Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
Oslo Brann- og redningsetat: Over 10.000 unødige utrykninger i 2023
Ni av 10 utrykninger Oslo Brann- og redningsetat (OBRE) har fra automatiske brannalarmer er unødvendige.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Totalt sett er hele 10.110 av 15.499 utrykninger unødige eller falske.
Se oversikt ned i saken
I årsberetningen for 2023, skriver Brann- og redningsetaten at unødvendige utrykninger er blitt et problem for etaten.
«94 prosent av de automatiske brannalarmene 110-sentralen mottar fra bygninger i dag fører til en utrykning som viser seg å være unødvendig. Alarmene kalles «unødige alarmer» og er alarmer som har blitt løst ut av andre årsaker enn brann eller tilløp til brann. Utrykningene binder opp ressurser, er negative for miljøet og gir økt trafikkfare», står det i årsberetningen.
I fjor rykket de ut hele 6.770 ganger unødvendig, eller 18 ganger i døgnet til automatiske brannalarmer. Noe som utgjør 43 prosent av alle utrykningene til OBRE.
Stigende
Tallet er stigende, noe som også skyldes en økning i antall brannvarslingsanlegg som er tilkoblet 110-sentralen.
For å få ned antallet unødvendige utrykninger satte etaten i gang to prøveprosjekter i første halvår i fjor for å redusere antallet unødvendige utrykninger.
Det første prosjektet var en «forkontorløsning» i 110-sentralen, der innkommet alarm får spesiell oppfølging slik at utrykning kan unngås der det ikke er behov.
Det andre prosjektet var etablering av en tomannsbetjent liten utrykningsbil som skulle håndtere utrykninger til bygninger med lav risiko på dagtid.
Resultatet viser at forkontorløsning» var det mest effektive og minst ressurskrevende tiltaket, og at dette vil redusere antall unødvendige utrykninger betraktelig, og en permanent løsning vil bli etablert i år.
Kommunikasjonssjef i Oslo Brann- og redning, Sigurd Folgerø Dalen sier til Dagsavisen at tallene er for høye, og at målet er færre unødige utrykninger.
– Mange av disse handler om steder hvor alarmene ikke harmoniserer med bruken av bygget. Som for eksempel vaffelsteking og dusjing. Derfor er det viktig å se på systemer opp mot bruk, sier han.
Les også: OBOS-sjefen: – Urimelig at villaeiere får lettere støtte enn borettslagene
Over 15.000 utrykninger
Ser man antall utrykninger totalt, rykket Oslo Brann-og redningsetat ut 15.499 ganger i fjor, eller 42 ganger i døgnet. 10.110 av disse, eller 65 prosent var unødvendige/falske.

I 2023 rykket OBRE ut til 367 branner i bygninger, hvor av 60 prosent var i boliger. Noe som er 67 flere enn i 2022.
– Mange av utrykningene gjøres fordi publikum melder fra at de har sett noe mistenkelig, og gjøres i god tro. Det er viktig at publikum melder fra på 110 om de ser noe, selv om de er i tvil. Det er bedre med en utrykning for mye enn for lite, sier Folgerø Dalen.
OBRE har gått nøye inn bak tallene og delt opp hendelsene på detaljnivå. Som at det er flest bygningsbranner i desember med 42, og færrest i august og september med 21. Halvparten av brannene ble oppdaget av at noen så eller luktet røyk, mens 39 prosent av brannene ble oppdaget med automatisk brannalarm.
Fortsatt er det slik de fleste brannene oppstår på kjøkkenet. 22 prosent startet på kjøkkenet, 12 prosent på komfyren og 20 prosent på elektrisk utstyr. Hver femte brann, eller 21 prosent startet i stuen, mens 20 prosent av boligbrannene startet i møbler eller tekstiler.
Mange av de brannene som oppstår på kjøkkenet er det brannvesenet kaller tørrkok. i Fjor ble det registeret 355 slike hendelser, 36 færre enn i 2022.
Så vi er blitt litt flinkere til å ikke glemme frossenpizzaen som blir slengt i ovnen etter at vi har kommet hjem etter en tur på byen, eller pølsevannet som koker tørt.
– Selv om det er i snitt én slik utrykning om dagen, peker pila i riktig retning. Det er fortsatt en lang vei å gå. Trolig skyldes en svak nedgang en kombinasjon av tilfeldigheter, samtidig som vi bevisst kommuniserer forebyggende budskap så ofte vi kan. Vi har gått ut med mye informasjon om tørrkok gjennom året, og det virker som det når inn til publikum, sier kommunikasjonssjefen.

– Vi gir oss ikke før vi har et Oslo hvor tørrkok blir unntaket mer enn regelen gjennom uka, sier han.
Statistikken viser at de fleste brannene oppstår på kjøkkenet, men det er ikke pizzaen som er den hyppigste årsaken til branner.
– Det er tørrkok av kjeler på komfyren, hvor flammer går opp i ventilasjonsanlegget eller tar fyr på andre ting. En brent pizza i ovnen skaper mest røyk, noe som kan være farlig nok. Og en evakuering av en hel bygård på grunn av en brent pizza er ikke noe man ønsker seg, sier han.
– Moralen må være, ta heller en brødskive om du er fysen etter en tur på byen, sier Sigurd Folgerø Dalen.
Men det er ikke bare på nattetid brannvesenet rykker ut til tørrkokte kjeler og svidd mat i ovnen.
– Mye skjer på dagtid også, hvor folk glemmer, forlater boligen eller sovner fra kjeler og stekepanner på komfyren eller noe i ovnen. Det er viktig å være «til stede». når man lager mat. sier Folgerø Dalen, og legger til at «å være til stede» ikke bare handler om fysisk å være på kjøkkenet, men betyr samtidig at man må være i en fysisk og mental tilstand som tilsier at man kan håndtere matlaging på komfyren. Der svikter nok vurderingsevnen litt for ofte. Til slutt anbefaler kommunikasjonssjefen installering av komfyrvakt som et ekstra sett med øyne der vi selv svikter. Da kuttes strømmen til komfyren hvis varmen over komfyrplatene blir for høy. Veldig mange tørrkok og boligbranner kunne vært spart hvis det hadde vært en fungerende komfyrvakt på plass, sier Folgerø Dalen.
Redder liv
En av brannvesenets primæroppgaver er å redde liv. Og ut ifra OBREs tall reddet de 132 personer fra å dø i 2023.
72 personer ble reddet fra brann eller branntilløp, hvorav 35 ble reddet i forbindelse med tørrkok. 35 personer ble reddet i forbindelse med helseoppdrag
25 personer ble reddet i trafikkulykker eller andre hendelser, og seks personer ble reddet fra vann.
I fjor omkom seks personer i branner i Oslo. Opp to fra året før.
– Det er seks for mange, sier kommunikasjonssjefen.
Fem var i kategorien «utsatte grupper», som rus, psykiatri, eldre og funksjonshemmede.
– Det er mange måter å se statistikk på, og med tanke på at det er 350.000 boliger i Oslo, så er 367 branner lite. Men hver brann er en for mye. Målet er null, men det er en umulighet. Men har alle fokus på brannsikkerhet, og hva man skal gjøre når det brenner, kan man gjøre konsekvensene så små som mulig, avslutter Sigurd Folgerø Dalen.
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Slik er han bak kulissene