NFF, fotballkretsene og - klubbene må innse at det er et rasismeproblem i fotballen og at dette ikke tas tak i. Det er ofte hvite middelaldrende menn som konstaterer at de ikke kan bevise at det kom rasistisk tilrop fra voksne til barn på Norway Cup, og bagatelliserer barnas opplevelse.
Hendelsen på Norway Cup skjer kort tid etter avsløringer om at den mye omtalte fotballvolden etter en «Gutter 16» kamp hadde bakgrunn i rasisme. Laget som reagerte med vold har blitt trukket fra serien, men rasismen som startet det hele ikke straffes.
Selv før det kom fram at det lå rasistiske ytringer bak var de jeg snakket med i fotballmiljøet ikke i tvil om at det måtte ligge noe rasistisk bak. Jeg har også den siste uken hørt flere historier om hvordan ledere i vestkantklubber bagatelliserer rasisme, «Ja, de kalte ham ape, men han skal ikke slå for det.»
På Norway Cup anerkjennes ikke en gang barnas opplevelse av å ha blitt utsatt for rasisme.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/NY7DBV7FVVBCNJMDCNB6VU36VE.jpg)
Disse rasistiske hendelsene i barne- og ungdomsfotballen, og gjentatte uttalelser fra toppspillere som Amahl Pellegrino og Mushaga Bakenga om rasisme de har blitt og blir utsatt for, viser at fotballen har et rasismeproblem. Og at den har en lang vei å gå før et mål om nulltoleranse kan nås.
Mangfoldet er ikke mangelvare blant frivillige foreldre rundt lagene, men i styre og administrasjon i klubber.
De manglende sanksjonene viser hvordan NFF, klubbene og kretsene er handlingslammet i møte med rasisme. Jeg mener det ligger strukturelle årsaker til grunn for den svake håndteringen av rasisme, som Philip Rynning Coker fra Minotenk har skrevet om. Når de som skal vurdere rasistiske hendelser selv aldri har blitt utsatt for rasisme eller diskriminering, kjenner de det sjelden igjen.
Særlig tydelig er dette når idrettsledere samtidig bidrar til å skape myter om at minoritetsforeldre ikke bidrar i frivilligheten. Frivilligheten er generelt minkende ja, men at minoritetsforelde ikke bidrar er en myte som ikke gjenspeiler virkeligheten.
[ Slagsmål og selvmål i Oslofotballen ]
Jeg skulle gjerne ha kommentert det i forrige uke, men måtte sove ut etter en uke som lagleder på Dana Cup der to av fire fedre på turen hadde minoritetsbakgrunn. Jeg har også vært opptatt med følge min andre sønn på Norway Cup, der hovedtreneren har syrisk bakgrunn og lag-treneren tamilsk.
De er begge frivillige foreldretrenere.
Tilsvarende er det på flere årganger i barnefotballen i Skeid og andre klubber vi møter, både i Groruddalen og sentrumsnære naboklubber. Mangfoldet er ikke mangelvare blant frivillige foreldre rundt lagene, men i større grad i styre og administrasjon i klubber.
Narrativet om at fotballvold skyldes mangel på voksne er feil. Som vi har sett flere eksempler på den siste uken er bakgrunnen til fotballvold ofte rasisme det ikke reageres på.
NFF, kretsene og klubbene hevder at de har nulltoleranse for rasisme.
Jeg mener derimot at det er full toleranse for rasisme i fotballen, når det gjentatte ganger utøves sanksjonsfritt.