Debatt

Hvem skal vi tro på?

Antirasistisk Senters Hatem Ben Mansour mener at det er full toleranse for rasisme i fotballen. Det er ikke sant.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Fotballen speiler samfunnet på godt og vondt, og utfordringer og utviklingstrekk i samfunnet vil følgelig også finnes i fotballen – så også med rasisme. På bakgrunn av Norway Cup-saken mener Antirasistisk Senters Hatem Ben Mansour i Dagsavisen 7. august at “…det er full toleranse for rasisme i fotballen, når det gjentatte ganger utøves sanksjonsfritt.”

Det er ikke sant.

NFFs visjon «Fotball for alle – glede, drømmer, fellesskap» betyr at alle er like mye verdt. Rasisme bryter med de aller mest fundamentale menneskerettigheter og NFF har følgelig nulltoleranse og rasisme møtes med reaksjoner og sanksjoner.

Det er ofte at det ikke er vitner til det som blir sagt.

Sahiou Sarr forteller om 29. mai 1975 da Viking spilte mot Mjøndalen: …Det ble ropt rasistiske ord fra tribunen i Stavanger….. og det førte til at fotballforbundet sendte ut oppfordring både til klubber og dommere om at de måtte være ekstra oppmerksomme på slikt, og slå ned på det. NFF har hatt den samme holdning i alle år siden.

Mann

NFFs regelverk er krystallklart på alle områder innen fotballen: På banen er det direkte rødt kort hvis man bruker språk, gestikulering eller gjør handlinger som er grovt krenkende eller fornærmende. Man kan videre ilegges karantene i 3-6 kamper for rasistisk opptreden eller uttalelser.

For klubbene er antirasisme et kriterium for å få lisens på øverste nivåer både på herre- og kvinnesiden. Arrangøren av kamper plikter å sikre at de foregår innen trygge og gode rammer. I både topp- og breddefotballen er det klare bestemmelser: Det er overhodet ingen toleranse overfor noen form for rasisme. Det skal av arrangøren umiddelbart reageres mot alle former for rasisme.

Det er obligatorisk med kampvert på alle kamper i breddefotballen. Blant supportere har internjustisen bidratt til at sanger og rop som var vanlig for 30 år siden er utenkelig i dag i de øverste divisjonene. På toppnivå er det vakter, TV-kameraer og delegater som vil lettere kunne oppdage rasistiske episode. På en G10-kamp på et åpent anlegg er det mer utfordrende og NFF vet at rasismen lever på sidelinja i barne-, ungdoms- og seniorfotballen – og det er en mer kompleks utfordring for både lag, klubber og forbund.

Formelle sanksjoner er altså på plass – sterkere enn på mange andre samfunnsområder. Men blir de brukt?

NFF er forbundet til hele fotball-Norge, og de som utøver hets og de som blir rammet. Alt vi får greie på blir det reagert på. Men ikke alt blir sanksjonert.

En formell sanksjon betinges av flere faktorer som for eksempel at utøverne må være medlemmer av klubben, at det er vitner eller video av hendelsen. Rasistiske utsagn foregår over hele fotballbanen – på og utenfor sidelinja. Det er ofte at det ikke er vitner til det som blir sagt.

I en sak som den på Norway Cup, står det ord mot ord og NFF kan ikke ilegge formelle sanksjoner. Det betyr imidlertid slett ikke at de som er rammet ikke blir trodd, men at de krav som skal til for å sanksjonere ikke er til stede.

Mangel på formelle bevis betyr ikke at ingenting skjedde eller at noen lyver.

I 2020 innførte NFF en varslingskanal for at alle, også anonymt, skulle kunne melde fra om uønskede hendelser.

I 2023 har det kommet mange saker med hets og trakassering – kropp, kjønn, legning, etnisitet og religion. Variasjonen er stor, som i samfunnet ellers.

Hver eneste sak blir tatt på alvor, og det blir reagert på.

Klubber og lag kontaktes, møter avholdes, problematikken drøftes, ulike virkemidler ut fra sakens egenart. Det er gledelig å kunne observere at våre klubber tar rasisme på alvor og iverksetter tiltak og andre reaksjoner og vi har svært få - om noen - gjengangere i disse sakene.

Det viser at fotball-Norge – NFF, klubber og lag, har nulltoleranse for rasisme. At man alltid reagerer og – når det er mulig – sanksjonerer.

NFF skal fortsette jobben med å få norsk fotball til en arena der alle kan delta med hele seg, få være den de er og ha reelle like rettigheter og muligheter til å oppnå det de ønsker.

Det handler om samfunnet, det handler om fotballen og det handler om oss.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt