Chiara (29) sluttet som barnehagelærer: – Måtte gjøre det for å redde meg selv

En av tre barnehagelærere sier de vurderer å slutte i jobben i løpet av ett til tre år, viser en fersk medlemsundersøkelse i Utdanningsforbundet. Dårlig bemanning og høyt arbeidspress oppgis som de viktigste årsakene. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, kaller situasjonen en krise.

Fredag fortalte Dagsavisen historiene til Marit Kristiansen Wiik og Kathrine Asbjørnsen som har vurdert å slutte i jobben. Chiara Victoria Cavallari fra Oslo er én av mange barnehagelærere som faktisk har sluttet i jobben det siste året. Hun måtte stoppe fordi arbeidet gjorde henne både fysisk og psykisk syk. Det gikk så langt at hun ble deprimert og ikke ønsket å leve mer.

Å slutte som barnehagelærer var dermed nødvendig for hennes overlevelse, forklarer 29-åringen til Dagsavisen.

Ble syk av jobben

Cavallari startet å jobbe som barnehagelærer i 2017. Allerede etter noen måneder merket hun at noe ikke stemte. Hun fikk smerter i kroppen, særlig i ryggen og nakken. Det var plager som hun aldri hadde hatt før.

– Jeg fikk etter hvert vite at jeg hadde utviklet spenningshodepine, mest sannsynlig på grunn av stress fra jobben, forteller hun.

Likevel sto hun i det og kjempet imot de fysiske plagene, som etter hvert også gikk utover hennes psykiske helse.

– Jeg følte at jeg sto på og gjorde så mye, men likevel ikke strakk til. Da gikk jeg rett i kjelleren. Denne følelsen tror jeg det er mange barnehagelærere som kjenner på, sier 29-åringen.

Jeg husker at jeg drømte eller fantaserte om å bli påkjørt på vei til jobb, for å slippe å jobbe.

—  Chiara Victoria Cavallari, tidligere barnehagelærer

[ Sykepleiere jobber til de bryter sammen i gråt: – Man har så gjerne lyst til å yte 100 prosent ]

Tvunget til å gi seg

I februar 2022 måtte hun til slutt trekke i nødbremsen. Den måneden blir hun langtidssykmeldt.

– Jeg husker at jeg drømte eller fantaserte om å bli påkjørt på vei til jobb, for å slippe å jobbe. Da er det ganske ille, sier den tidligere barnehagelæreren.

Da sykmeldingsperioden gikk ut i slutten av mars i år, bestemte Cavallari seg for å slutte helt. Hun klarte ikke å fortsette som barnehagelærer – til tross for at hun fortsatt elsker jobben.

– Å være barnehagelærer var noe av det fineste i verden. Jeg elsker jobben og synes den er veldig viktig, nærmest et samfunnsoppdrag. Men for meg ble det for krevende å stå i det, med den helsen jeg fikk og påfølgende psykiske problemer. Jeg sliter fortsatt med de smertene i dag, seks år senere, sier hun.

I dag jobber Cavallari på deltid i en annen stilling. I tillegg er hun valgt inn som varamedlem for Rødt i Oslo bystyre. Hun håper regjeringen vil komme med tiltak for å bedre situasjonen for landets barnehagelærere.

– Jeg kan ikke fatte at myndighetene fortsetter å neglisjere barnehageansatte som har ropt høyt i flere år, gjennom leserinnlegg, debatter og #barnehageopprøret blant mye. Å ikke satse på barnehageansatte er å ikke satse på barna. Det kommer ikke til å gå bra i lengden, utviklings- eller samfunnsmessig, sier hun.

En dag drømmer hun om å returnere til yrket som barnehagelærer – men da må arbeidsforholdene bli bedre.

– Jeg tenkte at jeg aldri skulle bli en av dem som gir seg, men til slutt måtte jeg gjøre det for å redde meg selv, forteller hun.

---

Trenger du noen å snakke med?

Her kan du få hjelp:

• Kirkens SOS: 22 40 00 40 eller chat: soschat.no
• Røde Kors: 800 33 321 eller chat: korspaahalsen.rodekors.no
• Mental Helse: 11 61 23 eller chat: sidetmedord.no

---

[ Over 40.000 ansatte i norske barnehager mangler relevant utdannelse ]

Fikk ikke noe pusterom

Anne Birgit Kalvik fra Lillestrøm måtte også si opp jobben for å få tilbake livet sitt. Hun startet å jobbe i barnehage i 2015 og ble ferdig utdannet som barnehagelærer i 2018. Siden da har hun arbeidet som pedagogisk leder. I sommer fikk hun nok.

– Da hadde jeg gått med en uggen magefølelse i tre år, forteller hun til Dagsavisen.

I starten trodde hun det skyldtes det ekstra arbeidspresset som barnehagelærere og andre personer med en kritisk samfunnsfunksjon under koronapandemien opplevde. Etter en lang refleksjonsprosess kom hun fram til at det ikke stemte, selv etter at nedstengningen av samfunnet var over. Det var faktisk så krevende å jobbe i barnehage. Hun visste at hun var god i jobben, men likevel klarte hun ikke å utføre den godt nok, følte hun. Jobben krevde for mye av henne. Tiden strakk ikke til.

– Jeg havnet i en ekkel spiral, hvor jeg bare spiste, sov og jobba. Jeg hadde ikke noe overskudd i det hele tatt. I tillegg har det blitt slik etter korona at vi har Teams, MyKid og andre apper der både foreldre og andre ansatte kan kontakte deg hele døgnet. Vi var aldri ikke på jobb, forteller den tidligere barnehagelæreren.

Valget om å slutte var ikke enkel å ta. I likhet med Cavallari trivdes hun egentlig jobben, sånn rent bortsett fra at den ikke ga henne noe pusterom.

– Det var kjempevondt å slutte. Jeg synes mye med barnehagelærerjobben er givende og jeg har trua på at jeg er bra for barn og at jeg kan utrette mye positivt, men det var ikke mye igjen av meg til slutt, forteller hun.

Jeg tror vi lærer ungene at de ikke er så innmari viktige, fordi vi hele tiden må prioritere dem bort.

—  Anne Birgit Kalvik, tidligere barnehagelærer

[ Barnehagelærere vurderer å slutte: – Man blir utbrent ]

Roper etter flere ansatte

Den tidligere barnehagelæreren jobber i dag som miljøterapeut.

– Nå jobber jeg på en barnebolig der vi er flere ansatte med ansvaret for omsorgen til ett barn, som ironisk nok kan ha samme utfordringer som enkelte i barnehagen, som vi måtte håndtere sammen med 17 andre barn. Det er en enorm lettelse å være flere om arbeidsoppgavene, og ha tid og rom til både faglig refleksjon, planlegging og samarbeid.

Hun tror det høye arbeidspresset på barnehagelærere merkes av barna også.

– Jeg tror vi lærer ungene at de ikke er så innmari viktige, fordi vi hele tiden må prioritere dem bort. Vi har ikke tid eller armer nok til det, sier hun og beskriver hvordan de ansatte i barnehagen ofte må slukke branner og ta tak i de mest akutte sakene, mens andre barn – som kanskje trenger hjelp minst like mye – må vente.

Kalvik mener løsningen for hennes tidligere yrke er åpenbar: Det trengs flere folk.

– Barnehagen trenger mer kvalifisert bemanning. Dette er noe fagfolk har ropt om i mange år. Det koster penger, men på et eller annet tidspunkt må politikerne se at det vil lønne seg, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Debatt: Politikere har jo også barn. Så hvorfor lytter de ikke? ]

[ Kommentar: Barnehagelærere bør få sin lønn - ikke bare i himmelen ]