Risikerer masseoppsigelser på grunn av kutt i statstøtte

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår de å kutte støtten til privatskoler med 51,5 millioner kroner i 2024. Innen utgangen av 2028 skal støtten til private skoler med rett til statstilskudd kuttes med hele 550 millioner kroner per år, sammenlignet med i dag.

Kuttene gjelder for kombinerte barne- og ungdomsskoler. Nesten samtlige av Steinerskolens 34 skoler i Norge faller inn under denne kategorien.

Ivar Smit, daglig leder i Steinerskoleforbundet, forteller at det foreslåtte kuttet vil få store konsekvenser for dem. Ifølge ham blir de nødt til spare fem millioner kroner på hver skole. Det betyr at de sannsynligvis i praksis vil måtte kutte fem til seks årsverk hvert sted.

– Vi har ikke andre steder å spare enn på lærere. Samtidig er det vanskelig å se for seg at man skal ta ut minst fem lærere på hver skole. Det vil gå utover tilbudet vårt, sier han til Dagsavisen.

Vil ikke dele opp skolene

I tillegg tror han tilskuddsendringen vil bety stans i bygging av nye ungdomsskoler for Steinerskolen. I Tromsø jobbes det nå med å gjøre nettopp det, men dette varslede kuttet betyr stans i de planene, forklarer Smit.

– Kunne en mulig løsning vært å dele skolene i to, slik at dere ikke lenger har kombinerte barne- og ungdomsskoler?

– Da må skolene legges ned og det må søkes om å opprette nye skoler. Det ser jeg ikke på som noen god løsning. For Steinerskolen er det dessuten et poeng at man har kontinuitet fra barneskolen og over til ungdomsskolen, svarer forbundslederen.

[ Kom med kutt også i fjor: – Dette begynner å ligne en totalitær politisk holdning ]

– Veldig skuffende

Smit synes det er trist at dagens Ap-ledede regjering legger opp til å gjøre Steinerskolens virksomhet i Norge dårligere, eller i det minste mer krevende.

– Det er veldig skuffende. Regjeringen skriver at de gjør dette for å ha likeverdige forhold med den offentlige skolen, men dette her er ikke likeverdige forhold, sier han.

Steinerskolen jobber nå sammen med andre friskoleorganisasjoner i Norge for å forsøke å overbevise politikerne om at den varslede endringen må reverseres. Onsdag 8. november planlegger Steinerskolen en egen demonstrasjon foran Stortinget.

– Det er mange i Norge som ønsker mangfold og valgfrihet i norsk skole, sa fungerende generalsekretær Sidsel Høland Olausson i Kristne Friskolers Forbund til Vårt Land forrige uke.

Avisa omtalte en underskriftskampanje som ble opprettet etter at kuttforslaget ble kjent, til støtte for landets privatskoler. På en uke har kampanjen fått over 30.000 signaturer.

[ Debatt: Alternative skoler er en menneskerett ]

– Har fått mer enn de skulle

Regjeringen kaller den foreslåtte endringen i statsstøtte for en opprydding.

– For regjeringen er det viktig at finansieringssystemet for privatskolene gjør det mulig å drive privatskoler med høy kvalitet over hele landet. Dagens beregningspraksis for kombinerte skoler har imidlertid gjort at mange har fått mer i tilskudd enn det som har vært intensjonen. Det må vi rydde opp i, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett for 2024 tidligere denne måneden.

Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, forteller at den foreslåtte endringen vil gjøre tilskuddene til skoler mer rettferdig.

– Finansieringen av offentlige og private skoler skal være rettferdig. Derfor skal tilskuddet til private skoler være basert på utgiftene i offentlige skoler, slik at privatskoler heller ikke finansieres langt bedre enn offentlige skoler. Dette er en nødvendig opprydning for at enkelte privatskoler ikke skal få langt mer i tilskudd enn de skal ha, sier hun til Dagsavisen.

Høyere tilskudd per elev

Kunnskapsdepartementet opplyser at da tilskuddsmodellene for privatskoler ble laget i 2003 og 2011 var intensjonen å lage modeller som på best mulig vis speilet utgiftene kommunene hadde til grunnskole. Nivået på satsen man da fikk, tok allerede høyde for at noen skoler er kombinerte og eventuelt har høyere utgifter. Praksisen der private kombinerte skoler fikk kompensasjon for smådriftsulemper to ganger, mener departementet ikke er i tråd med intensjonen. Det har bidratt til at forskjellen mellom tilskuddet per elev i private skoler og utgiftene vertskommunen har til grunnskole, er høyere enn tilskuddsmodellen skulle tilsi fordi modellen allerede tar høyde for utgiftene til kombinerte skoler, forklarer departementet.

– Vi skal ha et godt finansieringssystem for privatskoler, som skal legge til rette for at det kan drives skoler over hele landet og med den kvaliteten vi forventer av alle norske skoler. Skolene vil fortsatt bli godt kompensert for smådriftsulemper, og derfor vil de fleste private grunnskoler fremdeles få et høyere tilskudd per elev enn det vertskommunen har i opplæringsutgifter i egne skoler, sier Skaar.

De foreslåtte endringene skal fases inn over fem år, slik at de trår i kraft for fullt høsten 2028.

– Jeg har forståelse for at kuttene kan oppleves krevende og vi foreslår derfor en overgangsordning på fem år. Det er for at endringene ikke skal bli for brå og skolene skal få tid til å tilpasse seg ved å redusere utgiftene eller øke inntektene fra skolepenger, sier Skaar.

[ Chiara (29) sluttet som barnehagelærer: – Måtte gjøre det for å redde meg selv ]

[ Mor dømt til fengsel i USA for å ha hjulpet datteren med å ta abort ]

---

Privatskoler

• Privatskole er en skole som drives av andre enn myndighetene.
• Inntil 2022 ble ikke-kommunale skoler som ikke bare er godkjent etter opplæringsloven, men også oppfyller kriteriene for å motta statsstøtte, kalt friskoler. De fleste privatskolene i Norge faller inn under denne kategorien. På grunn av en lovendring bruker nå myndighetene begrepet “privatskoler” som et samlebegrep for alle skoler som ikke drives av dem.
• For at en grunnskole skal bli godkjent etter privatskoleloven § 2-1, må den drive virksomheten på minst ett av følgende grunnlag: livssyn, anerkjent pedagogisk retning (for eksempel montessori- eller steinerpedagogikk), internasjonalt (etter internasjonale læreplaner), norsk grunnskoleopplæring i utlandet (etter læreplan for Kunnskapsløftet) eller særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede.
• I 2021 var det 277 privatskoler i den norske grunnskolen, mot 2.484 offentlige.
• Fra skoleåret 2011–2012 til 2021–2022 ble det opprettet nye 138 private grunnskoler, mot 106 offentlige.
• Selv om litt over ti prosent av landets grunnskoler er private, går kun i underkant av fem prosent av landets grunnskoleelever på en privat skole. Dette er fordi privatskolene ofte har færre elever enn de kommunale.

Kilde: Udir

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen