Nyheter

Fra sult til gryende katastrofe

Slik Nordahl Grieg skrev i 1936, hvis nød eller sult forekommer, så skyldes det svikt. Det kunne ikke ha vært mer sant eller treffende i lys av sulten som herjer i Sahel-beltet, fra deler av Senegal i Vest til Somalia i Øst. Den voksende sulten har forverret seg i det stille, og nå har den nådd flere land, flere mennesker og flere dyr. Slik har tørke blitt til sult og sult til hungersnød.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Introduksjon

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Slik Nordahl Grieg skrev i 1936, hvis nød eller sult forekommer, så skyldes det svikt. Det kunne ikke ha vært mer sant eller treffende i lys av sulten som herjer i Sahel-beltet, fra deler av Senegal i Vest til Somalia i Øst. Den voksende sulten har forverret seg i det stille, og nå har den nådd flere land, flere mennesker og flere dyr. Slik har tørke blitt til sult og sult til hungersnød.

Somalia- hjemsøkt av sult

110 mennesker, hovedsakelig eldre og barn, sultet i hjel i Baidoa, Somalia, offentliggjorde den norsk-somaliske statsministeren Hassan Khaire. Sammen med nyvalgte presidenten Mohamed ”Farmaajo”, har de erklært at sultkatastrofen er offisielt en nasjonal katastrofe.
Somalia, på lik linje med Sudan, Nigeria og Tsjad for å nevne noen, går sult-katastrofe i møte. I Sør-Sudan har FN erklært hungersnød. I Mogadishus gater har mennesker fra hele landet reist langt i søken etter mat, medisiner og rent vann. Et senter i Mogadishu tok inn hele 7,000 personer. Dette er i tillegg til de allerede 2,6 millioner internt fordrevne som er i Mogadishu, fordrevet av tidligere konflikter og sultkatastrofer.
Den humanitære situasjonen er uutholdelig. 6,2 millioner somaliere, eller halve befolkningen, er avhengige av nødhjelp. 363,000 barn er akutt underernærte og nærmere 70,000 av de underernærte barna er avhengige av nødhjelp. Gitt den ubarmhjertige tørken, har vannkilder tørket inn. Dette har resultert i at menneskene nå må drikke vann forpestet av kolera. I Baidoa var det sult i kombinasjon med urent vann som tok livet av 110 individer. Resten av de berørte millionene i Somalia er også i fare for å bli smittet av kolera.

Ute av syne, ute av sinn?

Hvor er det internasjonale samfunnet? Hvor er donor-landene? De samme som lovet at sult-katastrofer aldri skulle skje igjen. Den siste sultkatastrofen tok livet av 260,000 mennesker i Somalia. I den forstand er ikke denne sultkatastrofen den av sitt slag i Somalia, etter alt å dømme blir det heller ikke den siste. Somalia har gjennomgått tre større i løpet av de siste 25 årene. Bryr noen seg i det hele tatt?
Alt i alt er 20 millioner mennesker i ferd med å sulte i hjel. I Sør-Sudan har eksperter fastslått at det er en menneskeskapt sultkatastrofe. FN har advart mot en gryende sultepidemi over hele Sahel-beltet. Dette har falt for døve ører. Overalt fremstår det som om nasjonalt nivå og på individuelt nivå, forholder seg stumme, inaktive, ignorerende ovenfor sultrammede barn som har gått i dager uten mat og drikke. Å presentere bilder av uttørkede vannkilder og skjelettene til døde dyr samt lik beveger ingen lenger. Det ser ikke ut til at offentligheten, verken vår eller den øvrige vestlige, blir fengslet av tallene eller situasjonen.
Nå sulter 20 millioner mennesker, et faktum ingen kan ignorere- verken stater eller enkeltmennesker. FN og det internasjonale samfunnet fikk slående kritikk for deres håndtering av sultkatastrofen i Somalia i 2010. Den mest presise formuleringen lyder slik ”det ble gjort altfor lite, for altfor sent”. La oss håpe at det ikke stemmer i 2017.
Sultkatastrofer finner ikke sted over natten. Tegnene var i horisonten lenge, men ingen land tok seg bryderiet med å faktisk bry seg. Hvis ikke det internasjonale samfunnet mobiliserer krefter og mannskap, kommer en av de verste humanitære katastrofene siden 1945 til å utspille seg rett foran øyene på oss. Vi må handle, og det nå, med mindre vi vil være på feil side av historien nok engang. Tross katastrofens enorme omfang, er det fortsatt håp og tid til å vente, men ikke mye lenger. Alt avhenger av våre staters evne og ikke minst vilje til å møte utfordringene. FN trygler verdenssamfunnet til å forhindre det som kan fort bli en menneskelig katastrofe. Vil vi lytte?

Ignorerte tegn og selvransakelse

Diverse kriger og kriser gjør ikke den akutte mangelen på mat og tilgang til rent vann noe enklere. Al-Shabab, Houti-millitser og Boko Haram gjør en umenneskelig situasjonen enda mer umenneskelig og uutholdelig for de millioner berørte. Men sult eller tørke er ikke noe nytt for Afrika. At 110 mennesker døde av sult i Somalia er dessverre ikke forsidestoff. Det er dessverre ikke forlokkende nok. Her til lands følger vi heller på med at Malika Bayan har kastet hijaben og om vi har fått støtte til kjøp av el-lastesykler med inntil 10.000 kroner eller ei. Sannheten er at de millioner menneskene som er berørt av denne ufattelige tragedien aldri vil komme på forsidene. De er ansiktsløse og stumme. Glemt og neglisjert, døde. Og flere skal dø.

Om ikke altfor lenge vil statsledere verden over begynne med skyldfordeling for manglende respons ovenfor sulten som herjet i samtlige land. Men det er lenge til, og i mellomtiden vil fortsatt uskyldige miste livet. Du og jeg planlegger nok påskeferien til fjells eller sommerens cruise, mens mødre i Somalia, Jemen, Tsjad, Nigeria, Niger og samtlige land, må bestemme hvilket av deres barn som ikke skal få mat eller drikke i dag.
Du kan hjelpe ved å donere til Norsk Folkehjelp eller Røde Kors, eventuelt andre organisasjoner. Vi må også stille våre myndigheter til ansvar for hva de gjør og ikke gjør for å stoppe forverringen av sulten i nevnte landene. For vi skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.
Powered by Labrador CMS