Dyrt i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 i året

Renteøkning, høye strømpriser og generell prisgalopp har preget – og preger fortsatt – hverdagen. Blant annet gjør de kraftige renteøkningene fra Norges Bank at stadig flere nå sliter med å betale renter og avdrag på sine boliglån, noe som bekymrer inkassoselskapene, skriver NTB.

Men mange kan spare penger ved å gjøre relativt enkle grep, mener forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen i Sparebank 1 Nord-Norge. Først og fremst bør du sette av litt tid til å se på hva pengene går til, enten du er urolig eller ikke.

– Det er viktig å ha oversikt over egen økonomi! Det er egentlig latterlig enkelt, og litt utrolig at så få har satt av en times tid – tilsvarende en episode av favorittserien din på TV – til å få oversikt, sier hun til Dagsavisen.

Matprisene holder seg høye

Står økonomien din i fare for å bli anstrengende, har hun to enkle forslag:

– Øk inntektene dine, eller reduser utgiftene. I Norge, hvor vi lenge har hatt et forbruk i verdenstoppen, er det siste det enkleste for de fleste, sier forbrukerøkonomen, som legger til:

– Men dette gjelder naturligvis flertallet, og ikke dem som er hardt presset og knapt har forbruk lenger.

Bruker du litt tid på å få oversikt, tror Eliassen at du automatisk vil kunne oppleve mindre uro.

Mange har merket de økende matprisene. Fra juli til august falt matprisene med 0,8 prosent, men til tross for dét fallet var prisene på matvarer i august 9,3 prosent høyere enn de var for ett år siden.

– Det som kan utgjøre en forskjell for mange, er turene til matbutikken. Husholdningsutgifter er i de fleste hushold den nest største utgiften, og den er mye mer fleksibel enn andre faste utgifter.

Hun påpeker at matforbruket varierer veldig hos for eksempel barnefamilier.

– Det fins familier på fire som bruker 16.000 kroner på mat hver måned, og det finnes familier som bruker 8.000. Gjennomsnittet ligger på drøyt 12.000 kroner, sier forbrukerøkonomen.

Tallet støttes opp av SIFO. En typisk barnefamilie bruker 12.000-13.000 kroner på mat i måneden, litt avhengig av barnas alder.

[ Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat ]

Unngå skytteltrafikk til matbutikken

Eliassen peker på hvor stor besparelsen blir hvis man for eksempel klarer å kutte 5.000 kroner i måneden på mat.

– Det er da mulig, uten å spise mindre eller nødvendigvis mer usunt, å spare 60.000 kroner i året på å gjøre noen små justeringer. Det er heller ikke så vanskelig for de fleste.

I hennes familie unngås unødvendige turer på butikken. Det er viktig at du er oppmerksom på dette, og hvor mye det koster deg hvis du stadig går på butikken for å kjøpe noe.

– For min egen del kjøper jeg for eksempel fire brød og seks liter melk hver mandag, som utgjør ukentlig forbruk av dette i min familie.

---

Her er forbrukerøkonomens viktigste råd for matbudsjettet:

• Ha egen matkonto! Da blir du bevisst på hvor mye av inntekten du bruker på mat. Dette gir nesten alle «nye briller» i butikken.
• Du får bedre oversikt dersom du for eksempel flytter 12.000 kroner inn på matkontoen når lønnen kommer.
• Følg med på tilbud. Kommer kjøttdeig på halv pris, kan du for eksempel kjøpe ti pakker og fryse mange av dem, så har du de neste to-tre månedene. Da har du plutselig spart flere hundre kroner til kjøp av andre matvarer. Pølser er et annet eksempel. Det er billigere kilopris på en stor pose pølser, enn en liten. Men produktet er det samme.
• Du har da muligheten til å kjøpe ti pakker kjøttdeig til halv pris når tilbud (full pris 80/halv pris 40). så fryser du p pakker du har de neste 2–3 månedene – og har spart 400,- til andre matvarer. Det er billigere kilopris på en stor pose pølser, enn den lille. Samme produkt. Sånn sett kan det å sette av pengene på egen konto sende deg inn i en positiv spiral.
• Lag en handleliste! Jeg deler en digital liste med samboeren min, som vi har i samme app. Og ha gjerne en liste over hva du har i fryseboksen din og i kjøleskapet. For meg har det tidligere vært vanskelig å skulle huske å sjekke fryseboks og kjøleskap før handling, men nå er det listet opp.
• Ikke handle av gammel vane. Sjekk kilopris, literpris, meterpris og stykkpris i butikken. Du blir overrasket.
• Du var inne på det å følge med på tilbud. Last ned appen Mattilbud, eller følg med på de ulike butikkenes tilbud. Det er mye å spare dersom du ikke bare kjøper for at det er billig – men at det faktisk er noe du uansett vil eller skal ha. Et eksempel er toalettpapir, og pleier å si til folk at bevissthet rundt hvordan vi bruker pengene våre kan vises slik: «Vil du tørke deg med en 50-lapp eller en 100-lapp? Det er ditt valg». Dine penger du har jobbet for, ingen andre bryr seg – så hva vil du kjøpe? Hos oss sparer vi mer enn 30.000 kroner per år fordi vi kjøper de varene vi skal ha når de er på tilbud, eller i større kvantum. Ja takk, sier nå jeg.
• Jeg har gått over til noen billige merker hvor jeg ikke merker forskjell, og der det ikke er noen forskjeller som betyr noe.
• Ikke kast mat! Det vil si penger du har jobbet for. Vi har verdensrekord i det i Norge! Det er veldig flaut, i tillegg til økonomisk hodeløst. Man kaster mest middagsrester, deretter tørt brød. Så har du kjøleskapets kirkegård (ofte er det øverste hylle, eller i kjøleskapsdøra, hvor varer ligger og dør sakte). Hvis jeg hiver middagsrestene (i mitt hushold er det varer med lavest kilopris og mest næring!), og 15-åringen kommer hjem fra trening og er sulten, så spiser han i stedet brød med pålegg hvis restene er kastet. Når du er 15 år er brød et «håndtak» til pålegg, og pålegg er av alt jeg kjøper det med nesten dyrest kilopris. Elendig med hensyn til næring og økonomi, altså. Det er billigere å lage så mye middag at flere har det til kvelds eller lunsj neste dag.

---

Forbrukerøkonomen sier folk får sjokk når hun har foredrag om hvor mye man spare på mat.

Men også på andre poster er det gode muligheter for sparing.

– Ut over husholdningsutgifter ville jeg ha skrevet en liste over de utgiftene jeg kan redusere eller kutte helt. Først kan du se på det som ikke betyr så mye. For eksempel å redusere antall strømmetjenester, eller måke snø selv når vinteren kommer, heller enn å betale andre for å gjøre det, poengterer hun.

Tenker du kreativt, er det også muligheter for å få kroner inn.

– Lag en liste over det du kan øke inntekten med. For eksempel kan du leie ut bilen i helgene. Da tar du fort inn årlige driftskostnader på bilen, og sitter kanskje igjen med noe til å dekke utgiftene til bil én med, hvis du har to biler. Har du en familiehytte, kan den leies ut. Vår hytte leies ut i fire uker i året, og dét dekker alle utgifter på hytta gjennom året, sier forbrukerøkonomen.

Les også: Slik sparer du penger i ulike livsfaser

Ha blikket på inntekter og utgifter

Eliassen gjentar viktigheten av å sette seg ned for å få oversikt.

– Ikke lev med stress og uro. Rent konkret kan du gjøre følgende, foreslår hun:

• Del et A4-ark i ruter. Summér alle inntekter og utgifter gjennom året.
• Sett ring rundt det du kan redusere eller kutte.
• Summér hva du bruker på husholdningsutgifter per måned – mindre enn en fjerdedel av oss vet det egentlig, så bare det å vite endrer som oftest holdningen din i butikken.
• Se hva du har igjen til sparing og hygge etterpå. Se godt på beløpet, for det vil gjøre det mye enklere for de fleste av oss å «handle deretter».

– Økonomi er summen av alle valg og prioriteringer vi gjør. Det er faktisk den «bedriften» vi ene og alene er sjef over. Ingen andre vil gjøre endringer for deg – men du kan selv gjøre mye. Og er man urolig, må man finne ut hva som er status. Ikke utsett det. Mange blir kanskje positivt overrasket og sover bedre natta som kommer.

Dagsavisen har også snakket med BI-professor Gisle James Natvik i forbindelse med renteøkningen. Her er hans beste rente-råd.

[ Kasper ville bli rik og hipp. Så gikk han på en smell (+) ]

Urolig for egen privatøkonomi? Sjekk det du kan påvirke selv

Dagsavisen har også snakket med forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea om samme tema. Hun ga nylig råd om hvordan du skal håndtere rentegaloppen. Incedursun deler Eliassens råd om å få oversikt.

– Når man bekymrer seg for ting utenfor ens kontroll, kan det føre til enda mer stress. Å fokusere på det du kan kontrollere, lar deg handle. Start med å liste opp de økonomiske bekymringene dine. Deretter del dem opp i to kategorier: ting du kan kontrollere og ting du ikke kan kontrollere, foreslår hun overfor Dagsavisen.

– Gi førsteprioritet til de bekymringene som er innenfor din kontroll. Dette kan for eksempel være budsjettjustering og det å lage en økonomisk plan. Er det noe som er utenfor din kontroll, søk økonomisk råd fra banken, Nav, venner og familie, eller ta kontakt med kreditorer og finn en løsning sammen, tilføyer hun.

Mange leser også: – Dette er verdens beste sparekonto

Les også: Selge bolig? Du kan tape tusenvis av kroner om du gjør feil

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim har også tips og triks for å få lavere boliglånsrente. Sjekk ut tipsene hans her

[ Ekspert om Russlands plan: – «Død ved de tusen kutt» ]

[ Mímir Kristjánsson: – Det fattige folk trenger er mer penger ]