– Noe er riv, ruskende galt når folk må stå i matkø i verdens rikeste land. Matkøene må bort. De er et sykdomstegn for velferdsstaten, mener Rødts medlem i kommunal -og forvaltningskomiteen på Stortinget, Tobias Drevland Lund.
– Matkøene er et tegn på at velferdsstaten har sviktet og at forskjellene har økt. Folk skal ikke trenge å stå i kø i for å be om hjelp fra veldedigheten. Det er uverdig, og minner om et historisk samfunn jeg trodde vi var ferdig med, og som arbeiderbevegelsen tok et oppgjør med for mange år siden, mener Freddy André Øvstegård, som leder Stortingets arbeids- og sosialkomité på Stortinget.
– Det er en skam
Både Rødt og SV kommenterer her Fafo-rapporten om matkøer som ble presentert torsdag. Der pekes det på at matkøene hos Frelsesarmeen, Fattighuset og andre frivillige organisasjoner har vokst kraftig de siste to årene, og at de har fortsatt å vokse i 2023. I samme rapport kommer det fram at tre av fire i matkø er født utenfor Norge, og at den største mottakergruppen er flyktninger fra Ukraina.
– Ingen som står i den matkøen gjør det fordi de har lyst til det. De gjør det for å kunne sette mat på bordet. Det hører ikke hjemme i Norge i 2023, at matkøene er rekordlange over alt, særlig i de store byene, sier Lund til Dagsavisen.
– Begrepet «matfattigdom» har jo dukket opp i den offentlige debatten. Det er et begrep som hører mer hjemme på 1900-tallet, men som faktisk er realiteten for veldig mange nordmenn. Vi har lenge visst at det er krise. Den rapporten som kom torsdag bare understreker alvoret. Det er en skam, og det er et politisk ansvar å løse det, mener Lund.
[ De flyktet fra Ukraina. Nå står de i matkø ]
Ikke gode nok ytelser
Lund mener at det man må gjøre umiddelbart, er å sørge for at alle matutdelerne faktisk har nok mat å dele ut. Han presiserer at de frivillige «gjør en utrolig viktig jobb i en veldig vanskelig tid».
– Jeg har selv besøkt mange av dem, både i Oslo, Skien og flere andre steder. Det er det som gjør den mest konkrete innsatsen i kampen mot fattigdom akkurat nå. Jeg skulle likevel helst ønske at de kunne bruke tiden sin på andre ting enn å dele ut mat, sier Lund til Dagsavisen, som trekker fram at de frivillige står for mange andre tilbud. Nå bruker mange organisasjoner nærmest all sin tid på å dele ut mat.
– Flere av de som står i køene går på andre ytelser. Du har flyktninger fra Ukraina som ender opp i matkø i Norge. Det forteller jo noe om at de ytelsene de får, ikke nødvendigvis er gode nok. Det er derfor Rødt foreslår i vårt alternative statsbudsjett å øke både introduksjonsstønaden og stønaden til beboere på mottak. Det bør bli lettere for dem å klare seg økonomisk uten at det blir nødt til å oppsøke en matkø, sier Lund.
– Et realt oppgjør
Også SV foreslår å øke ytelsene i sitt alternative statsbudsjett, slik at folk skal slippe å stå i kø for få mat.
– Vi foreslår å trappe opp sosialhjelp, bostøtte, minstepensjon og generelt introduksjonsstønaden til flyktninger. Vi foreslår å bruke ganske mange milliarder kroner på å øke ytelsene og støtten til folk, for å øke kjøpekraften og inntekten til de som har lite i dag. I dag bør det være nok å være norsk borger for at du skal få hjelp fra staten. Vi må ta et ordentlig realt oppgjør med den nye fattigdomskrisen som vi har sett utspille seg i de siste årene, mener Øvstegård.
[ Kutter skolemat ]
Bør oppsøke Nav
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, som har ansvaret for Nav og regjeringens sosialpolitikk, er enig i at de matkøene vi ser, ideelt sett ikke burde vært der i det hele tatt i en velferdsstat som Norge.
– Det skal ikke være slik at du må stå i matkø i Norge. Har du ikke penger til mat, bør du oppsøke Nav for å få hjelp, skriver Brenna i en e-post til Dagsavisen. Samtidig roser hun de organisasjonene som deler ut mat:
– Jeg vil gi honnør til de frivillige organisasjonene og det viktige arbeidet de gjør som et tillegg til det offentlige velferdstilbudet. Men de frivillige organisasjonene er et supplement til velferdsstaten, understreker hun.
Brenna presiserer også at de som står i matkø står der av ulike grunner, men trekker fram Fafo-rapportens funn om at tre av fire mottakere av mat er født utenfor Norge.
– Og den klart største gruppen er nyankomne flyktninger, spesielt fra Ukraina. Før krigen var det trolig nesten ingen fra Ukraina som benyttet seg av dette, rett og slett fordi de ikke var i Norge. Når de nå utgjør 40 prosent, så er det en viktig forklaring til økningen, sier hun.
– Arbeid er veien ut
Statsrådens og regjeringens forslag til løsning er å bruke 770 millioner kroner mer for å få flere av de som står utenfor jobb inn i arbeidslivet.
– Rapporten viser også at de aller fleste som mottar mathjelp ikke er i arbeid, eller jobber veldig lite. Derfor må vi med full kraft fortsette arbeidet med å få flere i jobb. Arbeid er veien ut av fattigdom. Altfor mange står utenfor arbeidslivet, mener Brenna.
