Kutter skolemat – øker skolehelsetjenesten

– BCG-sprøyta. Det er mitt minne av skolehelsetjenesten. Men det er mer enn bare vaksinasjon. Det er jo hele helsen, også psykisk helse, sier utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H).

Den splitter nye sjefen for Osloskolen har bare sittet i byrådsstolen et par-tre uker, og skal allerede banke gjennom et nytt budsjett. Budsjettet er laget av det avgåtte, rødgrønne, byrådet, og så har det nye byrådet nå fått gjort noen endringer på den korte tida de har hatt siden de fikk nøklene til byrådets tårn i Rådhuset.

Blant endringene er en satsing på skolehelsetjenesten. Byrådet bruker 44 millioner kroner, enkelt og greit oversatt til 44 årsverk, fordelt på de omtrent 100 ungdoms- og videregående skolene i byen.

– Hvis vi når barn og ungdom litt tidligere er sjansen stor for at man kan stanse utfordringer før de blir større. Barna skal føle seg sett tidlig, det er hensiktsmessig for barna og samfunnet, sier sosialbyråd Julianne Ferskaug (V).

Lover å øke skolepotten

De to byrådene Ferskaug og Remen Midtgarden møter Dagsavisen for å gi en liten forhåndstitt på et viktig grep i Oslobudsjettet som legges fram i sin helhet torsdag klokka tolv.

Nøkkelgrepet er som følger: Det rødgrønne byrådet brukte 144,9 millioner kroner på skolemat i ungdomsskolen og videregående skole. Det vil ikke det blågrønne byrådet. I stedet har de tatt omtrent de samme pengene, og brukt dem på to ting: 44 millioner til skolehelsetjeneste, og 105 millioner rett i budsjettet til skolene.

I tillegg kommer noen flere penger til skolene, så de totalt sett skal gå i pluss med noe i underkant av 50 millioner kroner.

Og så skal det nevnes at det bare er 22 millioner det første året, av den enkle grunn at det tar tid å ansette folk. Det skal bli 44 millioner fra 2025.

Pengene går til bydelene, men med en føring fra byrådet om hva de skal brukes til.

[ Hun skal fylle skoene etter Raymond ]

Kutter skolemat

– Det forrige byrådet hadde en skolematsatsing. Det ønsker ikke vi. Så vi foreslår å kutte den, men flytter pengene til andre potter. Det ene er skolehelsetjenesten. Det andre er grunnfinansieringen av skolene, som vi øker med 105,4 millioner. Det er en omprioritering vi gjør, sier Julie Remen Midtgarden.

Dermed kan nå skolene prioritere midlene sjøl. I hvert fall de 105 millionene som er igjen til fordeling.

– Hvis skolene ønsker å opprettholde skolematsatsingen, så gjør de det. Hvis de heller ønsker å ansette en lærer, så gjør de det, sier skolebyråden.

– Men hvorfor kutter dere skolematen?

– Vi gir grunnskolene i Oslo et storstilt økonomisk løft ved å bevilge 105,4 millioner årlig i frie midler. Skolene får frihet til å benytte midlene der de ser størst behov selv, enten det er skolemat, lærere eller annet. Vi gir skolene en betydelig styrking, slik at de kan prioritere de som trenger det mest, sier hun.

[ Oslo-politikere mener de ikke tjener for mye ]

Kan velge hvilke stillinger

Skolehelsetjenesten skal styrkes på ungdomsskolen og videregående. I dag er det nemlig langt bedre skolehelsetjeneste-tetthet på barneskolen, enn for de eldre elevene.

– Dette handler om at vi ønsker at flere barn og unge skal ha tilgang til og bruke skolehelsetjenesten, og at de kan få gjort mer av det viktige forebyggende arbeidet. Trivsel og læring henger jo sammen, sier Remen Midtgarden.

– Barna skal få trygge rammer, så de kan oppleve mestring, tilhørighet og trivsel, sier Ferskaug.

– Bydelene skal få midlene selv gjøre vurderingen av hvor de trenger de mest. Om det er psykologer, sosionomer eller helsefagarbeidere, sier Ferskaug.

– Kan de brukes til administrative stillinger, da?

– Nei. Bydelene kan selv bestemme hvilken kompetanse de ansatte skal ha og hvor stillingene skal plasseres, men det må komme elevene til gode, sier Julie Remen Midtgarden.

Ferskaug forklarer at det er et poeng for byrådet at de som er tett på, får ta flest mulig avgjørelser.

– Hvorfor skal bare ungdommene få bedre skolehelsetjeneste, hvorfor ikke også barneskolen?

– Vi har gjort en kartlegging som viser tydelig at behovet for flere stillinger er størst på ungdomsskolen og videregående. Vi prioriterer årsverkene der de trengs mest, sier Remen Midtgarden.

– I tillegg har vi fått klare tilbakemeldinger om det fra Elevorganisasjonen og fra Ungdommens Bystyre, sier Ferskaug.

[ Skolebyråd selger seg ut av PR-byrå ]

Flere lekkasjer

Tidligere har NRK fortalt at byrådet senker prisen på månedskort fra høsten 2024. Aftenposten har skrevet at eiendomsskatten blir lavere: Minstefradraget økes fra 4 til 4,7 millioner kroner.

Resten av budsjettet kommer torsdag klokka tolv, og legges fram av finansbyråd Hallstein Bjercke.

---

Oslobudsjettet 2024

Etter valget i september 2023 fikk Oslo høyresideflertall. Eirik Lae Solberg (H) er byrådsleder, og sjefen over et byråd bestående av Venstre og Høyre, mens ordfører er Anne Lindboe (H).

Budsjettet for 2024 er for første gang på over 100 milliarder kroner. Det ble lagt fram av Einar Wilhelmsen (MDG), som var finansbyråd fram til det rødgrønne byrådet gikk av.

Siden har det nye byrådet jobbet med å gjøre det rødgrønne budsjettet mer blågrønt.

Til slutt skal budsjettet vedtas i bystyret i desember.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Dagsavisen følger Oslo-fotballen. Hør «Trikkeligaen» der du finner podkaster. ]