Rasisme på fotballbanen: – Man mister følelsen av å tilhøre et fellesskap

Siavash Mobasheri var 13 år gammel da han kom til Valdres fra Iran, og begynte å spille fotball med det samme.

Han er i dag politiker for Rødt, nåværende gruppeleder og partiets førstekandidat til Oslo bystyre. Mobasheri forteller at han opplevde rasisme på fotballbanen det samme året han begynte å spille i Norge.

– Heldigvis kom det sjelden fra medspillere eller motspillere, men det kom fra tribunene. Jeg har opplevd å bli kalt «pakkis, svarting…» ja, rasistiske bemerkninger rett og slett. Dette er snart 20 år siden, og dessverre er det fortsatt et problem i fotballen, sier han.

For den unge gutten føyde rasismen han opplevde på fotballbanen seg inn i rekken med opplevelser fra skolen og ute blant folk sammen med søsknene.

– Man mister jo følelsen av å tilhøre et fellesskap som minoritet, og den følelsen blir med deg inn i voksenlivet. Jeg satt igjen med en følelse av maktesløshet, og av å være alene. Den følelsen er ikke god. Barn skal ikke måtte oppleve det, sier Mobasheri.

Både i norsk og internasjonal fotball har rasisme i lang tid vært et tema som har fått stor oppmerksomhet. Eliteserieprofiler har stått fram og fortalt hva de har opplevd, og i Italia har stjerner som Mario Balotelli og Romelu Lukaku blitt rasehetset, særlig med apelyder, av andre lags supportere. Men også små barn i Italia har blitt utsatt for rasistisk hets, som Dagsavisen har omtalt tidligere. Også i England har stjerner som Bukayo Saka, Marcus Rashford og Jadon Sancho blitt utsatt for rasistisk hets på sosiale medier.

I Norge innrømmet tidligere idrettspresident Berit Kjøll i 2020 at idretten hadde forsømt seg i arbeidet mot rasisme, og både hun og daværende kulturminister Abid Raja varslet grep. Kampanjen «Gi rasisme rødt kort», med markeringer både i forbindelse med seriekamper, cupfinaler og landskamper, har eksistert i Norge siden 2000.

[ Klimaforsker hetses for å snakke om ekstremvær ]

Grov rasisme

12. juli delte den norsk-kongolesiske Stabæk-spilleren Mushaga Bakenga på sosiale medier om de grove rasistiske meldingene han ofte får i innboksen, rettet mot seg og sin familie. Til NRK fortalte han at han har opplevd rasisme hele sin fotballkarriere, men at det er blitt verre med årene.

– Det har blitt mer og mer i det siste. Det har blitt hardere og hardere ord, og det sendes ikke bare til meg, men det også til folk rundt for å ta meg. Det synes jeg er veldig synd, sa han til NRK.

I likhet med Mobasheri er han bekymret for de unge spillerne.

– Jeg vet det er mange unge spillere som slutter med fotball eller spiller med frykt på grunn av sånne meldinger, og mister kjærligheten for spillet, så det er egentlig for deres del jeg føler tiden er inne, sa han til NRK om hvorfor han delte på sosiale medier.

[ Ungdommen skremmes vekk fra politisk engasjement ]

Anmeldte

I begynnelsen av august lagde Bakenga en video sammen med Norges Fotballforbund (NFF) om hetsen. Bakenga forteller om det han har opplevd, og oppsøker politistasjonen for å anmelde det.

– Jeg har skjønt at det er et viktig steg for å stoppet det her, sier han i videoen.

Bakenga forteller at han tidligere har distansert seg fra hetsen, og tenkt ta det var et tiltak å skulle anmelde. Nå oppfordrer han flere til å dele og anmelde, og forteller at han har opplevd stor støtte og kjærlighet fra det norske folk etter at han valgte å dele, og avslutter med budskapet: «Det her er ingen kamp som noen trenger å stå alene i.»

Siavash Mobasheri støtter Bakengas avgjørelse om å dele den rasistiske hetsen han har opplevd, og mener det er viktig å anmelde.

– Hvis vi ikke anmelder får vi ikke dokumentert at dette skjer, og resten av storsamfunnet får ikke vite at dette er et problem som eksisterer, sier han.

[ Svart Ariel i «Den lille havfruen»: For mange er det etterlengtet ]

Ber om tiltak på banen

Mobasheri setter også pris på at NFF kom på banen og lagde kampanjevideo, men håper samtidig på mer.

– Jeg håper det antirasistiske arbeidet tas med til klubbene der barn og unge faktisk spiller. Det er klubbene som er i direkte kontakt med de unge spillerne, og det er de som trenger ressurser til opplæring og samlinger for forebygging og håndtering av rasisme, sier Mobasheri.

– Alle som har en rolle på banen må vite hva de skal gjøre når dette skjer. Jeg tror vi har en lang vei å gå når det gjelder å bli kvitt hat og rasisme i fotballen. Det gjelder ikke bare rasistisk hat, kvinnehat, men også hat mot LHBTQ+, og personer med funksjonsnedsettelser. Vi har kjent på kroppen her i Norge hva rasisme kan føre til, og vi må gjøre alt vi kan for å forebygge det, sier han.

Mobasheri får støtte fra Henrik Lunde, seksjonsleder i NFF.

– Vi kan alltid gjøre mer. Det er for mye rasisme i fotballen, idretten og i storsamfunnet. Der har vi en felles erkjennelse. NFF jobber aktivt med holdninger og verdier gjennom vårt Fair Play-program ut mot klubber, lag, spillere trenere og foreldre. Antirasisme er et sentralt element i dette arbeidet, skriver han i en e-post til Dagsavisen.

Lunde viser til at de i tillegg gjør ordningen med kampverter obligatorisk i alle kamper, både med hensyn til forebygging og uønskede hendelser som skjer

– NFF har også opprettet en egen varslingskanal for uønskede hendelse. NFF tar dette arbeidet på alvor, og det opplever vi også at klubbene gjør. NFF har drevet vårt Fair play-arbeid i 25 år, og dette er prioritert for våre 18 kretser i sitt arbeid ut mot klubb. Det viktigste forebyggende arbeidet skjer i hverdagen i klubb – på trening og på kamp. NFF sentralt og krets prioriterer dette arbeidet ut mot våre 30.000 lag, skriver han.

[ Fotball-Norge må slippe til mangfold i ledelse ]

Vil ha minoriteter inn i styrene

Leder av Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour, skrev nylig i et debattinnlegg i Dagsavisen at han mener NFF bør sørge for at personer med minoritets- og mangfoldsbakgrunn er representert i styrene og administasjonene i fotballen.

– Jeg tenker at man bør begynne å se på det gradvis. Mange styrer har knapt én person med minoritetsbakgrunn. I Oslo, er det for eksempel rundt 30 prosent med innvandrerbakgrunn. I enkelte områder er det 40-50 prosent, og da sier det seg selv at man bør prøve å rekruttere personer inn i styrene som speiler befolkningen. Styret skal representere dem som bruker idrettslaget, sier Mansour til Dagsavisen.

– Hvordan håper du at de skal kunne forebygge og håndtere rasisme?

– På samme måte som at man rekrutterer inn kvinner i styrer – resultatet er ofte at kvinnene i bedriften eller organisasjonen behandles bedre. Som minoritet ser man enkelte aspekter ved livet, som de som ikke utsettes for den type diskriminering ikke gjør. Det gjelder for alle minoriteter som skeive og personer med funksjonsnedsettelser. Det er kanskje særlig viktig når det gjelder synlige minoriteter, fordi det blir veldig tydelig at noen er ekskludert, sier han.

Henrik Lunde i NFF er forelagt kritikken fra Mansour, og skriver i en e-post til Dagsavisen at NFF ønsker å gjenspeile befolkningssammensetningen på og utenfor banen.

– Selv om vi ikke kan registrere frivilliges etnisitet, så er det vårt klare inntrykk at minoritetsbefolkningen er underrepresentert. Den utfordringen arbeider vi med i klubbutviklingen for å motivere klubbene til å rekruttere bredere enn hva som er tilfellet i dag. Det er likevel en reell utfordring mange steder å få folk til å ta på seg frivillige verv uavhengig av kjønn og etnisitet. Frivilligheten er under press, noe som ble forsterket i etterkant av pandemien. Det er bekymringsfullt, skiver han.

[ Hvem skal vi tro på? ]

Ber om sanksjoner

Mansour mener NFF bør innføre sanksjoner som å frata banetid eller tilskudd til klubber der spillere eller andre kommer med rasistisk hets til noen på banen.

– Man bør dokumentere at man jobber med holdninger i klubben etter hendelsen. Det må koste å diskriminere, sier han.

Lunde skriver til Dagsavisen at det ikke er NFF som tildeler banetid og tilskudd til klubber. Det skjer via kommuner, idrettskretser og idrettsråd, skriver han.

Han svarte også nylig på Mansours debattinnlegg i Dagsavisen, og skrev blant annet at slike hendelser i breddefotballen vanskelig lar seg dokumentere med vinter eller video Han skrev at det ofte blir ord mot ord, som det er vanskelig å formelt sanksjonere, men han understreker at det ikke er det samme som at de som blir rammet ikke skal bli trodd, og skriver at alle påstander om hets eller rasisme blir reagert på.

Mansour sier til Dagsavisen at han synes begrunnelsen til NFF er svært dårlig.

– Slike saker er det gjerne ord mot ord, noe rettsvesenet greier å håndtere. Til tross for store antall vitner i flere saker velger NFF konsekvent å legge til grunn der de som har utført rasisme nekter for det. Nettopp derfor vi er nødt til å ha representasjon i ledelse og styrer både i klubbene, men ikke minst NFF som reagerer svært aggressivt og avvisende på kritikk om manglende oppfølging av rasisme, sier han til Dagsavisen.

[ Kommentar: Vi bør behandle rasismen i idretten som vi behandler doping i idretten ]

Skal evaluere regelverk

– Stemmer det at det dere har et stort antall vitner i flere saker, men velger å henlegge?

– Det er ukjent for oss hvilke saker det siktes til her. Jeg er ikke kjent med at rasisme-saker med vitner ikke har ført til reaksjoner eller sanksjoner, ei heller at NFF konsekvent legger til grunn en part i saken. Norsk fotball tar rasisme på alvor, uten at det betyr at vi ikke har utfordringer i likhet med samfunnet for øvrig, svarer Lunde til Dagsavisen.

– Mener du at dere bør gjøre mer for å sikre at det kan innføres sanksjoner etter påstander om rasisme på banen i breddefotballen?

– NFFs forbundsstyre har nedsatt et bredt sammensatt utvalg ledet av forbundsstyremedlem og advokat Gunhild Lærum som evaluerer og diskuterer hvorvidt dagens regelverk og sanksjonsmuligheter er gode nok. Utvalget vil fremme forslag om evtentuelle endringer, skriver han.

– Hva sier du til at Mansour mener dere reagerer aggressivt og avvisende på kritikk om manglende oppfølging av rasisme?

– NFF ønsker enhver faktabasert og konstruktiv dialog velkommen. Vi skal gjøre vårt, og vi tar gjerne mer enn gjerne imot innspill på hva vi kan gjøre bedre. Store utfordringer løses likevel best om frivilligheten og myndigheter i fellesskap jobber for og legger inn ressurser for å løse utfordringene sammen. Det er viktig i den sammenhengen å huske på at norsk breddefotball i all hovedsak er tuftet på frivillighet, skriver Lunde.

[ Ole Eivind Henden fikk hjerteinfarkt på fjelltur alene ]