De flyktet fra Ukraina. Nå står de i matkø

– Det var overraskende mange med barn i køene, og den største mottakergruppen er ukrainske flyktninger, sier Fafo-forsker Tone Fløtten, som sammen med tre andre forskere står bak den første landsomfattende undersøkelse av det norske matutdelingstilbudet. Det er forskningsstiftelsen Fafo som har laget rapporten. Resultatene presenteres på en NAV-konferanse om fattigdom torsdag.

– Det var noen funn som var overraskende, samtidig som rapporten også bekrefter og forsterker et hovedinntrykk vi har hatt lenge, sier Fløttens forskerkollega Inger Lise Skog Hansen til Dagsavisen.

Større pågang

Et klart inntrykk forskerne hadde fra før var at de norske matkøene til Frelsesarmeen, Fattighuset og andre frivillige organisasjoner har vokst i takt med dyrtid og økte priser de siste par årene. I rapporten peker de på at de åtte norske matsentralene, som formidler overskuddsmat, delte ut 34 prosent mer mat i 2022 enn i 2021, og at økningen har fortsatt i 2023. «Flere matutdelinger, også av dem vi har vært i kontakt med, forteller at det er enda større pågang i 2023 enn det var i 2022», skriver forskerne, som selv gjennomførte prosjektet sitt i perioden april til september 2023.

[ Rødt-politiker gir av lønnen til Fattighuset ]

Nylig ankommet Norge

Talspersoner fra Fattighuset i Oslo har tidligere sagt til blant andre Dagsavisen at de har inntrykk av svært mange i matkøene kommer fra det krigsherjede Ukraina. Dette inntrykket blir bekreftet i Fafo-undersøkelsen. Der står det at over halvparten av de som har svart på kartleggingen er flyktninger som relativt nylig har kommet til Norge. Den største mottakergruppen, 40 prosent, er ukrainske flyktninger, mens 13 prosent har bakgrunn fra Syria. Hver fjerde mottaker har norsk bakgrunn. Halvparten av mottakerne i kartleggingen bor sammen med barn. Det er særlig bekymringsfullt at noen barn vokser opp i familier med behov for mathjelp, skriver forskerne.

[ – Vet ikke når vi får nok mat til alle ]

Strekker ikke til

Ukrainerne skiller seg fra de øvrige mottakerne ved at det er en sterk overvekt av gifte og samboende kvinner, at de har arbeidserfaring, men at få er i jobb nå. Nesten ingen eier sin bolig, og denne gruppen har høyest andel kommunale leietakere. De fleste mottar sosialhjelp, nesten alle er nykommere på matutdelingene, og nesten alle henter bare ett sted.

– Dette tyder på at ytelser, for eksempel fra sosialhjelp og introduksjonsprogrammet for flyktninger, ikke strekker til for alle, sier Fløtten, som ble overrasket over at en del av de som trenger en gratis pose med mat, faktisk har en tilknytning til arbeidslivet. Nesten 40 prosent har vært i arbeid i løpet av de siste fem årene, og 14 prosent hadde en tilknytning til arbeidslivet da de ble kartlagt. «Det at så vidt mange er i jobb, kan bety at det er flere som strever med å forsørge seg selv ved hjelp av egen inntekt, men det viser også et potensiale for høyere yrkesaktivitet», skriver forskerne.

[ Her er matkøen tidoblet på tre år ]

Tre typer

Men det store flertallet av de som henter matposer mottar en eller annen form for ytelse fra NAV. Forskerne har ellers identifisert tre typer av motiver for å stå i matkø. Det er de som henter mat fordi de rett og slett ikke har nok å spise selv, og ville sultet ellers. «Andre mathjelpmottakere har en mildere grad av matusikkerhet, men matposene er avgjørende for at de skal kunne opprettholde et ernæringsmessig forsvarlig kosthold», skriver forskerne. Den tredje kategorien er de som henter mat «for å spe på et knapt husholdningsbudsjett og for å kunne bidra til at de har noe å gå på dersom de får uforutsette utgifter».

[ – Dette er ikke et budsjett som bekjemper fattigdom ]

Synliggjør fattigdom

Forskerne skriver i rapporten at det ikke kan være tvil om at matkøene synliggjør den norske fattigdommen, og at de illustrerer både styrker og svakheter i det norske velferdssamfunnet. De ser særlig to utfordringer for velferdsstaten, mener de: «Faren for at matkøene svekker tilliten til den offentlige velferdspolitikken», ikke bare blant vanskeligstilte, men også i den øvrige befolkningen. Og: At «en del mottakere av offentlige ytelser lever med svært lave inntekter over lang tid». «Det er særlig alvorlig at barn vokser opp i familier som er avhengig av å hente mat for å få husholdningsbudsjettet til å gå rundt», mener de.

– Et supplement

Hans Christian Holte er arbeids- og velferdsdirektør og dermed også oppdragsgiver for Fafo-rapporten. Han har ansvaret for Nav.

– Hovedinntrykket er at det er mange i matkø i dag som ikke har vært i matkø tidligere. Det er mange flyktninger, særlig fra Ukraina, men også Syria. For noen er det dyrtiden som slår inn, sier Holte til Dagsavisen.

På spørsmål fra Dagsavisen om ytelsene er for lave, og om Nav kan være bekjent av at folk i Norge må stå i kø for å få gratis mat for å klare seg, svarer han:

– Ytelsesnivået er et veldig debattert politisk spørsmål, og er en diskusjon som hører hjemme i politikken. Det som kommer tydelig fram i denne grundige og systematiske undersøkelsen, er at det gjennomgående er slik at folk har matkø som et supplement til ytelser, ikke i stedet for ytelser de kan få fra Nav, sier Holte.

– Det er en viktig forskjell. Det er altså ikke slik at man går dit i stedet for, men at det blir et supplement til det tilbudet man kan få gjennom den norske velferdsstaten, sier han, og forteller at Nav det siste året har inngått en avtale med Frivillighet Norge.

– Dette gjør vi for å styrke samarbeidet med frivilligheten i det som er en tøff tid for mange. Det er viktig at vi jobber sammen skulder ved skulder for å løse de behovene folk har på en best mulig måte, sier Nav-sjefen.

[ – Vi trenger en krisepakke mot fattigdom ]

---

Fakta om rapporten

• Det er forskningsstiftelsen Fafo som har laget rapporten «Mathjelp på dugnad» på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.
• De fire forskerne har innhentet informasjon fra nær 200 matutdelinger over hele landet i en spørreundersøkelse, og har kartlagt nær 1000 matmottakere.
• De har også gjennomført flere titalls intervjuer med matutdelere og matmottakere ved åtte matstasjoner, innhentet informasjon fra nær 200 matutdelinger gjennom en spørreundersøkelse, og kartlagt nær 1000 matmottakere.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen