Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
Landbruk mot klima i EU: Hvor mye av dette er EØS-relevant?
Et omstridt EU-forslag om å restaurere mer natur betyr strengere krav til biomangfold og sterkere klimatiltak. Dette vil redusere arealet som kan brukes til skog- og jordbruk.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Om hele eller deler av det nye regelverket blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen er ikke avklart, men EU-kommisjonen merket forslaget til forordningen (loven) som EØS-relevant. Den norske regjeringen skal i første omgang utrede hvilke deler av regelverket som kan tenkes å bli en del av EØS-avtalen.
En rekke land, deriblant Sverige, stemte ikke for forslaget. Det var oppsiktsvekkende at Sverige som formannskapsland ikke stemte for kompromisset de svenske EU-diplomatene selv hadde forhandlet frem. Dette var andre gang Sverige i sin formannskapsperiode stemte imot klima og miljøtiltak som blant annet berører skog og landbruk. Første gang var tidligere i vår da Ministerrådet i mars vedtok loven om å skjerpe kravet til opptak av CO₂ i skog (LULUCF).
Omstridt og omfattende
Flertallet blant EU-landene sluttet seg 20. juni til at innen 2030 skal 20 prosent av vann- og landområder i EU som er skadet, restaureres. Innen 2050 skal alle økosystemer som trenger det, bli tilbakeført. Dette settes klare krav om tilbakeføring for hvert enkelt økosystem, heter det i vedtaket fra Rådet.
Det betyr for eksempel å åpne bekker og elver som er bygget igjen, drenerte myrer og våtmarksområder skal helt eller delvis tilbakeføres. Det for kan handle om å gjøre om dyrket mark som opprinnelig var myr til beite eller igjen gjøre det til våtmark. I tillegg skal en sikre naturparker og friområder i tettbygde strøk. Det understrekes at dette både vil være klimatiltak og bidra til biomangfold.
Dette er tiltak som ansees å være helt nødvendige for å hindre ytterligere tap av utsatte dyre- og fuglearter. Et viktig poeng er også å berge insekter som sikrer pollinering (bestøving) av planter.
Tilbake til naturen
Her vil ikke minst landbruksinteresser stå imot klima og ønsket om bedret biologisk mangfold.
Eller som en EU-diplomat oppsummerte det for Energi og Klima: «Dette handler blant annet om kortsiktige landbruksinteresser for å sikre matforsyning nå, eller mer langsiktige som sikrer at du har bærekraftig natur og dermed også bærekraftig landbruk lenger frem i tid.»
Men dette kan også ramme fiskeoppdrett, kraftutbygging og andre næringer som griper inn i naturen.
I vedtaket fra Rådet er det unntak for kravet om restaurering om området er viktig av militære hensyn, men også i visse tilfeller når det gjelder å sikre fornybar energi. Ved nybygg vil også disse to områdene kunne sette almene interesser foran natur. Det vil si at de kan få unntak for å bruke de mest naturvennlige løsningene. Men medlemslandene henstilles om å legge utbygging av fornybar energi og nett til ikke sårbare områder.
Inn i EØS?
Kommisjonens forslag til forordning (lov) om naturerestaurering er merket EØS-relevant.
Utredningsleder Bjørn Bugge i Klima- og miljødepartementet skriver i en e-post til Energi og Klima: «Naturforvaltning er ikke omfattet av EØS-avtalen. Vi legger derfor til grunn at det meste av forordningens innhold ikke er EØS-relevant og at Norge ikke er forpliktet til å gjennomføre dette.»
Men han legger til at deler av forordningen kan være EØS-relevant, men at departementet må «ha en nærmere gjennomgang av forordningens innhold» før det kan konkludere om hvilke deler «som eventuelt er EØS-relevante.»
44 for 44 imot
Det kan være langt frem til at loven vedtas i EU. Ministerrådet og Europaparlamentet skal til slutt forhandle om hva som blir de endelige reglene. Parlamentet er dypt splittet. I Miljøkomiteen som behandlet saken tidligere i juni, var det i voteringen dødt løp, 44 for og 44 imot. Det er de konservative (EPP) som er fører an motstanden. EPP er Europaparlamentets største gruppe.
I mange EU-land er dette omstridt, fordi en rekke EU-land mener at regelverket som ligger på bordet ikke tar hensyn til deres spesielle utfordringer. I tillegg til at det vil begrense eiernes råderett over eiendom eller bruksrettigheter.
Kan bråstoppe i Europaparlamentet
Miljøkomiteen klarte ikke å bli ferdig med voteringer over alle endringsforslagene 15. juni og vil fortsette 27. juni. Derfor er det ikke klart om saken kommer opp på det siste plenumsmøte før sommeren som holdes i midten av juli. Miljøkomiteen er ofte «grønnere» enn resten av parlamentet. Det betyr at hele loven kan bli avvist av Europaparlamentet og sendt tilbake til Kommisjonen. Dersom parlamentet fatter vedtak om en lovtekst, skal det altså forhandles med Ministerrådet.
Det betyr at det spanske formannskapet får jobben med å lose denne loven i havn. Noe som kanskje bli en av spanjolenes største utfordringer i deres formannskapsperiode som ender ved nyttår.
Flere naturfloker
Sverige som formannskap stemte heller ikke for da EUs ministre i mars endelig behandlet LULUCF-forordningen. Dette handler også om arealbruk og råderett over eiendom.
LULUCF (land use, land use change and forestry) er forkortelsen for utslippskategorien Skog- og arealbruk. Det spiller en viktig rolle for klima, og kan både gi utslipp og opptak av klimagasser. EU har vedtatt å skjerpe kravet til opptak av CO₂ i skog, noe som ikke minst svenskene mener vil gripe inn i nasjonalstatens selvråderett og mulighet til å drive dagens skogsbruk. Totalt skal skog og utmark i EU øke opptaket av CO₂ til 310 millioner tonn pr. år, ifølge vedtaket.
Noe som betyr mindre hogst og kanskje mindre hyttebygging eller veibygging i skog.
Klimaavtalen med EU
Norge har gjennom klimaavtalen med EU sluttet seg til LULUCF-regelverket. Men det er uenighet i regjeringen om Norge skal slutte seg til de skjerpede kravene som EU nå har vedtatt.
Den LULUCF-forordningen som er vedtatt i EU, vil slå hardt ut for Norge. Grunnen er at referanseperioden (2000-2009) sammenfaller med da den norske skogens CO₂-opptak var på topp som følge av skogplanting etter krigen og at avvirkningen var liten under finanskrisen.
Det betyr at i de nærmeste årene vil det kunne hogges mindre – eller bygges lite – i norske skogsområder, dersom en skal følge EUs nye regler.
Dette blir tema når EFTA-landene i EØS og EU-kommisjonen møtes i Brussel 29. juni. Møte er et ledd i prosessen med å avklare EØS-relevans. På det møtet skal Norge etter planen vise kortene i en rekke av de såkalte «Fit for 55-lovene.» Lovpakken skal sikre at EU kutter 55 prosent av utslippene i 2030, målt i forhold til 1990 nivå. LULUCF er en viktig del av «Fit for 55.»
Klima- og miljødepartementet vil ikke si noe om de posisjoner Norge skal legge frem i Brussel 29. juni.
Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
