– En kunne fortelle at hen endte opp med å bruke ei bøtte i en bakgate, etter at hen ikke hadde fått lov til å bruke toalettene til kafeer og restauranter i nærheten, forteller Nielsen.
– En annen fortalte at en gang hen tok bussen, ba hen sjåføren om å stanse fordi hen måtte på do. Sjåføren stoppet da utenfor et av busselskapets venterom, men hen fikk ikke låne toalettet der. Heldigvis var det en bensinstasjon med toalett på den andre siden av veien.

– Unngår å spise
– Andre fortalte at de unngår å spise dagen før de skal på lange reiser, på grunn av mangelen på offentlige toaletter – selv om de kunne bli dårlige i etterkant av å ikke spise, fortsetter Nielsen.
– En kunne ikke dra til legen uten å bruke farens bobil, fordi den har toalett om bord.
– Noen har nødtoalett i bilene sine.
– Noe av det verste var hen som fortalte at hen hadde levd nærmest isolert i 30 år på grunn av stråleskader på tarm og blære. Nå har vedkommende fått stomi og kan delta i større grad, men da oppstår nye problemer fordi du da trenger toalett med vask i samme rom som WC. Dette er ofte kun tilgjengelig på HC-toaletter. Når vedkommende har brukt dem, har det flere ganger ført til negative kommentarer fra andre i køen, ettersom hen ikke har noen synlig funksjonsnedsettelse.
Det er i forbindelse med jobben som seniorrådgiver ved Transportøkonomisk institutt (TØI) at Anja Fleten Nielsen har vært i kontakt med mange som er ekstra «trengende» og som dermed også har et spesielt stort behov for offentlige toaletter.
– Jeg har intervjuet folk med mage- og tarmproblemer og urinveisproblematikk, forteller Nielsen.
[ Rett til topps på Netflix: – Jeg får meldinger fra Brasil og Sør-Sudan ]
Dette har nå resultert i en TØI-rapport hvor Nielsen konstaterer at mangel på toaletter både i det offentlige rom og om bord i busser, trikker, på t-bane og bybane, oppleves som svært problematisk for personer med funksjonsnedsettelser som fører til at de hyppig må på toalettet.
Dem er det mange av. Så mye som om lag 15 prosent av befolkningen har irritabel tarm og cirka 20 prosent har overaktiv blære, ifølge Norsk Helseinformatikk.
Men det er ikke bare personer med slike diagnoser som trenger god tilgang til offentlige toaletter, understreker Nielsen.
– Dette gjelder også for gravide, menstruerende kvinner, barn, personer med matallergi… Og jo eldre befolkningen blir, jo større blir behovet.

[ Radioaktivt avfall to mil fra Oslo: – Ikke tilfredsstillende lagret ]
– Nærmest på gråten
En av dem Nielsen har intervjuet, er en kvinne i midten av 20-årene som bor i Nordland.
– Hvor ofte må du på toalettet?
– På en god dag kan jeg gå tre-fire ganger, som er normalen for meg. Hvis jeg er veldig dårlig, vil det selvsagt være mer hyppig, opptil åtte-ni ganger, forteller kvinnen, som vi kan kalle «Thea» fordi hun foretrekker å være anonym.
– Hvilken diagnose har du?
– Jeg har hatt IBS siden 2017, samt noen mentale lidelser som rett og slett også kan trigge magen, svarer Thea.
[ Menn tisser gratis – kvinner må betale ]
På helsenorge.no kan vi lese at IBS – irritabel tarmsyndrom, «kan gi plager som magesmerter, forstoppelse, oppblåsthet og diaré. Symptomene forverres ofte av stress og enkelte matvarer».
– IBS er veldig forskjellig fra person til person, fra store magesmerter til ingenting, og fra løs mage til forstoppelse, forteller Thea.
– Det er ikke nødvendigvis mange ganger jeg går på do, men behovet melder seg ofte på steder der jeg mest sannsynlig ikke ville hatt tilgang til et toalett, og det gjerne ganske akutt. Å holde seg da vil gi mye smerter og ubehag.
Thea er i full jobb og trives med det, forteller hun.
– Jobben tilrettelegger for at jeg skal ha en god opplevelse der, sier Thea.
Da blir det også mindre stress og færre dobesøk. Men når Thea skal på tur, kan det bli riktig ille.
– Det å gå med smerter og nærmest være på gråten for å finne et toalett, er en utrolig ekkel og vond påkjenning, sier Thea.
– Hvis jeg har kjent at jeg må på do på buss – som ofte ikke har toalett på korte distanser, eller fly – med små toaletter, har jeg brukt mye krefter på å holde meg. Det kan være krevende, fordi mange av mine symptomer på IBS ofte gir meg mye kvalme og smertefulle opplevelser. Da har hele dagen på en måte blitt ødelagt.

[ Går fra Equinor til MDG: – Nesten hver dag var jeg uenig i prioriteringene som ble gjort ]
– Hvert 15. minutt
Thea synes det er underlig at det ikke er flere offentlig tilgjengelige toaletter i Norge.
– Alle mennesker har en tarmhelse, og alle går på do. Noen har nok en tarm som funker litt raskere enn andre, men syvende og sist så må vi alle sammen «tømme avfallet». Da synes jeg det er rart at vi skal måtte lide når behovet melder seg.
I andre land er det helt annerledes, forteller Thea.
– Det å lande på København flyplass og besøke et toalett der, var en med tarmproblemers store drøm. Ikke bare var det snakk om tilgjengelighet, men også komfort.
– For mange er det vanskelig, nesten skamfullt å gå på do fordi de ofte ikke er rene. Vi har mye å lære av Japan, som nærmest har toaletter hvor enn du går – og så rene og fine at du kunne bodd inne på toalettet, fortsetter Thea.
Anja Fleten Nielsen ved TØI, kan bekrefte at det i andre land finnes offentlige toalettilbud av en helt annen klasse enn det som ofte er vanlig her til lands.
– Paris har veldig bra offentlige toaletter med få minutter mellom hvert. I London har det vært gratis å bruke toalettene på togstasjonene siden 2019 – også på Waterloo stasjon i London med 94 millioner passasjer i året.
I den andre enden av skalaen finner vi Oslo, ifølge Aftenposten. I fjor konstaterte avisa at Oslo har dårligst dekning av offentlige toaletter blant en rekke hovedsteder i Nord-Europa, med bare 0,17 per kvadratkilometer. I København er det 1,7 toaletter per kvadratkilometer, viser Aftenpostens kartlegging.
I et intervju med TV2 i mars pekte kommunikasjonsdirektør i bymiljøetaten i Oslo kommune Richard Kongsteien at «toalettpolitikken» er blitt forsømt i lang tid, at byens infrastruktur gjør det krevende å sette opp og at få vil ha et offentlig toalett som nærmeste nabo.Han fortalte at etaten har kartlagt mangelen på toaletter i Oslo by, og at de jobber med å på plass flere toaletter.– Det er ille at det er områder i byen som ikke er tilgjengelig for alle. Det er vi nødt til å løse, og derfor er den kartleggingen vi gjorde for halvannet år siden viktig å følge opp nå, sa Kongsteien til kanalen i mars.
– Hvor mange offentlige toaletter trengs?
– De fleste av dem jeg har intervjuet svarer ett toalett for hvert 15. minutt når du går, reiser kollektivt eller langs bilvei, svarer Nielsen.

[ Politiet: Ulvejakt i strid med loven ]
Vinterstengte toaletter
Men hva hjelper det med offentlige toaletter hvis de er stengt?
– I vinter var jeg på Bygdøy strand. Der er det et bygg med rundt 20 toaletter, men alle unntatt HC-toalettet var vinterstengt. Utenfor sto det ti stykker i kø, forteller Nielsen.
– Vinterstengte toaletter også på rasteplasser, langs bilveier, i parker, på utfartssteder og i skogsområder, er et problem som blir trukket fram av dem jeg har intervjuet, fortsetter hun.
– Folk kan jo heller ikke bare gå bak en busk, så derfor er det en del som i stedet unngår å dra til for eksempel strender eller å være med på aktiviteter.
– Hvorfor er det ille stelt med noe så grunnleggende som offentlige toaletter?
– Ett problem er for lite kunnskap, både generelt i befolkningen og blant servicepersonell om behovet for slike toaletter. Det er også et problem at det er for dårlig informasjon om hvor det finnes toaletter som er offentlig tilgjengelige.
Men selv når man finner fram, er det ikke alltid like fristende å sette seg ned
– Hygienen på de offentlige toalettene er veldig varierende, og det er ifølge informantene våre ikke alltid noen sammenheng mellom betalingsløsninger eller ikke, og rengjøringen, opplyser Nielsen.
– Det viktigste er likevel at offentlige toaletter finnes, uansett hvordan det ser ut der.

[ – Må ta tak i overforbruket vårt ]