfella ]
15 år og LO-medlem
Ved Glitre vokste hans mormor Othilie opp, også hun av finsk slekt. Hennes datter Ruth, alltid kalt «Rutta», møtte landarbeideren Kjell før krigen og ble gift med ham. 24. februar 1949, på Ruttas far Martins fødselsdag, fikk de en sønn. Han ble oppkalt etter sin morfar Martin, men også sin farfar Arvid. «Det skulle være likt», skriver forfatteren Hege Ulstein i sin biografi om Martin Kolberg, «Tillitsmannen», som mange nå har lest på nytt, inspirert av NRK-serien «Makta». «Helt fra fødselen av hadde Martin Arvid Kolberg med seg familiehistorien, konkret manifestert i sitt eget navn. Og prinsippet om det aller viktigste: Rettferdighet», skriver Ulstein, og forteller videre om Kolbergs oppvekst i en arbeiderklassefamilie i Einar Gerhardsens Etterkrigs-Norge. Kolberg ble arbeider og LO-medlem allerede som 15-åring.
Han ble kommunestyremedlem for Ap i Lier som 22-åring, der han begynte sin livslange reise mot partitoppen. Han ville ikke vært foruten en eneste dag i partiet. Oppturer, nedturer, seire og nederlag – alt skal med, mener han.
Tapt tillit
Ulsteins bok kom ut høsten 2021, like etter stortingsvalget der venstresida hadde sikret seg hele 100 mandater i Stortinget. Ap fikk i det minste 26,3 prosent av stemmene, og kunne sammen med Sp danne regjering. Men det ble jo aldri noen rødgrønn flertallsregjering med SV, slik Kolberg og mange velgere på venstresida egentlig ønsket seg.
– Mange på venstresida fikk jo ikke den regjeringen de stemte på?
– Det er etter mitt skjønn den viktigste grunnen til denne tillitssvikten vi opplever nå, der meningsmålingene nærmest permanent viser Arbeiderpartiet under 20 prosent. For da ble det ikke den politikken man egentlig ville ha, sier Kolberg, og blir mer hissig i stemmen:
– Men når vi nå ikke får den tilslutningen vi mener vi har krav på, så er det jo fordi vi ikke oppfyller det som var deres tanke om hva som skulle bli alternativet til Solberg-regjeringen. Velgerne leverte jo hundre mandater i det norske Stortinget ved siste stortingsvalg! HUNDRE mandater! Og sa, «vær så god»!
[ Går ikke på ski: Føler seg utestengt fra Marka ]
Han roer seg, og sier:
– Politikk er bare ikke saker. Politikken er nemlig noe veldig fint, det er menneskenes forståelse av tillit og identitet. Den tilliten må ha gått tapt på veien, sier Kolberg, og advarer igjen:
– Nå kommer et langt resonnement.
– Ny, politisk dynamikk
Han har satt seg godt til rette i sofaen hjemme i stua, kona Aud sitter i godstolen og strikker, og i hyllene står bilder av barn og barnebarn. Der står også tidligere Ap-leder Thorbjørn Jagland og kona Hannes bryllupsbilde. Der kan man hans gamle venn og forlover Martin Kolberg bakgrunnen, sammen med kona Aud.
De to barndomsvennene har fortsatt lite personlig kontakt, etter bruddet i 1996 som kom fordi Jagland ikke lot Kolberg beholde jobben som stabssjef på Statsministerens kontor (SMK). I 2001 ble han partisekretær i Arbeiderpartiet, og under lederstriden mellom Jagland og Jens Stoltenberg gikk Kolberg over til Stoltenbergs side. I sin partisekretærperiode ble han sentral i arbeidet med å bygge den nye rødgrønne koalisjonen mellom Ap, SV og Sp. Ap var også den gangen helt på knærne. I stortingsvalget i 2001 fikk de bare 24,3 prosent av stemmene. Men da det skadeskutte partiet slo seg sammen med SV og Sp og gikk til valg i 2005 på en rødgrønn flertallsregjering, ble det åtte år med regjeringsmakt.
– Jeg spør: Hva hadde skjedd hvis vi ikke hadde skapt en ny, politisk dynamikk den gangen? Hadde Jens Stoltenberg da vært statsminister i Norge i åtte år? Det tror ikke jeg, sier Kolberg.
[ Mobbing ødela livet til Kathrine ]
Skapt av sosialdemokratiet
Nå kommer visst det lange resonnementet, som begynner uventet poetisk:
– Jeg mener at Arbeiderpartiet er et vakkert politisk parti, sier Kolberg.
– Og jeg mener at det er politisk riktig, men også intellektuelt sant, at det er sosialdemokratiet som har skapt det Norge vi kjenner i dag. Befolkningen har vært arbeidsom og stilt opp, men samfunnsarkitekturen er skapt av norsk sosialdemokrati, sier han.
– Det handler om politikken, representert ved Det norske Arbeiderparti, men det handler også om LO og fagbevegelsen. Det er samarbeidet mellom fagbevegelsen og Det norske Arbeiderparti som har gjort kraften sterk nok til å kunne skape et likhetssamfunn, som selv høyresida langt på vei er nødt til å administrere og akseptere. Når høyresida styrer, når Erna Solberg styrer, så styrer hun egentlig på en sosialdemokratisk modell. Og det er selvfølgelig i seg sjøl en stor seier hvis du ser historien i et lengre perspektiv. Og da melder det seg et stort dilemma og en stor utfordring: Hva er da grunnen til at det går så dårlig med oss? Når jeg med en så sterk overbevisning sier at dette er et godt samfunn: Hvorfor stemmer ikke da folk på oss?
[ Sarromaa: – Jeg har vært mye redd på jobb ]
– Entusiasme og kraft
Kolberg, som når han skal understreke et poeng litt ekstra, tydelig tyr til det gamle partinavnet «Det norske Arbeiderparti», konstaterer at det er det ene store spørsmålet nå for venstresida.
– Og det andre store spørsmålet som vi må stille oss, er: Hva skal til for å hindre at høyresida i politikken overtar samfunnsansvaret helt og fullt ved å vinne stortingsvalget i 2025? Det som noen sier nå, er: «De stemmer ikke på oss lenger, for nå har folk fått det så bra at de tenker at fellesskapssamfunnet ikke trengs på samme måte som før». Jeg vil advare kraftig mot denne analysen. Altså, jeg advarer med alt det jeg klarer å levere av entusiasme og kraft, sier den gamle partisekretæren, og ser intenst på oss der fra sofaen.
– Fordi, vi mener jo at dette er vårt samfunn. Og vi mener jo at folk skal ha det bra. Det er jo det vi har stått for fra før krigen, og i særdeleshet etter 2. verdenskrig. Men vi kan ikke holde oss med analyser som går ut på at når vår målsetting blir oppfylt, så blir folk høyrefolk?! Det ligger en fundamental resignasjon i den analysen som jeg mener vi øyeblikkelig må ha vekk!
Han legger til:
– Samtidig kjenner jeg Youngstorgets vesen, Youngstorget som politisk institusjon, og jeg tror faktisk dette er ganske menneskelig, men politisk farlig: Når du først har vært stor veldig lenge, så er det så veldig vanskelig å forstå og akseptere at du ikke er det lenger. Det er her du må vise fram ydmykhet. Vi er ikke i posisjon lenger til å kunne sette oss på vår høye hest. Og vi må ikke under noen omstendighet mene at folk ikke skjønner sitt eget beste. For hør, alle politiske partier får den tilslutningen de fortjener. Du kan ikke begynne å mene at folk stemmer annerledes enn det du ønsker deg fordi ikke skjønner sitt eget beste. Da torpederer du demokratiet, og du bringer deg sjøl ut på ville veier.
[ Nav-forskere peker på en hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge ]
Identitetskrise
Nå slår Kolberg fast at venstresida, denne vintervåren 2024, må gjøre noe. Fort.
– Det må alltid være vår oppgave å samle venstresida. Arbeiderpartiet har tidligere vært stort aleine. Men er vi ikke det, så er det vår oppgave å ta ansvar for å samle venstresida. Velgerne leverte 100 mandater i 2021. Tanken var at du skulle få en sterk venstreside med en identitet og legitimitet som kunne stå der som en påla mot høyresamfunnet. Det har vi ikke fått, sånn som det nå har blitt. Og det skaper en identitetskrise for venstresida. Og jeg vet at dette er et voldsomt uttrykk, jeg vet det, men vi lever nå i en nådetid, mener han.
– Aps historiske rolle er å skape grunnlag for samarbeid med fagbevegelsen. Jeg gjentar mitt postulat fra tidligere: «Uten fagbevegelsen er vi intet». Også derfor er det Aps ansvar å ta initiativ til en flertallsregjering, slik fagbevegelsen nå ber om, sier Kolberg.
– Jeg hører stemmer som sier: «Jo da, vi kan kanskje gå til valg på en flertallsregjering i 2025, men vi får det ikke til nå». Men tror noen at dette vil ha stor autoritet i 2025 når vi ikke har klart det til nå, med 100 mandater i ryggen? Derfor må dette skje nå, så raskt som mulig og på egnet måte. Dette må partiets ledelse og sentralstyre ta ansvar for.
– Du mener dette haster?
– Det haster veldig! Og hvis jeg kan få uttrykke et bursdagsønske, så har jeg egentlig bare ett: At partiets ledelse og sentralstyre stiller seg i spissen for dette. Hvis vi ikke gjør dette, hvordan skal vi da greie å skape tilslutning foran 2025? Hvordan skal vi da hindre at høyrekreftene igjen slipper til? For dette ikke en politisk situasjon som «går over» når rentene begynner å gå ned, sier Kolberg.
– Vi i Arbeiderpartiet bare må forstå at vi ikke er store lenger. Før kunne det gå over, vi greide å komme tilbake, flere ganger. Men det går ikke nå. Nå er vi i en enda mer presset situasjon enn i 2001. Når du ligger permanent under 20 prosent i oppslutning, så kan du ikke lene deg på at dette bare kommer til å gå over. Valgresultatet ved siste kommunevalg på 21, 6 prosent roper jo på ydmykhet.
– Men Senterpartiet ville jo ikke gå i regjering med SV i 2021, og det vil de ikke nå heller?
– Dette vet mine venner i Senterpartiet at jeg sier i kjærlighet til dem: Jeg synes det er strålende å ha vært med på å bygge tillitsforhold til Senterpartiet. De er ikke et sosialdemokratisk parti, men de tilhører sentrum- og venstrepartiene. Deres politiske oppdrag er ivareta et desentralisert Norge. Trygve Slagsvold Vedums mantra før siste stortingsvalg var jo å si nei til all sentralisering. Hvordan skal det gå hvis Høyre og Frp får flertall på Stortinget? Det er det store spørsmålet. Det må mine venner i Senterpartiet sette seg ned og tenke igjennom, mener Kolberg.
– Bør vise ydmykhet
Men det er mer Kolberg mener Senterpartiet bør tenke igjennom.
– Som: Hva skal til for å hindre den utviklingen vi har i andre land, hvor internasjonale pengefond overtar eierskap og styringen av landbruket – altså at familielandbruket, som er bærebjelken i norsk landbruk, går dukken? For odelsloven, som er den lovmessige strukturen som holder denne skansen oppe i Norge, vil falle. Den vil falle! Hvem skal hindre det? Hvem skal hindre at importvernet bli betydelig svekket, hvis høyresida får flertall? Det må Sp tenke igjennom, sier Kolberg.
– De må også tenke på: Kommer vi til å få et godt valg, slik situasjonen er nå? Det ser jo ikke sånn ut! sier han, og sikter til at også Senterpartiet gjør det dårlig på meningsmålingene. Men han mener at også SV, som i øyeblikket gjør det bra på målingene, bør vise ydmykhet, og ta ansvar for venstresidas situasjon.
– For hva skjer med deres politiske situasjon hvis det blir et stort høyreflertall i 2025? Du kan jo sole deg i at du har 11–12 prosent, men du må også tenke igjennom at framtidens Norge ikke kommer til å bli sosialdemokratisk styrt hvis ikke Arbeiderpartiet er stort nok. Det hjelper ikke om de får 12 prosent i stortingsvalget hvis Arbeiderpartiet får 19. Da går ikke dette, sier han.
– Det ble bråk i Trondheim Ap, men partilaget Nidaros har i alle fall sikret solid medlemsvekst i Ap. Hva er din kommentar til denne saken?
– Jeg ser på meg selv som en partibygger, og ønsker alle nye medlemmer velkommen i Arbeiderpartiet. Men flertallsmakt må brukes med forsiktighet. Reell respekt for mindretallet er av stor verdi for demokratiet i Arbeiderpartiet, sier Kolberg.
– Dette er jo Karl Marx
Kolberg trekker også igjen fram fagbevegelsen – kanskje ikke så unaturlig for en mann som alltid blir sitert på sitt mantra: «Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen».
– Vi har ikke fått de fagorganiserte og arbeidstakere i Norge til å forstå hvor kampen egentlig står, sier han.
– For det er ikke slik at samfunnskampen og klassekampen tilhører historien. Den sosialdemokratiske samfunnsforståelsen bygger på at samfunnskampen alltid foregår. Det som jo utvikler seg i hele Europa, og som også truer oss, er at høyresiden forsøker å redusere den eneste kapitalen arbeidsfolk egentlig har, og det er verdien av sin arbeidskraft. Altså, dette er jo Karl Marx, motsetningen mellom arbeid og kapital! sier Kolberg.
– Det var dette dilemmaet som også Einar Gerhardsen snakket om: «Vi aksepterte kapitalismen, men vi aksepterte ikke at ikke at arbeidsfolk skal få sitt. Og vi skal ikke ha fattigdom i Norge». Presset på lønninger, og høyresidens notoriske undergraving av fagbevegelsens juridiske posisjoner, arbeidsmiljølov og alt dette, det er et eksempel på hva de driver med. Og jeg berømmer regjeringen for alt det de har gjort innenfor dette feltet. Jeg berømmer også regjeringen for styrking av velferdsstaten, sier Kolberg, og kommer på ett av kjernespørsmålene i Dagsavisens serie «Veien videre for venstresida».
– Jeg ser der spør i disse intervjuene dere har hatt, «hva er venstresidas neste store prosjekt?» Ja, jeg vet hva som er prosjektet: Det er å opprettholde velferdsstaten! Det er ikke noen selvfølge, det, hvis noen innbiller seg det? spør han retorisk.
– For hva ligger i potten? Jo, det er Martin Kolbergs sjelefred, det er fanken så klart, og Arbeiderpartiets politiske størrelse. Men det viktigste som ligger i potten, er velferdsstaten. Velferdsstaten, og det desentraliserte Norge.
Bratteli – og Mímir
Nå minner Kolberg også om tidligere statsminister Trygve Brattelis ord: «Du skal alltid slåss mot høyresida».
– Du kan ikke akseptere analysen om at folk er blitt høyrefolk fordi de har fått det for bra. Da kan vi jo pakke snippesken, da! For vi skal da ikke gjøre et forsøk på bare å ha som ambisjon å administrere samfunnet stadig mer på høyresidas premiss. Men det er klart, vi må her må være villige til å ta kampen mot høyresidas samfunnsforståelse med blanke våpen, og med stor selvtillit, sier han.
– Vi må med alle kjente virkemidler bekjempe ulikhetsutviklingen og fattigdom. Det er ikke så vanskelig, hvis du skrur på det sosialdemokratiske kompasset. Jeg støtter arbeidslinja, men arbeidslinja skal ikke være en linje inn i fattigdom. Det er forskjell på det. Det er en ting vi bør gjøre først, og da står særlig Nav i frontlinja: Det må bli tydeligere at de som trenger disse tjenestene, må bli møtt med tillit, og ikke mistillit. Der må jeg påberope meg Haakon Lie, som sa: «Om vi ikke forsvarer de som sitter nederst bordet, forsvarer vi ingen». Men for å komme ut av hele denne situasjonen, så må man skape en ny politisk dynamikk. Vi kan ikke, vi kan ikke, altså … jeg har nesten ikke lyst til dette! sier Kolberg plutselig, og ler godt der i sofaen.
Det viser seg at han, etter å ha sitert Gerhardsen, Bratteli og Lie, nå plutselig har fått en trang til å sitere Rødts høyst nålevende sosialpolitiske talsperson, Mímir Kristjánsson.
Kolberg vegrer seg tydelig for dette.
– Men det får stå sin prøve! Jeg vil si som han i Rødt, Mímir Kristjánsson, i et intervju i Dagsavisen: «Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet».
Nå knegger Martin Kolberg godt der i sofaen i Lier. Ja, det er nesten en lattersalve på Nytt på nytt-nivå.
---
Martin Kolberg
- Martin Arvid Kolberg ble født i Lier i Buskerud 24. februar 1949, og vokste opp samme sted.
- Han begynte å jobbe som 15-åring, og ble samtidig LO-medlem.
- Bakgrunn fra kommunestyret i Lier og ulike verv og stillinger i AUF.
- Ansatt som organisasjonssekretær i Arbeiderpartiet på Youngstorget i årene 1973–1977 og 1981–1986.
- Fra 1986–1992 var han kontorsjef samme sted.
- Statssekretær for Gro Harlem Brundtland på Statsministerens kontor (SMK) 1995-1996, statssekretær i Forsvarsdepartementet 1996–1997.
- Partisekretær i Arbeiderpartiet 2001–2009.
- Stortingsrepresentant fra 2009-2021, der han tilbrakte de første to periodene i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den siste i utenriks- og forsvarskomiteen.
- Fyller 75 år 24. februar 2024.
---
