Innenriks

Klimaforsker hetses for å snakke om ekstremvær

Nesten hver gang klimaforsker Hans Olav Hygen uttaler seg om klimaendringer, får han hetsende meldinger i innboksen.

– Hver gang jeg er ute i mediene og snakker om klimaendringer eller ekstremvær, så vet jeg at det kommer noe stygt i innboksen etterpå. Sist jeg var på radio eller TV fikk jeg en «hyggelig» melding om hvor idiot jeg var, før det raskt eskalerte, før jeg rakk å blokkere, sier klimaforsker Hans Olav Hygen fra Meteorologisk institutt til Dagsavisen.

Én av tre

Han var en av flere klimaforskere NRK intervjuet i fjor i en serie om hets mot klimaforskere. I en spørreundersøkelse kanalen sendte ut til 224 klimaforskere ved 15 norske institusjoner, svarte én av tre at de har kjent på ubehag ved å ytre seg offentlig, på grunn av tilbakemeldingene de har fått.

I juli skrev NRK og flere medier om den amerikanske meteorologen Chris Gloninger i den konservative delstaten Iowa, som valgte å slutte i jobben etter flere år med hets og drapstrusler fordi han meldte om klimaendringer. I den konservative delstaten svarte kun én av fire republikanere som deltok i en undersøkelsen, at klimaendringer er en stor trussel mot landets velstand, ifølge kanalen.

Har opplevd drapstrusler

Hygen forteller at det heldigvis er lenge siden han opplevde å få drapstrusler etter å ha uttalt seg i mediene.

– Det er heldigvis ikke så mye av det nå. Men, jeg har fått drapstrusler, oppfordring til selvmord, trusler om varsler til barnevernet fordi en som meg «ikke kan passe på barnet sitt», og en politianmeldelse, sier han.

Da han ble intervjuet av NRK om hets i fjor, tikket det inn en melding fra en fremmed som plasserte seg ytterst til høyre i det politiske landskapet, og som skrev at han håpet at Hygen kom «helskinnet gjennom den store utrenskelsen som skal komme om et år».

Tok et valg

– Har du noen gang vurdert å slutte i jobben din på grunn av hetsen?

Nei. Jeg tok tidlig en avgjørelse om å stå i dette. Hvis vi skal ha en opplyst debatt må noen tørre å stå i det. Første gang det skjedde varslet jeg ledelsen, og fikk god støtte internt på huset. Dette er noe jeg prøver å ta med videre til de unge forskerne jeg leder nå, sier Hygen.

Han forteller at han ber dem rapportere hetsen de mottar til ham umiddelbart.

– Jeg tar ofte over sakene så de slipper å svare på det selv, sier han.

– Har du noen gang blitt skremt av hets som går på familien din?

– Ja. De får kalle meg idiot, det preller av meg. Men når hetsen begynner å gå løs på familie, så tenker jeg meg om en gang til. Det er helt uakseptabelt. Jeg tenker at det er viktig at vi følger opp hverandre, sier han.

– Jeg prater ofte med klimaforskere som har uttalt seg i mediene, og det at vi har en åpen samtale om hetsen vi mottar, tror jeg gjør dem mer rusta. Det er viktig å være bevisst på som leder. Det er dessverre lite vi kan gjøre for å begrense at de får hets, men vi kan bidra i håndteringen av det.

Verre for kvinner

Hans Olav Hygen tror de som provoseres og hetser klimaforskere har lite kunnskap om temaet.

– I tillegg kommer vi med et budskap de ikke liker, om at de må endre bruken av miljøet og våre felles ressurser, sier han og legger til:

– Det jeg synes er mest synd i dette, er alle stemmene i debatten som blir tiet på grunn av hetsen. Vi kunne hørt så mange flere i klimadebatten. Som mann slipper jeg nok billigere unna enn mange av mine kvinnelige kolleger. De jeg har snakket med, forteller at de opplever mer hets, og mer kjønnet hets. Det er veldig synd. Vi trenger en opplyst debatt om klimaendringer. Hvis du er uenig, kan du være det på en høflig måte, sier Hygen.

Tvilte på «Hans»

Under mediedekningen av ekstremværet «Hans», var det flere som skrev i sosiale medier at dekningen var overdrevet og medieskapt, ifølge Faktisk.no.

– Syntes du selv at mediedekningen av «Hans» var overdrevet?

– Jeg må innrømme at jeg også syntes det virket litt overdrevet før det tok av. Men da snudde jeg raskt. Folk mistet hjemmene sine i flere norske daler samtidig, og Oslo var frakoblet flere store byer, så da er det riktig at saken dominerer nyhetsbildet.

– Når folk blir hardt rammet av ekstremvær, så fortjener det uten tvil stor mediedekning. Det tror jeg gjelder de fleste gangene vi har varslet ekstremvær. Det er også viktig med mediedekning for å rette oppmerksomheten mot at flere norske kommuner må øke beredskapen sin for ekstremvær framover, sier han.

Vanskelig balanse

Samtidig understreker han at det alltid vil komme motreaksjoner mot den type mediedekning.

– Hvordan skal vi si sterkt ifra uten å skremme folk, så de går i motsatt retning? Det er den evige balansen vi står overfor når vi skal kommunisere vær og klima. Det finnes nok ikke et godt svar på hvordan vi skal gjøre det, tror jeg.

– Hva tror du skal til for at disse personene forstår at det faktisk pågår klimaendringer og ekstremvær?

– Noen av dem kommer aldri til å bli enig med meg. Tror jeg. Enten forstår de det ikke, eller så synes de ikke at det er like alvorlig som mange av oss synes. Det er også et stort spenn fra folk som bryr seg og forholder seg til det, til folk som er nær likegyldige. Jeg tror det er den siste gruppen vi bør prøve å nå ut til.

– Hvilke stemmer savner du på banen for å overbevise dem?

– Det er definitivt mange politikere jeg mener burde vært mye klarere i klimasaken. En kollega av meg påpekte nylig hvor stille det blir etter at vi har vært gjennom ekstreme værhendelser. Det er mye snakk når det pågår. Det naturlig at det blir litt stille etterpå, men samtidig trenger vi en debatt når det ikke er krise også. Vi trenger flere politikere som tar til orde for å bruke reelle ressurser på å bekjempe klimaendringene.

Nyeste fra Dagsavisen.no: