Fattighuset i Oslo har sett seg nødt til å droppe en dag i uken med matutdeling fordi de ikke får inn nok matvarer.
Da Dagsavisen besøkte Fattighuset for et par uker siden delte de ut 516 poser med matvarer. Over 100 måtte forlate Fattighuset med utforrettet sak.
Nå er situasjonen blitt enda verre.
Fattigdommen i Oslo, og Norge for øvrig når stadig nye høyder. Både Frelsesarmeen, Fattighuset og Evangeliesenteret ser en økning i antallet som ser seg nødt til å få mathjelp. De ser flere eldre, enslige og ikke minst barnefamilier.
Men selv om det er flere som tenger hjelp, er det mindre hjelp å gi.
Hvor lenge det vil gå før vi kan starte med matutdeling to ganger i uka igjen? Jeg aner ikke. Helst så fort som mulig.
— Lasse Storvik, styreleder Fattighuset
Vanligvis er det matutdeling onsdager og fredager. Nå kuttes onsdager på grunn av tilgangen til matvarer som Fattighuset, og andre organisasjoner får.
– Hvor lenge det vil gå før vi kan starte med matutdeling to ganger i uka igjen? Jeg aner ikke. Helst så fort som mulig, sier styreleder i Fattighuset, Lasse Storvik til Dagsavisen, til Dagsavisen.
[ Rødt: – Savner økonomi i opptrappingsplan for psykisk helse ]
Mindre matsvinn
Færre matposer betyr mindre mat til de som har minst fra før. De som sliter mest med å få endene til å møtes.
Så hva er grunnen til at de har måtte redusere utdelingen?
– Mye av grunnen er at butikkene er flinkere med å redusere matsvinn. Det at de selger varer som er i ferd med å gå ut på dato til sterkt reduserte priser, gjør at det blir mindre til oss, sier Storvik.
Fattighuset får matvarer gjennom Matsentralen, samt at de henter mye selv.
– Vi har et samarbeid, av og til overlapper arbeidet vårt, sier Storvik.
Han er oppriktig bekymret for de som hver uke stiller seg i kø, får en nummerlapp, og håper at de er blant de heldige som får en pose mat denne gangen.
– Mange trenger mat, men vi har ikke nok til alle, sier han stille.
[ – Jeg vil jobbe, men føler meg gitt opp av Nav ]
Politikere
Om ropet fra fattig-Oslo når helt ned til makta på Rådhuset vites ikke. Men ifølge Rødt i bystyret så gjør den ikke det.
– Det virker ikke som politikerne på rådhuset tar fattigdomsproblemene inn over seg, supplerer Siavash Mobasheri.
Det virker ikke som politikerne på rådhuset tar fattigdomsproblemene inn over seg.
— Siavash Mobasheri (Rødt)
Sammen med gruppeleder Mobasheri og bystyremedlem Sofia Rana (R) er Johanna Engen, som selv har måttet hente mat på Fattighuset.
– Da jeg var her første gang i 2006 holdt de til i 2. etasje. Jeg listet meg skamfull og redd opp trappa, og spurte med tynn stemme om det var mulig å få mat. Siden har det bare blitt verre og verre, minnes hun.
Dagsavisen har tidligere skrevet om Johanna Engen, og hennes kamp for å få bo i den kommunale boligen hun bodde i på Kampen. Noe som resulterte i at hun fikk en ny sjuårskontrakt, med rett til nye sju år.
– Nå kan jeg bo der til jeg dør, sier den spreke 75-åringen med et smil.
Nå fungerer hun som «rådgiver» for Rødt i fattigdoms-saker.
– Selv om jeg ikke lenger trenger matposer, så vet jeg som minstepensjonist hvordan det er å være fattig. Det går ikke rundt, og jeg er heldig som har en datter som hjelper meg. Og når jeg handler, så går jeg fra butikk til butikk, og leter i «nesten utgått dato-kassa» for å se om det er noe jeg trenger, sier hun.
– Fattigdommen har økt i antall og meter. Jeg synes det er skammelig at folk i et av verdens rikeste land må leve fra matpose til matpose, tordner hun.
[ «Solveig»:– Dårlig økonomi går ut over psyken ]
Millioner
– På bystyremøtet 27. september foreslo vi å bevilge fire millioner kroner som et strakstiltak. Men vi ble nedstemt, sier bystyremedlem Sofia Rana til Dagsavisen.
Der foreslo de å bevilge penger til:
- Matsentralen – 1.500 000 kroner.
- Fattighuset – 500.000 kroner.
- Blå Kors – 500.000 kroner.
- Evangeliesenteret – 500.000 kroner.
- Kirkens Bymisjon – 500.000 kroner.
- Frelsesarmeen 500.000 kroner.
Dette ble nedstemt mot Rødts tre stemmer.
– Rødt ba ikke om å styrke hjelpeorganisasjonene med titalls millioner, men med beskjedne fire millioner. Til sammenligning er det satt av 6,4 millioner til etterlønn for heltidspolitikerne på rådhuset – som alle tjener mer enn 1 million – for at de skal få slippe å kontakte NAV, sier Mobasheri.
Nå tar de opp tråden når det skal forhandles om Oslobudsjettet i desember. Problemet for Rødt da, som har vært byrådets støttespiller, er at det da mest sannsynlig er et nytt Høyre-Venstre byråd, som vil bruke tiden fra de overtar i slutten av oktober, til budsjettet skal vedtas, til å sette sitt preg på det.
– Løsningen er ikke først og fremst penger til de frivillige organisasjonene. Løsningen er først og fremst å få ned regningsbunken til folk. Få ned leieprisen på boliger, øke sosialsatsene i Oslo til et nivå folk kan leve av. Det er vårt mål, sier Siavash Mobasheri.
Han mener dette vil bidra til å løfte folk ut av fattigdommen.
Vi kan ikke ha et system hvor folk er avhengig av hjelp. De må få mer penger slik at de klarer seg.
— Sofia Rana (Rødt)
– Selvfølgelig skal vi ha supplement fra frivillige organisasjoner som gir mat til fattige. Det skal vi gi penger til. Men vi må få løst de strukturelle problemene som skaper matkøene. Det er det som er løsningen, sier han.
– Vi kan ikke ha et system hvor folk er avhengige av hjelp. De må få mer penger slik at de klarer seg, skyter Sofia Rana inn.
Rødt sier de vil komme med en fattigdoms-pakke i sitt eget alternative budsjett.
– Detaljene må vi komme tilbake til, sier Mobasheri.
[ Kraftig fall: − Et stort, positivt sjokk ]
Skam
Hos Fattighuset er 70–80 prosent av de som henter mat ukrainske flyktninger. Men i motsetning til andre som deler ut mat, som hos Evangeliesenteret som kun deler ut mat til rusmisbrukere, får alle som møter opp hos Fattighuset mat.
– Slik har det vært siden starten av året. Vi ser at mange kommer en til to ganger, før de blir borte, og det blir påfyll av nye. Uten at jeg vet eksakt, så kommer de fra overalt, og inn til Oslo for å få mat. Og selv om de er inne i systemet, og har fått bosted og ytelser fra Nav, så er ikke det nok til å få det til å gå rundt. Derfor kommer de til oss for å supplere, sier Lasse Storvik.
Men stadig flere, også med fast jobb får ikke pengene til å strekke til, og må ha hjelp.
– Det er skambelagt å være fattig. Det ligger som et tungt, vått ullteppe over oss. Men det er ikke vi som skal føle skam. Det er politikerne som ikke gjør nok som skal skamme seg. Og det er vanskelig for folk å forstå, sier Johanna Engen.
– Nå får vi dessverre et Høyrebyråd i Oslo, som vi erfaringsmessig vet ikke er opptatt av å bekjempe forskjeller og fattigdom i Oslo. Men de borgerlige partiene er ikke eneveldige i Oslo. Vi i Rødt vil ta kampen for å skape en by å bo i og leve godt i for alle, ikke bare for høyresidens milliardærsponsorer, lover Siavash Mobasheri.
[ Flat norsk økonomi: Kan bli vanskeligere å få seg jobb ]
Mindre mat
Daglig leder ved Matsentralen Oslo, Cristiano Aubert, sier til Dagsavisen at de sliter med å få tak i nok mat.
– Det eneste som er forutsigbart i denne bransjen, er at tilgangen på mat er uforutsigbar, sier han til Dagsavisen.
– Det har vært mindre tilgang til mat i august, september og hittil i oktober. Men takket være de andre mat-sentralene i Norge som har delt med oss så har vi hittil i år hatt en vekst på seks prosent i forhold til i fjor. Men vi skulle gjerne hatt mer. Men dette kan snu i neste uke, men det vet vi ikke i dag. Vi er avhengig av at det oppstår overskudd et eller annet sted i verdikjeden, sier han, og legger til at mindre matsvinn er noe av årsaken til nedgangen.
Han forteller videre at Fattighuset har hatt en vekst på mengden mat de får hittil i år.
– Men de har mottatt mindre mat siden august, så det er nok derfor de må kutte i tilbudet. Noe ingen andre matutdelere har gjort, sier han.
Aubert har vært i bransjen i åtte år, og sier at etterspørselen av mat går i bølger.
– Det som er utfordringen nå er at vi ser en mye større etterspørsel etter mat. Det er en av seks som sliter. Vi er i en dyrtid og mange sliter med høye renter, høye strømpriser og høye matpriser. Da benytter de seg av tilbudet om gratis mat, en eller flere ganger, sier han.
Høyre og Venstre er for tiden opptatt i forhandlinger om en ny byrådsplattform og har ikke anledning til å kommentere påstandene fra Rødt.
Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Usman Mushtaq (Ap), er forelagt saken og kritikken, og sier dette til Dagsavisen:
– Oslo kommune styrer ikke prisen på mat, strøm eller renter, men der vi faktisk kan bidra har vi gjort mye: Vi har økt sosialhjelpen tre ganger i løpet av halvannet år, bostøtten i Oslo er satt kraftig opp, ungdommene får gratis skolemat og vi har fått på plass godt over 4.000 ungdomsjobber, bare for å nevne noe av alt vi har gjort. Dette er min og byrådets aller viktigste sak. I tillegg har vi sørget for at veldig mange flere har fått jobb, som er den beste veien ut av fattigdom, sier Usman Mushtaq.
Vi har økt sosialhjelpen tre ganger i løpet av halvannet år, bostøtta i Oslo er satt kraftig opp, ungdommene får gratis skolemat og vi har fått på plass godt over 4.000 ungdomsjobber.
— Usman Mushtaq (Ap), byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester
– Jeg forstår fortvilelsen til dem som sliter nå, jeg møter folk hele tiden som forteller om en veldig vanskelig situasjon. Mitt råd: Ta kontakt med NAV, fellesskapet skal stille opp så folk har råd til det nødvendige i Oslo og Norge, sier byråden.
Han mener at ukrainske flyktninger ikke skal behøve å stå i matkø.
– Vi ser at Fattighuset oppgir at mellom 70–80 prosent av dem som henter mat er ukrainske flyktninger, mange av dem bor ikke i Oslo. De flyktningene som er bosatt i Oslo har rettigheter i NAV, og skal få det de trenger der, uten å behøve å stå i matkø, sier han.
[ Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner ]
[ Reagerer på Knut Hallvard Tuftes situasjon: – Som fattigkassa på 1800-tallet ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
