Det kan ta mer enn ti år før et nytt lager for dette avfallet – brukt atombrensel som nå er lagret på Kjeller, står klart, opplyser IFE – Institutt for energiteknikk.
IFE har siden 2017 fått flere pålegg fra DSA om blant annet å etablere et nytt lager for dette brukte atombrenselet. DSA er så langt ikke fornøyd med oppfølgingen av disse påleggene.
– Det brukte brenselet på Kjeller er fortsatt ikke tilfredsstillende lagret, sier Jan Helge Kaiser, avdelingsdirektør atomsikkerhet og kildeforvaltning i DSA.
Nå er IFE i ferd med å vurdere tilbud om et nytt midlertidig lager fra fire internasjonale leverandører, men det tilsier likevel ikke en snarlig løsning, får Dagsavisen opplyst.
– Basert på prosessene med anskaffelsene, vil sannsynligvis ikke et nytt mellomlager være på plass før siste halvdel av 2030-tallet, sier Silje Aspholm Hole, direktør strategi, bærekraft og kommunikasjon ved IFE.
«Omfattende nasjonale utredninger og beslutninger» vil være påkrevd for å kunne anskaffe et slikt lager, påpeker hun.
[ 50 beboere kastes ut: – Det er all grunn til å være bekymret ]
Det mest radioaktive avfallet
Det er ingen atomreaktorer for produksjon av elektrisitet i Norge i dag, men på ulike tidspunkt mellom 1951 og 2019 var fire forskningsreaktorer i bruk her til lands – tre av dem på Kjeller, cirka 20 kilometer fra Oslo, og den fjerde i Halden.
IFE, som eier de nå nedstengte atomreaktorene, sitter igjen med 16,5 tonn brukt atombrensel fra driften av dem, hvorav 6 tonn er lagret på Kjeller.
Ifølge Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND), som etter hvert skal overta IFEs nukleære virksomhet for så å avvikle den, er dette «det mest radioaktive avfallet vi har» i Norge.
– Hvordan er det brukte av lagret i dag?
– Det brukte reaktorbrenselet er lagret ved ulike lagre på Kjeller og i Halden. Lagrene ble bygget på 1950- og 60-tallet, og IFE har gjennom flere år arbeidet med å utbedre de nåværende lagringsforholdene og opprette nye lagre, svarer Silje Aspholm Hole ved IFE.
– Innebærer det brukte atombrenselet noen form for sikkerhetsrisiko for IFEs ansatte eller for dem som bor eller ferdes i nærheten, slik det er lagret nå?
– Brenselet lagres trygt. I arbeidet med brenselslagring er det nettopp sikkerheten til befolkningen og miljøet som står først, svarer Hole.
– Avfallet utgjør ingen fare for nærmiljøet. Vi har et svært omfattende miljøovervåkingsprogram hvor vi kontinuerlig overvåker at det ikke er radioaktive utslipp til luft og vann, fortsetter Hole.
[ Politiet: Ulvejakt i strid med loven ]
– Bærer preg av høy alder
– Hvilke konsekvenser kan det få for mennesker og miljøet hvis dette brukte atombrenselet likevel begynner å lekke ut?
– Det er ikke fare for at det lekker noe fra lagrene, svarer Hole.
– IFE har omfattende overvåking av lagrene og omgivelsene, og gjør en rekke tiltak for å sikre at lagringsforholdene er trygge selv om de ikke er i tråd med dagens standarder.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) mener derimot at det eldste av det brukte atombrenselet, som nå er lagret i en stavbrønn på Kjeller, utgjør en «betydelig sikkerhetsrisiko».
– Brenselet og lageret bærer preg av høy alder, med observerbar forringelse – slik som vanninntrenging i lageret og hydrering av metallisk uran, sier Jan Helge Kaiser i DSA.
– IFE har fått pålegg fra DSA om å etablere et nytt lager og øke lagerkapasiteten for brenselet, samt vurdere risiko ved fortsatt lagring i stavbrønnen, inkludert behovet for å gjøre midlertidige utbedringstiltak, påpeker Kaiser.
Samtidig erkjenner Kaiser at det vil ta tid å få ordnet opp i dette.
– Det finnes ikke alternative lagringsplasser for brenselet ennå, og håndtering av brenselet i seg selv innebærer en risiko. DSA vurderer derfor at det er tryggere at brenselet forblir i stavbrønnen inntil brenselet kan flyttes til ett egnet sted, sier Kaiser.
– Men det haster med å få på plass nye løsninger. DSA følger IFE tett opp i dette arbeidet, tilføyer Kaiser.
[ – Må ta tak i overforbruket vårt ]
– Komplisert og tidkrevende
– IFE følger alle krav, vilkår og pålegg fra DSA, forsikrer Silje Aspholm Hole.
– IFE også ønsker at dette arbeidet gjøres så raskt som mulig. Vi har i flere år, blant annet i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om atomoppryddingen, jobbet for en nasjonal strategi og så rask framdrift som er sikker og mulig. Håndteringen og lagringen av brukt brensel har høyeste prioritet for IFE og er en nasjonalt prioritert oppgave.
Hole sier også at IFE har «god framdrift» i det hun betegner som «en svært omfattende og kompleks oppgave».
– Vi har gjennom en rekke vurderinger, analyser og utredninger jobbet fram flere konkrete løsninger til hvordan ulike deler av brenselet skal håndteres, blant annet løsningen for det eldste atombrenselet i stavbrønnen. Løsningene må godkjennes av DSA før vi kan gå videre med disse prosjektene.
For å få til løsning for brenselet «som det er størst utfordringer med», inngikk IFE i januar 2021 en avtale med det svenske firmaet Studsvik, som leverer ulike tjenester til atomenergiindustrien, får Dagsavisen opplyst.
– Avtalen innebærer at Studsvik utvikler og bygger utstyr som på en trygg måte kan løfte ut brenselet fra stavbrønnen, flytte det over i en internasjonalt godkjent transportbeholder, og transportere det til Studsvik i Sverige for videre undersøkelser og forbehandling. IFE har søkt og er i dialog med DSA om godkjenning for å transportere brenselet til Sverige, opplyser Hole.
Hole viser også til at IFE de tre seneste årene har brukt over 90.000 arbeidstimer på dette arbeidet, for å illustrere kompleksiteten og omfanget av det.
– Det har ikke vært bygget atomanlegg i Norge siden 1960-tallet og det er ikke klart hvilke krav som settes til atomanlegg som skal bygges ut fra dagens standard, påpeker Hole.
– Det er derfor komplisert og tidkrevende å få på plass nye lagre.
