– Må ta tak i overforbruket vårt

Både mindre forbruk av kjøtt, mindre matsvinn og mindre bilkjøring er blant de viktigste tiltakene for å nå klimamålene, går det fram av Miljødirektoratets nye rapport «Klimatiltak i Norge mot 2030».

Til sammen har Miljødirektoratet utredet 85 klimatiltak som de mener gjør det mulig å nå Norges klimamål.

– Rapporten er en tydelig marsjordre til regjeringen om å ta tak i overforbruket vårt, sier Riise.

– Dette handler ikke bare om hvordan vi lever som privatpersoner – det vil være et feilspor, men også om overforbruket til det offentlige og det private næringslivet, påpeker hun.

– Styringssignalene fra toppen

– Alle må tenke på sitt utslippskuttpotensial hver morgen når de våkner, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) da han fredag formiddag mottok rapporten om klimatiltak fra Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro.

Riise er enig i at vi alle må prøve å bidra til å nå klimamålene, men samtidig påpeker hun politikernes spesielle ansvar.

– De fleste av oss prøver å få hverdagen til å gå opp. Da må samfunnet utvikles slik at vi klarer det, som ved å legge til rette for gode kollektivtilbud, brede sykkelveier og at tog kommer på plass der det mangler.

– Og det at nordmenn spiser dobbelt så mye kjøtt nå som vi gjorde på 1980-tallet, skyldes ikke at vi er blitt mer kjøttsultne. Det handler om politikk, fortsetter Riise.

– 90 prosent av jordbrukssubsidiene går til husdyrproduksjon i dag, og dagligvarekjedene dumper prisene på kjøtt, slik at grønnsakspiserne må sponse kjøttspiserne.

Også Ellen Hambro i Miljødirektoratet, understreket behovet for lederskap og politiske vedtak, da «Klimatiltak i Norge mot 2030» ble lagt fram.

– Utslippskuttene kommer ikke av seg selv. Det aller viktigste er styringssignalene fra toppen – Stortinget og regjeringen. Nå må vi dreie skuta. Dette tiåret er avgjørende.

[ Klimaforsker om framtidsutsiktene: – Det er ikke dommedag. Det er verre enn som så ]

[ Droner kan bli tatt i bruk i jakten på rovdyr ]

– Må ha atferdsendring

Da klima- og miljøminister Espen Barth Eide entret scenen i Marmorhallen i Klima- og miljødepartementet etter Hambro, påpekte han at ingen nå kan utsette eller skyve ansvaret for de nødvendige klimakuttene over på andre. Samtidig kom han Riise i møte.

– Teknologien hjelper oss nærmere utslippsmålene, men er ikke hele svaret. Vi må også ha atferdsendring. Da må det må bli lettere å ta gode klimavalg, sa Barth Eide.

Men allerede senere samme dag fattet Stortinget en beslutning stikk i strid med dette, slik MDG oppfatter det. Partiets forslag om innføring at et nasjonalt reisekort til 449 kroner per måned, på alle tog og all kollektivtransport, var ikke i nærheten av å få flertall.

Tyskland innførte et lignende reisekort fra 1. mai i år, som en videreføring av en ordning som gjaldt sommersesongen i fjor. Dette tilbudet ble en stor suksess, også for miljøet fordi det førte til mer bruk av offentlig transport, konstaterer Deutsche Bahn på sine nettsider.

I Miljødirektoratets nye rapport om klimatiltak finner vi det som nærmest er en blåkopi av det som tyskerne har gjort og MDG foreslått. En «nasjonal periodebillett som gjelder for alle kollektive transportmidler» nevnes her som et «virkemiddel for et transportmiddelskifte fra bil til kollektivtransport».

[ Skal stanse avfallsmareritt i Indonesia og India ]

– Potensial til å kutte mer

Det å unngå, flytte og forbedre transport, de såkalte UFF-prinsippene, som også omtales i FNS sjette klimarapport, er noe Anja Bakken Riise forventer at regjeringen integrerer i kommende Nasjonal transportplan.

– I stedet for å si at biltrafikken ikke skal øke, må vi si at biltrafikken skal ned. I stedet for å belønne Avinor for vekst i flytrafikken, må regjeringen gjøre det mulig å reise miljøvennlig, sier lederen av Framtiden i våre hender.

En klima- og naturpolitikk som retter seg mot overforbruket, vil rett og slett kreve en ny måte å tenke omstilling på, påpeker Riise.

– Vi tror det også finnes potensial til å kutte enda mer enn det Miljødirektoratet legger fram, om vi reduserer forbruket, fortsetter hun.

– Sju av ti hytter står tomme nesten hele året og halvparten av alle kontorbygg står tomme til enhver tid. Vi kan kutte utslipp i anleggssektoren massivt ved å utnytte dagens byggmasse bedre, i stedet for å bygge nytt.

– Statsbyggs klimaplan sier at det viktigste vi gjør er å bygge færre bygg, ikke bare bruke elgravemaskiner og klimavennlige byggematerialer. Ved å redusere byggeaktiviteten og forbruket vårt generelt, vil vi få ekstra utslippskutt både fra bygg og anlegg, fra varetransport, fra arealnedbygging og i tillegg i globale utslipp fra vareproduksjonen.

[ Lengre mellom blodsugerne på Svalbard ]