– Jeg har hatt kjærlighetssorg i flere år. Selv om vi aldri var kjærester.
Hun er en kvinne i slutten av 20-årene, og ønsker å være anonym. Sånn har det vært med de fleste som har tatt kontakt med Dagsavisen, etter at vi etterlyste mennesker som har opplevd at standard-trøsten «det går over» har sviktet etter et brudd.
At de har sittet fast i kjærlighetssorgen, har ikke vært noe de har ønsket å fronte i avisa. Men antall henvendelser sier kanskje noe om hvor vanlig det er, likevel.
En kvinne skriver til oss: For meg har kjærlighetssorgen vært verre enn å miste en som dør. Det er tungt å leve med en sorg over noen som fortsatt lever. En annen skriver: Hver gang jeg tenker på han jeg var forelsket i, blir jeg full av følelser. Selv om det har gått 15 år.
La oss gå tilbake til jenta fra begynnelsen. Vi får kalle henne «Sara». Dette er hennes historie.
Når vi ringes, starter hun med å forklare at hun er evig singel. For noen år siden, opplevde hun at det aldri var gjensidig interesse mellom henne og en potensiell partner. Enten likte hun ham, eller så likte han henne, men det klaffa aldri helt.
Helt til hun møtte han. Vi kaller ham «Steinar».
– Han er den første personen jeg virkelig har kjent en gjensidig kjemi med. Jeg følte at han så meg for den jeg var.
Da interessen til «Steinar» likevel dabbet av etter kort tid, ble Sara besatt på å overbevise ham om at dette skulle fortsette. Han likte nok oppmerksomheten, forklarer «Sara», så i perioder funka det.
Det ble til en av-og-på-relasjon.
[ – Fem hovedgrunner til at nordmenn er utro ]
Psykolog Sissel Gran beskriver hvordan slike relasjoner kan bli det hun definerer som et romantisk hekt, i boka «Hekta på et håp om kjærlighet». I Dagsavisens portrett med henne i 2021 forklarer hun hektet slik:
– Hekt er en voldsom emosjonell forvirringstilstand, der du aldri vet om du er inne eller ute. Der den du er hekta på tar deg inn og ut av fryseboksen etter eget forgodtbefinnende. Innimellom er det bra, da lysner det, og du tenker, nå er det oss. Men når du kommer din forbeholdne partner i møte med åpne armer, rygger han og trekker seg unna. Det ligger i hekterens natur. Sånn driver mange.
Gran mener at det eneste man kan gjøre for å komme seg ut av et hekt, er å kutte den andre ut, og kvele alt håp.
«Sara» kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. Hun tror hun ble så over-opptatt av «Steinar» på grunn av helt andre faktorer enn ham. At det også har vært knytta til en sår og vanskelig følelse: At hun aldri kom til å møte noen.
– Han føltes ut som min eneste sjanse til kjærlighet.
[ Husker du din første kjærlighet? Møt de som aldri slo opp (+) ]
Seks måneder eller seks år?
Men: Hvor lenge er det vanlig at kjærlighetssorgen varer? Det er et spørsmål mange ønsker svaret på, når de sitter midt i det vonde. Dagsavisen tok en tur ut en regnfull morgen, for å spørre folk på gata hva de tror er normalt.
– Jeg tror det er vanlig å ha kjærlighetssorg i et halvt år, sier Julie Hoelsæter, som vi møtte på Youngstorget i Oslo.
Kristin Ifarnes (51), derimot, forteller at hun har opplevd at det har tatt mye lenger tid. Spesielt da hun var ung.
– Den første kjærlighetssorgen var den verste. Mange sier det, og jeg tror det stemmer. Du er håpefull og kanskje litt naiv. Derfor føles den så bunnløs.
– Hvor lang tid tok det deg å komme over din første kjærlighet?
– Fem-seks år, kanskje. Men nå er jeg lykkelig, det ordnet seg!
[ – Jeg var overrasket over hvor positivt innstilt de er til utroskap ]
Frode Sandblåst (52), som også ble stoppet av Dagsavisen i regnet, har opplevd det samme: Fem år med sorg.
– Jeg tenker at det er vanlig å ha det kjempevondt i ett eller to år. Og så demper det seg litt - men et snev av sorg tror jeg man kan ha for alltid, sier han og ler.
Hanna Lund (23) mener det kan følge deg lenge, uten at du helt er klar over det selv.
– Men jeg tror ikke det finnes noen fasit. Det kommer nok veldig an på hvem du er, og hvilken situasjon du har vært i.
At det varierer, er Mari Tveit (21) og Kaspar Dale (20) enige i.
– Det kan ta noen dager eller det kan ta noen år. Sorgen går over, men å tenke på noen man var glad i og savne dem litt - det kan man nok gjøre hele livet.
Shoan Najeem (48) møter Dagsavisen på jobb, mens han lager pizza. Men å snakke om kjærlighetssorg, det gjør han gjerne.
– Det kan ta lang tid, det. Men å miste en jente er greit, så lenge man har andre drømmer.
[ – Det er veldig tabu å si dette, men jeg føler meg ikke fullkommen alene ]
Slik får du et godt brudd
– Når kjærlighetssorgen sitter lenge i, er det ofte en kombinasjon av lengsel og frykt.
Det sier psykolog og parterapeut Sindre Kvithyld Aasli, blant annet kjent for NRK-podkasten Havarikommisjonen, hvor han og andre terapeuter forsker i tidligere pars historier, for å finne ut hvorfor det blir slutt.
Aasli mener mange sitter fast etter et brudd, fordi de er redde.
– Å bli elsket er en skummel affære, fordi det er så sårbart å slippe noen tett på hjertet ditt. Og når kjærligheten tar slutt, kan vi bli redde for å våge og ta sjansen på nytt igjen.
[ Erlend Loe så henne og tenkte: Deg skal jeg være sammen med (+) ]
– Er det vanlig å bli så lenge i sorgen, at den blir usunn?
– Ja, det kan skje. Men min erfaring er at det motsatte skjer. Vi blir opptatt av at det skal gå over litt for fort. For sorg varer som regel lenger enn det vi skulle ønske. Når noe går tapt, er det helt naturlig å sørge over det. Noen blir lei seg, redde, sinte. Det finnes ikke en riktig måte å sørge på.
De parene som får til gode brudd, de klarer å sørge sammen, sier Aasli.
– Det er det vi kaller gravpynting. Å forstå det sammen, hvor man mistet hverandre, så bruddet gir mening for begge to. Det gjør det lettere å gå videre etterpå.
Han understreker at det er vanlig og viktig å sørge. Hans beste tips, er å grave i hvorfor du har det vondt.
– Hvis det henger i, så kan man prøve å undersøke kjærlighetssorgen sin litt mer konkret. Er det noe jeg savner ved den andre, eller er det følelsen jeg fikk da jeg var sammen med den personen? Hvis det er følelsen av å bli sett og akseptert, kan det være at den personen har blitt en representasjon for behovet vi alle har.
[ Sjalusi kan forgifte et forhold. – Den som er sjalu må ta ansvar, sier psykolog ]
Sørger kvinnen mer?
De fleste Dagsavisen har snakket med i denne saken, har vært kvinner. Ingen menn har tatt kontakt for å fortelle sin historie. Handler det kun om hvor åpen en føler at en kan være, eller er det også fordi kvinner har sterkere og lengre sorg?
Psykolog Sissel Gran sier til Dagsavisen at hun tror det finnes forskjeller i hvordan menn og kvinner sørger, men at verken forskerne eller psykologene har et klart svar.
– Min erfaring er at kvinner sørger mer og lenger når ting går i stykker. Noen forskere trekker frem at kvinners Oksytocin-reseptorsystem i hjernen, altså det hormonet som skaper følelse av tilknytning, kan se ut til å være mer i sving hos kvinner enn hos mange menn. Da er du mindre utsatt for utroskap, og holder mer fast ved en partner.
Gran forklarer at vi kan se de samme forskjellene hos mus.
– Hvis vi ser på hjerneaktiviteten til prærie-musa, sørger de voldsomt over tap av sin partner. Mens fjellmusa bare går videre, for de har færre Oksytocin-reseptorer i hjernen.
– Altså, vi er jo ikke mus, men vi ligner på andre pattedyr på flere områder.
Hun trekker frem at det også handler om mange ulike, komplekse årsaksområder. Også sosialt og kulturelt.
– Tradisjonelt har kvinner vært mer stabile. De har hatt ansvar for barn. De har måttet velge mer fornuftig. Hvis du sammenligner store grupper av kvinner med store grupper av menn, har du en universell gjennomsnittlig forskjell på tendens til utroskap.
– Men ved å si dette, sier jeg ikke at menn ikke sørger. For det gjør de. Men menn er sosialisert til ikke å vise såkalt svakhet, som for eksempel kjærlighetssorg, fortvilelse og skam.
[ Portrett: Sissel Gran: Begjærets budbringer (+) ]
Derfor sitter du fast
Psykolog Simen Fjellstad Holm har sett tre årsaker til at en liten minoritet ikke opplever at kjærlighetssorgen avtar etter tid.
1. Noe gjør at det er vanskelig å legge relasjonen bak seg. Det kan være forvirrende følelser som aldri ble løst opp i, eller noe man aldri fikk snakket ut om.
2. Du har en utsatt personlighetstype. Noen personlighetstyper er mer sårbare for fastlåst kjærlighetssorg enn andre. De som føler seg forulempet, krenket og sliter med bitterhet. Disse vil føle at de har blitt utsatt for urettferd som må rettes opp i. Noen andre, mer depressive personligheter, tar bruddet som en bekreftelse på lav selvverd, og er sikre på at de aldri vil finne noen nye, og tviholder derfor på det de hadde.
3. Bruddet var traumatisk. Hvis man har opplevd alvorlig svik eller blitt ført bak lyset, er det vanskelig å forsone seg med dette. Og viktigere: Vanskelig å skulle stole på noen nye. Da kan man sette seg fast. En mildere variant er at bruddet blir gjort på en brutal måte, eller kommer som et sjokk.
Kan det vare evig?
Så, over til det virkelig store spørsmålet:
– Kan man ha kjærlighetssorg for alltid?
– Såpass! Ha ha. Vel. Det å være knytta til noen som aksepterer oss, og som vi kjenner oss trygge på at er der for oss, det er et grunnleggende menneskelig behov som vi alle har. Når vi føler oss ensomme og alene, gir det helt mening å streve. Det er riktig å føle at det er vanskelig. Å danne tette bånd til hverandre, handler om å være menneske, sier Sindre Kvithyld Aasli.
– Det var vel ikke et svar?
– Kjærlighetssorg går over, men sorg kan ta tid og er veldig vondt. Men plutselig en dag kjenner du sola skinner i ansiktet igjen.
Aasli mener veien til å gi slipp, kan være å se på sin egen rolle i det hele.
– Det kan være nyttig å spørre seg selv: Hva var mitt bidrag til at det ble sånn her? Hvordan mistet vi hverandre?
Simen Fjellstad Holm mener at man må gi seg selv tid til å sørge, for å kunne gi slipp.
– La sorgprosessen få gå uforstyrret. Tillat deg å sørge og savne, å kjenne på frykten om at det aldri går over. Det blir noen vonde uker, kanskje måneder, men det er sunt.
Et annet råd, er å fjerne eksen over alt.
– Vær brutal. Slett eksen fra sosiale medier. Rydd bort bilder og gamle minner. Slik nostalgi kan heller komme senere. Hold fast i det som ikke fungerte i forholdet. Og når sorgen begynner å slippe, når maten smaker bedre og sola varmer, er det så viktig å tørre å gripe dette med begge hender. Tørre å gi slipp i det gamle.
[ – Voksne menn var veldig opptatt av hvordan jeg kledde meg ]
Åpne seg for ny kjærlighet
Psykolog og parterapeut Sissel Gran sier til Dagsavisen at mange ikke kommer seg videre, fordi de ikke klarer eller orker å åpne seg opp for ny kjærlighet. Idealet om uavhengighet og ideen om at «du må elske deg selv for å kunne elske andre» mener hun er sprøyt.
– Dette er et folke-psykologisk tull som jeg hater. Det er gjennom å elske andre at vi noen ganger kan lære å elske oss selv.
Hun tror mange sliter med kjærlighetssorg lenge, fordi kjærlighet også har et sterkt element av avhengighet.
– Den du elsker, føler du deg avhengig av for å føle deg lykkelig og trygg. Hvis det menneske går fra deg, vil du kanskje ikke greie å tro at en annen kan erstatte det mennesket.
Hennes råd til å komme seg videre, er å slutte å kjefte på seg selv.
– Mange psykologer protesterer mot ideen om at hvis du har sørget i mer enn et år, er det en diagnose, såkalt «komplisert sorg». De slår et slag for retten til å sørge lenge. Hvis du har en sterk kjærlighetsevne, vil du elske en person som har forlatt deg lenger enn hva som er «sunt», men det betyr ikke at dette er «sykt».
– Man må kanskje tenke på det med forsonende briller: «Tenk at jeg har evnen til å bli så glad i noen, at sorgen blir så stor. Jeg har en stor evne til kjærlighet».
Ordne seg for oss
For «Sara» har kjærlighetssorgen blitt mindre med årene. Men den har gjort noe med henne som menneske, sier hun.
– Jeg preges fortsatt av det i andre relasjoner. Jeg har blitt redd for å knytte meg til nye mennesker. Jeg tør ikke helt å være meg selv, for følelsen av å bli avvist av en jeg virkelig viste hvem jeg var til, sitter så dypt.
Å finne noen andre, har derfor vært vanskelig. For «Sara» har heller ikke gitt helt opp håpet om at hun og «Steinar» skal bli sammen.
– Jeg har en sånn tanke om at det kommer til å ordne seg for oss.
[ Iben Akerlie: – Jeg var 32, og skulle ikke ha mann og barn likevel (+) ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen