OBOS-sjefen: – Urimelig at villaeiere får lettere støtte enn borettslagene

Karlstadgata borettslag på Rodeløkka i Oslo ønsket å legge solceller på taket, da de først var i gang med rehabilitering av dører, vinduer og tak, for å få ned energikostnadene.

Men søknaden de sendte til Enova, som nå forvalter støtteordningen, fikk de avslag på.

Må konkurrere med andre

– Med vinduer, dører og tak fra tidlig 80-tallet, var det på tide å skifte ut dette. Med de høye strømkostnadene vi har hatt de siste årene, tenkte vi det ville være lurt å sette opp solceller i samme slengen. Og i samarbeid med OBOS-prosjekt leverte vi inn en søknad om støtte, sier styreleder Vegard Håvik til Dagsavisen.

Ifølge styrelederen vil hele prosjektet komme på 16–17 millioner kroner, hvorav solceller ville kostet rundt to millioner kroner.

– Vi har allerede brukt 60.000 kroner på å planlegge for solceller. Vi har søkt om å få refundert halvparten av kostnaden fra Enova, men har ikke fått dette foreløpig, sier han.

– Bytte av vinduer og dører er et energifremmende tiltak, men taket er ikke det. I søknaden tok vi også med kostnadene til taket, noe vi kanskje ikke burde ha gjort, sier styrelederen.

Mens eneboliger automatisk får støtte når tiltaket er gjennomført og godkjent, må borettslag og sameier konkurrere med andre.

– Støtten er konkurransebasert. Det vil si at de som kan spare mest, får mest. Og etter det jeg har skjønt, har varmepumpeprosjekter nådd høyere opp i konkurransen, da disse har gitt mer besparelse enn solceller, sier han.

Vi regner med å kunne spare 100.000 årlig i strømkostnader ved å sette opp solceller.

—  Vegard Håvik, styreleder i Karlstadgata borettslag

Styrelederen anslår at det ville tatt mellom 15 og 20 år å tjene inn kostnadene ved å sette opp solceller.

– Vi regner med å kunne spare 100.000 årlig i strømkostnader ved å sette opp solceller. Besparelsen vil være på strøm i fellesarealer, og på elbil-ladere i garasjekjelleren. Vi kunne også fått en del overskuddsenergi, som igjen kunne kommet hver enkelt leilighet til gode, sier Håvik .

Ny ordning

I år er støtteordningen annerledes enn tidligere, noe som falt uheldig ut for Karlstadgata borettslag.

– Den støtteordningen Oslo kommune hadde fram til i år var kjempegod, sier han.

Den ordningen ga en refusjon på 20 prosent av kostnadene (tilskuddsordning for isolasjon, og bytte av vinduer og dører) og 35 prosent av kostnadene (tilskuddsordning for solceller) med opp til 1,8 millioner kroner i støtte.

– Det hadde vært bedre å vite at man får en støtte på 10 prosent, fremfor å måtte konkurrere med andre. Med 10 prosent fra Enova, ville langt flere fått støtte, sier han.

Borettslaget kommer til å søke Enova-støtte igjen.

– Vi kommer til å søke i mars. Da kanskje uten å ta med taket i kostnadsoverslaget. Og skulle vi få avslag igjen, kommer vi nok til å gå videre med rehabiliteringen. 40 år har gjort sitt, sier styreleder Vegard Håvik.

Likestiller ikke

OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj er svært kritisk til måten Enova har innrettet støtteordningene for energitiltak i boliger:

– Ordningen er urettferdig og må endres, sier han til Dagsavisen.

Han er kritisk til at de to støtteordningene som skal bidra til at flere velger å sette inn energisparende tiltak i hus og leiligheter, ikke likestiller boligeierne.

– Hvorfor skal det være lettere å få støtte for privatpersoner med eget hus enn for de som bor i leilighet i borettslag og sameier? Det er helt urimelig, og det gir ikke mening å gjøre det vanskeligere å få støtte til for eksempel solcelleanlegg i borettslag der slike tiltak virkelig vil monne, sier Siraj, og fortsetter:

– Vi vil likevel oppfordre borettslagene til å søke om støtte, og ber samtidig myndighetene endre ordningene slik at urettferdigheten blir fjernet.

Det er i dag to støtteordninger gjennom Enova hvor boligeiere kan søke om penger til energi-effektiviserende tiltak som solcelleanlegg, etterisolering, varmepumpe og andre oppgraderinger som får ned energibruken.

Støtten til private husholdninger med eget hus blir utbetalt automatisk når tiltakene er gjennomført.

Slik er det ikke for borettslag og sameier som må søke støtte til energitiltak – uten å vite om søknaden blir innvilget. Borettslagene er altså ikke garantert å få støtte selv om tiltakene som er gjennomført oppfyller kravene.

Andre borettslag velger å droppe fornuftige og nødvendige tiltak, rett og slett fordi det blir for usikkert å sette i gang uten å vite hvor mye penger man har til rådighet.

—  Daniel Kjørberg Siraj, OBOS-sjef

For å få støtte må resultatet av tiltakene redusere energibruken med minst 20 prosent. Enova kan dekke inntil 30 prosent av kostnadene, maksimalt 10 millioner kroner. Tilskuddet til borettslag og sameier er konkurransebasert. Det betyr at de som kutter mest blir prioritert.

– Eiere av eneboliger vet altså at de får støtte, mens borettslagene bare kan håpe på det. Vi har flere eksempler på borettslag og sameier som har brukt flere titalls millioner på omfattende tiltak – uten å få en krone i støtte. Andre borettslag velger å droppe fornuftige og nødvendige tiltak, rett og slett fordi det blir for usikkert å sette i gang uten å vite hvor mye penger man har til rådighet. Det er en helt urimelig forskjellsbehandling, mener konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS.

Avviklet

Klimaetaten besluttet å avvikle egne ordninger da Enova innførte de nye støtteordningene i høst.

Vi vet at flere borettslag og sameier som ikke søkte støtte gjennom vår ordning fordi støtten var for lav, nå har søkt Enova om støtte.

—  Bergljot Tjønn, teknologirådgiver i Klimaetaten

– Grunnen til dét er at kommunens ordninger ikke skal overlappe med Enovas ordninger, og på den måten unngå at prosjekter eller tiltak mottar dobbel støtte. I tillegg har Enova vesentlig mye mer midler å dele ut enn Oslo kommune, sier Bergljot Tjønn, teknologirådgiver i Klimaetaten til Dagsavisen.

– Når Enova gir tilskudd til et tiltak, ønsker vi å bruke våre tilskuddsmidler på å utløse andre klima- og energitiltak, slik at summen av gjennomførte tiltak i Oslo blir større. Enovas støtteordninger har i tillegg en høyere tilsagnsramme enn kommunens avviklede ordninger, og kan derfor bidra til at større og mer ambisiøse energitiltak i borettslag og sameier gjennomføres, forklarer Tjønn.

– Vi vet at flere borettslag og sameier som ikke søkte støtte gjennom vår ordning fordi støtten var for lav, nå har søkt Enova om støtte.

– Samtidig følger vi tildelingene fra Enova sine ordninger tett. Det er viktig for Oslo kommune at gode energitiltak får støtte og gjennomføres i Oslo, sier Bergljot Tjønn i Klimaetaten.

---

Klimastøtte

• Boligeiere kan søke om penger til energieffektiviserende tiltak som solcelleanlegg, etterisolering, varmepumpe og andre oppgraderinger som får ned energibruken.
• Støtten til private husholdninger med eget hus blir utbetalt automatisk når tiltakene er gjennomført.
• Du får inntil 32.500 kroner i støtte når du begynner å produsere din egen elektrisitet.
• Når anlegget er installert og betalt, registrerer du kostnadene hos Enova.
• Det er konkurranse om støttemidlene for borettslag og sameier.
• Borettslag og sameier kan søke støtte til energitiltak – uten å vite om søknaden blir innvilget.
• Styrene i borettslagene er ikke garantert å få støtte selv om tiltakene som er gjennomført oppfyller kravene.
• Støtten fra Enova kan dekke inntil 30 prosent av kostnadene, og maksimalt 10 millioner kroner.
• Minstekravet for å kunne søke er mål om 20 prosent energiforbedring for bygningene som omfattes av søknaden.

Kilde: Enova

---

[ UDI: Har redusert behandlingstiden for arbeidsinnvandrere kraftig ]

300.000 leiligheter

Gjennom ordningene gis det støtte til å investere i energitiltak i borettslag, boligsameier og yrkesbygg. Det gis også støtte til energikartlegging i yrkesbygg og boligselskap.

En stadig økende andel av befolkningen i Norge bor i dag i et borettslag og sameier.

– Bare OBOS alene forvalter i dag over 5.000 borettslag og sameier med nær 300.000 leiligheter. Mange av disse boligene er bygget for lenge siden, i en tid med helt andre krav til energibruk enn i dag, sier OBOS-sjef en.

– Det er stort behov for å sette inn energisparende tiltak, og samfunnsnytten av å ha en effektiv og rettferdig støtteordning er enorm, sier Siraj.

Et nytt EU-direktiv er også på vei. Det betyr at både nye og eldre bygninger må oppgraderes kraftig for å nå nye krav til energibruk. Formålet med direktivet er å få fart på fornyelsen av bygningsmassen, slik at klimagassutslippene og energibruken kan reduseres raskt.

– Da trenger vi ikke støtteordninger som skaper uforutsigbarhet, men effektive og rettferdige ordninger som gjør det lett for alle som eier bolig å sette inn smarte tiltak, sier OBOS-sjefen.

– Det vil også være vanskelig for generalforsamlingene i borettslagene å si ja til tiltak uten å vite om de får støtte, eller må ta regningen selv, sier OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj.

Han mener det er feil å pøse ut milliarder på havvind, mens man sparer inn på lokale tiltak, som solceller.

– Her må politikerne mer offensivt på banen. Nå går det altfor tregt, og de er bakpå, sier Siraj.

[ Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024 ]

Enova

Enova sier til Dagsavisen at de har en egen støtteordning for borettslag og sameier som ønsker å gjennomføre omfattende energitiltak.

Selv om det er konkurranse om midlene, så er støtteordningen forutsigbar.

—   Astrid Lilliestråle, direktør for teknologi- og markedsutvikling i Enova SF

– Selv om det er konkurranse om midlene, så er støtteordningen forutsigbar. Man må søke og få svar på søknaden før man setter i gang med å gjennomføre energitiltak. Det vil si at et styre vet hvor mye penger de har til rådighet før prosjektet vedtas og settes i gang, sier direktør for teknologi- og markedsutvikling i Enova SF, Astrid Lilliestråle til Dagsavisen.

– For å gjøre ordningen mer forutsigbar endret vi nylig antall søknadsfrister fra to til fem i 2024, etter dialog med boligbyggelagene.

I 2023 ble det gitt tilskudd på til sammen 153,6 millioner kroner til 35 prosjekter som omfatter totalt 2.422 boenheter.

– Enovas nye ordninger tilrettelegger for både kartlegging og investeringstilskudd til boligselskapene. Fordelen med den nye ordningen er at boligselskaper har en fleksibilitet til å velge mange typer energitiltak som er tilpasset byggets tilstand. At man skal forbedre energitilstand med minimum 20 prosent og at det er en konkurranse, sikrer at støtten går til prosjekter som gjør store løft for å spare mye energi. Det vil si at støtten skal bidra til at oppgraderingsprosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten støtte, blir gjennomført. Eller at man strekker seg enda lengre for å redusere energiforbruket enn hva man uansett ville gjort uten støtte, sier Astrid Lilliestråle.

– Enova opplever å ha en god dialog med boligbyggelagene og NBBL om sitt støttetilbud. Innspill blir aktivt benyttet for å tilpasse tilbudet innenfor de rammer og det mandat som gjelder, sier Astrid Lilliestråle.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Marianne går ikke på ski: – Jeg føler at Marka ikke lenger er for alle