Hvem: Frode Thuen (60).
Hva: Psykolog og professor ved Høgskolen i Bergen.
Hvorfor: Er medforfatter, sammen med Bente Træen, på en ny forskningsartikkel fra den store norske seksualvaneundersøkelsen.
Denne saken ble publisert første gang i 2022.
I flere artikler har VG skrevet om den norske seksualvaneundersøkelsen, der dere har publisert en rekke funn om nordmenns forhold til utroskap. Aller først: hvordan definerer dere utroskap i denne undersøkelsen?
– Det å ha en seksuell relasjon til noen utenfor sitt faste forhold.
Hva er hovedgrunnene til at nordmenn er utro?
– Det er fem hovedgrunner:
- – At man blir forelsket i en annen.
- – At man får en anledning, uten at man nødvendigvis er forelsket, men at «øyeblikkets lyst» tar overhånd.
- – At utroskapen er en slags bro på vei ut av et forhold man ikke er fornøyd med.
- – At man prøver å kompensere for savn og mangler i parforholdet, særlig knyttet til seksualitet og intimitet.
- – At man kjenner på et behov for forelskelse og bekreftelse.
[ Tuva Fellman: – Hvis jeg hadde skilt meg nå, så vet jeg ikke hvor jeg skulle begynt ]
17,4 prosent av mennene og 8 prosent av kvinnene oppgir å ha vært utro i sitt nåværende forhold. Og 26,3 prosent av mennene og 17,8 prosent av kvinnene svarer at de har vært utro i løpet av livet. Hva skyldes disse kjønnsforskjellene?
– Menn er jo jevnt over lettere utro. De har ikke like mange motforestillinger mot utroskap som det mange kvinner har. Når kvinner er utro, er det ofte fordi de er forelsket, mens menn i større grad kan være lykkelig gift, men likevel være utro.
Er det forskjeller mellom heterofile, homofile menn og lesbiske når det gjelder forekomst av utroskap og syn på utroskap?
– I de fleste undersøkelser kommer homofile menn høyest på utroskapsstatistikken. Det handler kanskje om at det monogame forholdet er et mindre tydelig ideal hos homofile menn.
– Lesbiske utmerker seg ikke like mye, de ligger omtrent på samme nivå som heterofile.
Både kvinner og menn reagerer mye mer på emosjonell utroskap enn om det bare er en «one night stand»
— Frode Thuen
Å være utro med noen gjennom jobb eller studier er den vanligste formen for utroskap, ifølge studien. Hva opplever nordmenn som den verste formen for utroskap?
– Mange kan tilgi eller forsone seg med at partneren har vært utro i et ubevisst øyeblikk med alkohol involvert.
– Men langvarig utroskap som er kombinert med mye løgn, der partneren i tillegg er følelsesmessig engasjert i den han eller hun har et forhold til – det er vanskelig å takle.
[ Bahareh Letnes: – Alle kvinner brenner for slike menn ]
Er det sant at kvinner synes det er verre hvis mannen blir forelsket enn at han har et seksuelt sidesprang? Og at det er omvendt for menn?
– I evolusjonspsykologien tenker man at menn reagerer mer enn kvinner på seksuell utroskap, og kvinner mer enn menn på emosjonell utroskap. Og man finner en viss støtte for dette i forskningen, men det er likevel slik at både kvinner og menn reagerer mye mer på emosjonell utroskap enn om det bare er en «one night stand».
Er det noe hold i uttrykket: «én gang utro, alltid utro?»
– Ikke generelt. Noen er jo notorisk utro, men veldig mange er utro én gang – kanskje to ganger – i sitt liv, men aldri mer. Det avhenger av hvilket motiv som ligger til grunn, og ikke minst hvilken holdning du har til utroskap.
– Hvis du har et lettvint forhold til utroskap, og ser på det som en del av «livets krydder», så øker naturligvis sjansene for utroskap.
– Hvis du i utgangspunktet synes utroskap er uakseptabelt, men er blitt revet med på grunn av en forelskelse, vil terskelen likevel være høy for å gjøre det igjen.
Unge, radikale praktiserte åpne forhold og fri sex, og hadde det som en slags livsform. Men det funket jo dårlig for de aller fleste.
— Frode Thuen
Hvis man er utro, men ønsker å fortsette forholdet man er i; bør man fortelle partneren om det eller ikke?
– Det er fint å kunne ha et åpent og ærlig forhold til partneren sin, også om ting som er dumt. Men hvis du har vært utro, ikke har noen grunn til å tro at partneren får rede på dette, og du vet at partneren vil bli veldig krenket – kan det være vel så lurt å ikke fortelle det.
– Ved å fortelle påfører man den andre sorg og bekymring som vedkommende antakelig kunne levd lykkelig uten.
– Men her er det ingen enkle, opplagte løsninger. Generelt kan man si: hvis det blir oppdaget, uten at du selv ønsket det, er prognosene dårligere enn om du forteller det selv. Så det må man ta med i betraktningen. Faren er at man legger dette på den andre fordi man selv har så dårlig samvittighet, mens den andre verken har bedt om eller ønsket å få vite om det.
– Det er altså ikke opplagt at ærlighet alltid er det riktige i en sånn situasjon.
[ 40-årene: – Det er enkelte sider av aldringen vi liksom ikke skal ta fram i lyset ]
Er mennesker egentlig skapt for være monogame?
– Det kan man selvfølgelig diskutere. Menneskene har levd både monogamt og polygamt til alle tider, så akkurat hva mennesket er skapt til, er kanskje ikke så interessant.
– Men kjærlighetslivet byr på noen utfordringer som det ikke finnes noen enkle løsninger på. Blant annet at det kan være krevende å opprettholde den seksuelle spenningen i et langvarig, monogamt forhold. Samtidig er det ikke heller lett å bevare tryggheten og samhørigheten i et forhold hvor man ikke er monogam.
Tror du monogami kommer til å bestå som et ideal om, si, 50 år?
– Ja, det er ingen grunn til å tro det motsatte. Det har alltid vært folk som føler at de ikke passer i et monogamt forhold, og utfordrer dette, men de fleste har i uminnelige tider – i hvert fall i vår kultur – hatt monogami som et ideal. Og så er det ikke alltid vi klarer å leve etter dette idealet.
– På 60- og 70-tallet hadde man disse bokollektivene, med unge, radikale som praktiserte åpne forhold og fri sex, og hadde det som en slags livsform. Men det funket jo dårlig for de aller fleste. Og i dag er det veldig få som gjør dette. I vår undersøkelse er det ikke mer enn tre prosent som svarer at de praktiserer åpne forhold.
I filmen Tilsammans funka det i hvert fall ikke så bra med åpne forhold?
– Den filmen er veldig illustrerende. «Her skal vi dele på alt, og ingen skal være eksklusive». Men når denne ideologien møtte folks følelser: behovet for følelsen av å være trygg, elsket og ha tilknytning til én person, så funket ikke ideologien. Vi er nærmere følelsene våre enn de kulturelle rammene som ideologien kan gi.
[ Flørting: – Kvinner kan gå mye lenger enn menn ]
Som vanlig blir det en brå overgang til de faste spørsmålene: Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Er glad i skjønnlitteratur, og leser mye, men Markens Grøde av Hamsun er den som har gjort sterkest inntrykk på meg. En fantastisk bok med vakre karakter- og naturskildringer. Boken gir et bilde av oppdriften som preget folk på 1800-tallet – et slags nasjonalromantisk epos. Det er ikke så mange skjønnlitterære bøker jeg leser om igjen, men den har jeg lest to-tre ganger.
Hva gjør deg lykkelig?
– Gå på tur i naturen og være sammen med mine nærmeste. Så en kombinasjon av de to gir mest lykke.
Hvem var din barndomshelt?
– Vet ikke om jeg hadde noen barndomshelter, men som ung student ble jeg påvirket av Magne Raundalen som var min veileder og mentor. Han har alltid vært en aktiv formidler, folkeopplyser og debattant – og et viktig faglig forbilde for meg. Det at jeg er blitt en offentlig psykolog, der jeg tar et ekstra ansvar for å formidle, er i stor grad inspirert av ham.
Hvilken egenskap skulle du ønske at du hadde?
– Kunne godt tenke meg å ha bedre hukommelse.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Drikker god vin til god mat. Noen ganger både spiser og drikker jeg mer enn jeg bør, men stort sett er jeg en ganske disiplinert fyr.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Jeg er ikke en type som står så mye på barrikadene. Jeg observerer, reflekterer og deler mine refleksjoner uten å kjempe aktivt. Men jeg er, i likhet med folk flest, opptatt av miljøet og det å ta vare på de sårbare i samfunnet.
Er det noe du angrer på?
– Ja, mange ting. Men jeg bruker ikke mye tid på å angre. I stedet for å piske meg selv, vil jeg heller tenke på hva jeg kan lære, og hvordan jeg kan bruke dette til å handle klokere i en annen sammenheng.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Kanskje Putin. For å forklare ham meningen med tilværelsen eller noe sånt. Om det hadde hatt noen som helst betydning vet jeg ikke. Jeg ville vel bare endt opp med å bli frustrert.
[ Sanna Sarromaa: – Det er veldig tabu å si dette, men jeg føler meg ikke fullkommen alene ]
[ (+) Slik vet du at du krysser grensene for uskyldig flørt ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
