Nyheter

SLETT BEHANDLING AV NORSKE MENNESKERETTIGHETSFORKJEMPERE

«Jeg er glad for at vi har lykkes i å sikre enighet om en sterk FN-resolusjon om beskyttelse av menneskerettighets-forsvarere.» Det var utenriksministeren som sa så. «De er vårt fremste forsvar i kampen mot å svekke de universelle menneskerettighetene.» Resolusjonen kom på plass i 2017, og Søreide mener bestemt at alle stater må se disse forkjemperne som ressurser.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Slik avkrefter hun egne ord: I sommer fulgte fiskebåten Kårstein kjølvannet fra tidligere Ship to Gaza-reiser. Skuta ble fylt med medisinsk utstyr og menneskerettighetsaktivister og satte kurs mot Gaza. Tradisjonen tro slapp de ikke gjennom Israels ulovlige blokade. I internasjonalt farvann ble båten omringet av krigsskip og bordet av maskerte soldater, som delja løs på kvinner og menn og fyrte av tasere (elektrosjokkpistoler) til folk lå nede. «Jeg har skutt palestinske unger før», sa en av soldatene til kapteinen. «Det gjør meg ingenting å henrette deg.» Alle, deriblant norske statsborgere, ble rundstjålet, fengsla, terrorisert, og noe av behandlinga må klassifiseres som tortur.

Den svenske båten «Freedom» ble tatt få dager seinere. Nabolandets utenriksminister var straks på banen med sterke protester samt krav til Israel om å utlevere båt, last, personer. Ikke et knyst fra vår minister, som hverken vil svare på brev eller møte fredsaktivistene. Hun foretrakk å høre Israels versjon først. Denne er levert hemmeligstemplet. Dermed trumfer overgriperne ofrene, som nektes innsyn i egen sak. Angrepet på Kårstein er et brudd på Folkeretten, men hvem bryr seg? Og hvem kan forbarme seg over de 2 millionene som lever i verdens største fengsel på Gaza-stripa.

«Ship-to-Gaza-aksjonene» startet i 2010 og handler om solidaritet med et ignorert, plaget folk uten rettigheter. Gaza vil være ubeboelig innen 2020 i flg en FN-rapport fra 2012. Om kort tid går det ikke an å leve der. I fjor meldte FN at forverringa går fortere enn forventet. Livsgrunnlag og grunnvann er ødelagt, bedrifter, skoler, sykehus, brønner og kloakkanlegg bomba. Siden 2007 har folk vært sperret inne bak en militært bevoktet mur på landsida og israelsk marine på sjøsida. Hadde NRK rapportert de hyppige angrepene fra israelske krigsskip mot palestinske fiskere like ivrig som de rapporter omtrent hver rakett som skytes fra Gaza, oftest uten å nevne at de forårsaker minimal skade, ville allmennheten fått et mer riktig perspektiv.

Israel er okkupant og ei overlegen militærmakt, skyter omtrent daglig med skarpt mot fattige fiskere i små båter, ødelegger utstyr, konfiskerer båter, fornedrer og kuer dem som våger seg utpå. Overmakta forbryter seg systematisk på internasjonale lovverk. Fra 2012 til 2015 har 83 av 97 fordømmende FN-resolusjoner vært rettet mot Israel. FNs menneskerettighetsråd har produsert 135 resolusjoner hvorav 68 gjelder Israel. Den fullstendige lista er kriminelt lang, men Israel blir ikke en gang sanksjonert. Nasjonens myndigheter tåler ingen kritikk. Dessuten har landet et USA i ryggen, som stanset all palestinsk bistand den 31. august.

Situasjonen er kritisk. Hva skjer når folk blir desperate? I vår leste jeg at en ny, ulovlig mur på land og til vanns skal stå ferdig innen jul. Dermed blir Gazas beboere hermetisk lukket inne og totalt overlatt Israels nådeløse regime. Våre politikerne er veike og unnvikende. I anstendighet ens navn burde de straks godkjenne Palestina som stat, krevd blokaden opphevet, murene revet, det langsomme massemordet stanset. Menneskerettighetsforkjempere og fredsarbeid gir de dessverre blaffen i.

Powered by Labrador CMS