Menn tisser gratis – kvinner må betale

I løpet av det siste halvåret har bymiljøetaten i Oslo kommune kartlagt mangelen på toaletter i indre by.

Nå er de i ferd med å ta grep. Et nytt toalettbygg bestående av toalett, handikaptoalett og urinal er satt opp i nye Klosterenga park mellom Gamlebyen og Galgeberg i bydel Gamle Oslo. Både Grønland og Gamlebyen i bydelen er steder der etaten ser at det er behov for toaletter.

Ikke gratis for kvinner

Men toalettet de har satt opp i parken er bare gratis for menn som skal tisse. Tissetrengte kvinner og barn må betale 5 kroner.

– Hva er begrunnelsen?

– Vi har en stor utfordring med urinering i byrom der det ikke er tilgjengelige toaletter. Særlig det å ha urinaler reduserer offentlig urinering stort, og er derfor et effektivt tiltak, skriver byforvalter Christian Fredrik Leknes-Kilmork i bymiljøetaten i en e-post til Dagsavisen.

– Det kan legges til at vi forstår kjønnsperspektivet i dette og at dette ikke er helt rett fram, skriver han.

Byforvalteren skriver at de sjelden får henvendelser om problemstillingen. Siden høsten 2021 har tre-fire tatt kontakt for å høre hvorfor det ikke er gratis toalett for kvinner, inkludert denne henvendelsen fra Dagsavisen.

– Allikevel er det i denne saken vurdert dit hen at hensynet til en god drift og dermed et attraktivt og godt tilbud til publikum veier tyngre enn skjevheten i betalingsløsningen, skriver han.

[ Sjåvinistiske menn og kravstore kvinner? ]

Menn vil ikke betale

– Vi vet også at de fleste ikke er villige til å betale for urinal-besøk, og heller derfor ville valgt å tisse i en busk og lignende om det kostet penger. Derfor holder vi urinalene gratis, skriver byforvalter Christian Fredrik Leknes-Kilmork.

Han peker på at vanlig toalett og handikaptoalett krever større rom, og derfor er mer attraktive for uønskede opphold som hærverk og lignende.

– Urinalene er små avlukker hvor dette ikke er mulig. Det er derfor ønskelig å ha noe betaling for å øke terskelen for uønsket bruk på disse toalettene. Det er i all hovedsak derfor det er betaling på toalettene, skriver han.

Andre offentlige toaletter har betjening, overvåking eller annen tilstedeværelse som øker den sosiale kontrollen i tilknytning til toalettene, skriver Leknes-Kilmork.

– De er, i motsetning til våre, sjelden døgnåpne, og bymiljøetatens toaletter ute i byen er derfor mer utsatt for uønsket bruk, skiver han.

[ Linda kjempet for sønnens rettigheter – nå skal hun veilede andre ]

Deler ut gratis-kort

Han legger til at de samtidig deler ut et visst antall gratis-kort til bostedsløse og andre med behov for gratis toalett hvert år.

– Disse utdeles gjennom Kirkens Bymisjon og andre organisasjoner og aktører som jobber ute i bybildet med byens vanskeligstilte, skriver byforvalteren.

Han skriver at i den store sammenhengen er det forsvinnende små summer de tjener på toalettbesøkene.

– Det er derfor ikke et ønske om inntjening som ligger bak betalingen på offentlige toaletter, skriver han.

[ Husker du gamle dager? Altså 1990-tallet? (+)  ]

Dårligst i Nord-Europa

I en undersøkelse Aftenposten gjorde i fjor kom Oslo dårligst ut av en rekke nordeuropeiske hovedsteder når det gjelder toalettdekning.

TV2 skrev også nylig om hvordan mangelen på toaletter rammer personer med kroniske mage- og tarmlidelser.

De skriver at det er anslått at opptil én million nordmenn kan ha en fordøyelsesrelatert plage eller sykdom. Mage-tarmforbundet forteller kanalen at flere av medlemmene deres sliter med å finne et toalett i bybildet.

– Det er ikke et spesielt godt tilbud enkelte steder i sentrum. Vi har noen akser med grei dekning, og så har vi noen ordentlig svarte hull, sier kommunikasjonsdirektør i bymiljøetaten Richard Kongsteien til kanalen.

Han peker blant annet på at «toalettpolitikken» er blitt forsømt i lang tid, at byens infrastruktur gjør det krevende å sette opp og at få vil ha et offentlig toalett som nærmeste nabo.

[ Slik moderniserte en storbrann gamle Christiania ]

Åpner til sommeren

Klosterenga park som toalettet er plassert i, skal etter planen åpnes med folkefest 10. juni i år. Den omtales som Oslo kommunes største kunstinvestering siden Vigelandsparken, og ligger langs gjerdet til Oslo fengsel, og strekker seg helt ned til Botsparken ved Grønland politistasjon.

Kommunen har sørget for å åpne den gamle Hovinbekken, og parken får en 450 meter lang kunstbekk.

Skulpturene er laget av kunstneren Bård Breivik som kom med ideen til parken for mer enn 30 år siden. Deler av parken med utsmykkingen og skulpturene hans har vært i bruk siden 2001. Bård Breivik døde januar 2016, og det kunstneriske lederarbeidet med parken ble overtatt av Kristian Blystad.

På den offisielle åpningen av parken lørdag 10. juni klokken 13.00 inviterer kommunen til folkefest med kulturelle innslag, arrangert i tett samarbeid med foreningen Klosterengas venner.

[ Voldsutsatt Oslo-lærer: – Jeg ville jo ikke være noen «dramaqueen» heller ]

[ Derfor er det fortsatt ikke full likestilling i Norge ]