Filmen om et traume

– Det var aldri en plan å lage en film om det største traumet i mitt liv, sier Hilde Merete Haug til Dagsavisen om filmen «Mammaen i meg» som nylig ble vist på dokumentarfilmfestivalen Human i Oslo.

«Det er ikke snakk om», tenkte hun umiddelbart da en annen regissør foreslo for henne at hun skulle lage film om ufrivillig barnløshet. Men etter at forslaget først ble lagt frem for henne, var ideen sådd. Var det kanskje et godt poeng likevel?

– Jeg vet jo veldig mye om tematikken, en dyp, sorgfull erfaring jeg selv sitter på. Så da jeg først satte meg ned for å skrive, rant det ut av meg.

Tung, men hjertevarm

Det er nå syv år siden. 15–25 prosent av befolkningen er barnløse. I dokumentarfilmen «Mammaen i meg» tar Haug seerne med på en tung, men hjertevarm, reise sammen med tre andre barnløse kvinner. Filmen tar for seg hvorfor det å ha barn i livet er stort for så mange, og hvordan det kan prege et liv dersom ønsket om barn ikke realiseres. Hva skjer med en kvinnes følelsesliv og identitet når hun rammes av ufrivillig barnløshet?

– Filmen er ikke laget kun for at barnløse kvinner skal kunne kjenne seg igjen. Jeg håper at den kan fungere informativ, for det er så mye usikkerhet og manglende innsikt der ute. Noen ganger oppfører folk seg hensynsløst, og kommer med kommentarer og spørsmål overfor barnløse kvinner som er hinsides.

Filmen ble vist i Oslo 7. og 11. mars under den årlige dokumentarfilmfestivalen Human, hvor den konkurrerte om Human-prisen. Den er også kjøpt opp av VGTV. Hilde Merete Haug er selv regissør, produsent og medvirkende.

[ – Blinkskudd av en dramaserie om barnløshetens besettende intensitet (+)  ]

Trengt tid

«Mammaen i meg» hadde premiere under Nordic Docs Filmfestival i november i fjor, hvor den til Haugs store overraskelse stakk av med publikumsprisen.

– Jeg hadde overhodet ikke forventet at den skulle treffe publikum på den måten, forteller Haug, som var oppløst av nervøsitet før premieren i november.

Å skulle være foran kameraet og ikke bak, beskriver hun som beintøft og skummelt. Spesielt nå som filmen skal få et publikum.

– Jeg er ikke noe glad i å eksponere meg selv, men likevel ble jeg den bærende karakteren i filmen.

Det var en lang vei dit. Egentlig skulle hun kun filmes bakfra, ikke være så synlig, og de andre medvirkende skulle være de bærende karakterene. Men tilbakemeldinger fra andre filmfolk snudde tankemønsteret. De medvirkende i filmen har dessuten fungert som en støtte for hverandre.

– Det er veldig sårbart. Jeg har trengt tid på å tåle å stå fram. Heldigvis har jeg en fantastisk mann og venner som støtter meg. Men jeg har vært ambivalent.

[ Land med betalt pappaperm tredoblet ]

[ Hva skal du gjøre når barnet ditt ikke vil på skolen? (+)  ]

Det store spekteret

Hun har vært heldig som har hatt hensynsfulle mennesker rundt seg som har vist forståelse for hennes lengsel, forteller hun. Flere av de andre kvinnene vi møter i dokumentaren, har helt andre erfaringer.

– Jeg har lært gjennom arbeidet med denne filmen at noen er ganske nådeløse. Det er nok en blanding av ubetenksomhet og usikkerhet som ligger bak. Når man ikke vet hva man skal si, sier man det man ikke burde sagt.

Noe annet hun har lært, er hvor lite tilgjengelig informasjon om nettopp barnløshet som finnes der ute. Haug ville få frem den enorme variasjonen som eksisterer blant barnløse kvinner, og offentliggjøre deres historier.

– Det er få som orker å stå fram. En del frivillig barnløse har stått fram de siste årene, og vært opptatt av aksept og respekt for sitt ståsted. Det er jeg veldig for, men de ufrivillig barnløse har ikke maktet det.

Noen ufrivillig barnløse synes kanskje det bare er frustrerende, men greit at de ikke kan få barn. Andre opplever det som en bunnløs sorg. Og spekteret mellom er stort.

– Dette snakkes lite om. Tallet på ufrivillig barnløse kvinner er økende. Noen har fortalt meg at filmen er forut sin tid, fordi jeg våger å stå fram slik jeg gjør. Jeg håper det kan bidra til at vi kan snakke om dette på en annen måte.

[ Sjefen sendte Joakim og Frid grove e-poster i fylla: – Helt sykt det han skriver ]

Det etterlengtede liv

Hilde Merete Haug har levd et innholdsrikt liv. Hun har blant annet jobbet for FN og Norad, bodd og reist rundt i verden. Hun hadde alltid et ønske om å få barn, men alt måtte passe med partner, jobb og tid. Haug opplevde å ha konkurrerende kall i livet.

– Jeg hadde et kall etter å dra ut i verden og bidra. Jeg visste tidlig, fra jeg var ung student, at jeg skulle jobbe med bistand, hjelpe de som har det verst.

Det angrer hun ikke et sekund på at hun gjorde.

– Jeg er utrolig glad og takknemlig for at jeg fikk den muligheten. Men hadde jeg levd med en annen mann tidligere, hadde det kanskje vært mulig å få til begge deler.

[ Trine dro hjem til Norge da hun fikk kreft. Så oppdaget hun tabben hun hadde gjort ]

Da hun skjønte at det var for sent; at hun ikke kunne få egne barn, hadde hun akkurat kommet ut av et lengre sykdomsforløp.

– Da jeg var 42 år ble jeg veldig syk. Selv om det er en lovlig sen alder å få barn i, var det likevel ikke for sent.

Da hun hadde kommet seg etter sykdommen, møtte hun Tore, mannen hun er sammen med i dag. I halvannet år prøvde de å få barn, før Haug til slutt satte strek.

– Da var det egentlig greit. Jeg hadde blitt såpass gammel, hadde bonusbarn og jeg hadde nettopp fått mitt første bonusbarnebarn.

– Jeg følte vel at livet mitt kunne bli fylt med det jeg hadde lengtet etter. Jeg hadde vært dårlig så lenge at fokuset mitt lå på fremtida, og på å leve et normalt liv.

[ Dette er TV-seriene du burde ha fått med deg ]

[ Jeg tør påstå en ting: Foreldre vet veldig lite om hva som skjer i barnehagen ]

En gradvis bearbeidelse

I mange år bar Haug på en sorg. Da hun var ung og fruktbar levde hun med en mann som var ambivalent rundt dette med barn.

– Jeg ville ikke da identifisere meg med de barnløse, for jeg skulle jo ha barn, bare senere, med en annen mann.

Det hele har vært en gradvis bearbeidelse som har pågått i mange år.

– Jeg hadde en dyp lengsel da jeg var ung, som ikke ble møtt.

De andre kvinnene i filmen har andre historier. Cristina trodde i utgangspunktet ikke det var så viktig for henne å få barn, men forventningene fra samfunnet og de rundt henne, var svært viktig. De forventningene klarte hun ikke å innfri, hvilket medførte en stor sorg.

Når vi møter Linda i filmen holder hun foredrag om barnløshet og hennes erfaringer med brystkreft.

– Etter at hun hadde gått gjennom kreftbehandling bestemte hun seg for å hjelpe andre. Kanskje satte hun sin egen sorg til side, som har innhentet henne etterpå.

Hildegunn er psykologspesialist, og også en av casene vi møter i filmen. Hun deler litt mindre enn de andre.

– Jeg tror det vil arte seg ulikt fra kvinne til kvinne. Det er det filmen handler om, hvordan det er når man innser at det ikke blir noe barn.

[ – Det er en sorg å få et annerledesbarn. Men vi er ikke alene ]

– Ikke utsett ting

Å jobbe med denne filmen har fungert helbredende for Haug, som hadde et råmateriale på 80 timer opptak. Filmen er klippet ned til 83 minutter.

– Jeg får et sammenbrudd på et tidspunkt, som vises i filmen. Jeg var utslitt etter å ha sett og hørt på intervjuer med flere like intervjuer.

Hun legger ikke skjul på at det brakte fram minner i henne.

– Men å jobbe med tematikken så nært har også fungert som en bearbeidelse. Jeg har opplevd at jeg ikke er alene om det, som har fungert som stor hjelp i seg selv.

Smerten kan bli borte, sier hun, men arrene vil alltid være der.

– Det finnes mange måter å leve et meningsfullt liv på.

Haug mener filmens tematikk også kan overføres til andre aspekter ved livet.

– Den handler jo om det å ha ønsker som ikke blir innfridd, om et livsprosjekt som ikke fullbyrdes. Det er en eksistensiell film som egentlig er relevant for de fleste.

Et budskap vil hun tydeliggjøre:

– Ikke lev livet ditt så annerledes enn det du har sett for deg. Ikke utsett ting, for plutselig er det for sent.

[ Ella Marie: – Psykisk vold og destruktive relasjoner kan gjøre en kjempeavhengig (+) ]

[ ME-syke Anette har 1672 kroner igjen å leve for etter faste utgifter ]

Ærlighet og forståelse

I filmen snakker Haug om sorgen over å se alle rundt henne, familie og nære venner, få barn og stifte en familie. Hun snakker også om hvordan sorgen kunne forsterkes ved å hele tiden omringe seg med folk som har barn.

– Men jeg ble møtt med forståelse.

Det kom noen få kommentarer, som at hun ikke kunne klandre andre for at de hadde fått barn.

– Det er en drøy kommentar som vitner om at man ikke har skjønt hva dette dreier seg om. Men å være ærlig med mine nærmeste om mine opplevelser, hjalp.

– Jeg tror det finnes forståelse der ute, men det er en mangel på innsikt rundt dette temaet.

Haug håper filmen kan bidra til å skape forståelse for sorgen og smerten flere ufrivillig barnløse sitter på. Men hun understreker at hun ikke mener løsningen for alle er å få barn.

– Jeg har stor respekt for de som velger å ikke få barn, sier hun.

[ Hennie (19) ble bedt om å ta taxi til legevakten. To timer senere var hun død ]

[ Espen Lervaag om alkoholismen: – Det eskalerte. Jeg holdt ting på avstand (+)  ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen