---
5
TV-serie
«Made In Oslo»
Serieskaper: Kathrine Valen Zeiner
Regi: Marit Moum Aune
Viaplay
---
Mange gode krefter trekker i riktig retning i dramaserien «Made In Oslo», om en fertilitetslege som så desperat ønsker å få et eget barn at alt truer med å rakne i kjølvannet av hennes jakt på sæd og modne egg. Den lumre satiren og humoren ligger under som drivkraft i historien skrevet av Kathrine Valen Zeiner, om et tema som er relevant for de fleste, om å ønske seg barn, om barnløshet og foreldrerollen som i manges øyne utgjør det gjengse bildet på det perfekte og samfunnsinkluderende. Men hva om man av ulike årsaker ikke kan få barn på naturlig vis, hvor langt kan man gå for å likevel få barn? For Elin (Pia Tjelta) i «Made In Oslo» finnes det knapt barrierer, verken når det gjelder selve lengselen etter et eget barn, eller metodene hun velger. Som fertilitetslege på den private klinikken Bien, som hun driver sammen med eksmannen CC (Ola G. Furuseth), ser hun muligheter andre barnløse ikke har tilgang til, og slett ikke alle av dem er innenfor det etiske regelverket. Privat blir alt et kaos, på Bien blir hun verdens verste sjef.
Ut fra dette spinner regissør Marit Moum Aune ut en historie som har flere sidegreiner, og alt bæres i stor grad oppe av Pia Tjelta som Elin, i en gnistrende rolleprestasjon hvor den underfundige mørke humoren stanger mot desperasjonen og høyst virkelighetsnære dilemmaer. Tjelta balanserer det hele med et uforfengelig og finstemt nyansert nærvær, hvor stemningen kan skifte i løpet av nanosekunder. Elin har prøvd å få barn gjennom prøverørsbehandling 17 ganger. I løpet av de årelange forsøkene har hun nær ødelagt forholdet til mannen Bjørn, solid framstilt av svenske Jakob Cedergren, og hans tenåringsdatter Stella, som Bjørn har sammen med ekskona Renate, fint nyansert av Mariann Hole. Stella er et kjempetalent ved operaballetten, men i løpet av seriens åtte episoder utsettes hun for prøvelser som gjør Elins dilemma enda større. Stella spilles av Erle Østraat, som i virkeligheten er et talent ved Ballettskolen, og som medvirket i Marit Moum Aunes kritikerroste ballettforestilling «We Are Better Now?» på operataket som det også vises klipp av i denne serien.
[ Sterke skuespillere, springende historie i «The First Lady» ]
Bjørn frykter at hvis Elin på ny forsøker å få barn på kunstig vis, vil hennes irrasjonale væremåte ryke de siste strengene i alt som holder dem sammen. Alternativet Bjørn foreslår er adopsjon, men ingenting av dette stanser Elin i sin bestrebelse etter å bli gravid på eget vis. Hun er, som hun selv innser på et tidspunkt, «sinnssyk i gjerningsøyeblikket», men hun har også en sårhet i sin egen personlige sorg som Tjelta spiller fram på nærmest transparent vis. Det er en fantastisk rolleprestasjon, på høyde med den hun gjorde i filmen «Blindsone», men med flere nyanser. Særlig scenene med en herlig skrudd Ane Skumsvoll (fra blant annet «22. juli»-serien) som venninnen Maiken er imponerende. Felles for de fleste av skikkelsene i «Made In Oslo», er nettopp en form for sorg, en ensomhet, eller en følelse av uinnfridde forventninger. Situasjonene som oppstår i dette vakuumet er både morsomme på en ufrivillig måte, og flaue og nedverdigende.
[ Forsinket premiere for «Made in Oslo»: – Vi klarte oss med et nødskrik ]
Sammen med fotograf John-Erling H. Fredriksen skaper Marit Moum Aune i tråd med tematikken et thrilleraktig hverdagsdrama som gransker mellommenneskelige relasjoner på en nær og tett måte. Dagligdagse gjøremål avveksles av absurde situasjoner som livet i seg selv tvinger fram. Og det er på alle vis en kroppsnær serie, fra sæden i koppen i åpningsscenen mellom Elin og Bjørn, til nålestikk, snørr og rennende øyne, alternativ medisin, sprøyter, injeksjoner og det skjøre spennet mellom fødsel, liv og død. Kameraet viker ikke noe av dette, og slik forsterkes også seriens dype menneskelige aspekter, så sammensatte som de bare kan være i det virkelige liv.
«Made In Oslo» er gir dessuten en nydelig framstilling av byen serien er oppkalt etter, av Oslo-gater som understreker ensomheten og tomheten, fra et folketomt Bjørvika, den kalde marmoren på Operaen, seine badstubad i en nattsvart fjord. Flere sekvenser, for eksempel fra Bjørns båt i Bispevika, framstår trolig som «tomme» på grunn av den utfordrende produksjonstiden under pandemien, men Aune har snudd det man kan kalle fraværet av yrende liv til sin og seriens fordel. Kåre C. Vestrheims musikk understreker stemningene og intimiteten i scenene.
Sidehistoriene bygger det hele ut på et intrikat vis, og det er knapt grenser for hvor langt «ute» intrigene framstilles etter hvert som desperasjonen vokser hos flere enn Elin. Sara Khorami spiller kollegaen til Elin og CC, og hun bærer noen av seriens viktige aspekter ved kunstig befruktning, mens Ola G. Furuseth igjen gjør en herlig ambivalent rolle som en noe småarrogant sliter og klinikkbestyrer som ser behovet for frisk kapital og nye samarbeidspartnere. Det er kort sagt kvalitet i absolutt alle ledd. Viktigst er Zeiners smått absurde men fullstendig troverdige historie, uttalt inspirert av hennes eget strev med å få barn, og lysten til å komme på innsiden av besettelsen som intensiteten i hennes «eget uoppfylte barneønske» frambrakte. Og det er virkelig innsiden hun viser oss, skildret med varme, innsikt og overskudd nok til å skru de drøyeste valgene til det ytterste.
[ Leonard Cohen og Marianne Ihlens kjærlighetshistorie blir NRK-drama ]
Viktig er også en rekke sterke skuespillere som briljerer i mindre roller. Blant dem «The Crown»-skuespilleren Tobias Menzies som internasjonal «fertilitetsinvestor» og Jakob Oftebro i en rolle ganske så annerledes enn hans aktuelle Hamilton, som en litt mismodig taxisjåfør med svømmesvake sædceller. Men ingenting av dette hadde spilt noen rolle hvis ikke selve dramaet ble båret oppe av en eminent hovedrolle som på helt på egne vilkår sorterer kompleksiteten i det personlige dramaet som utfolder seg gjennom Elins vaklende desperasjon i håp og håpløshet.
«Made In Oslo» består av åtte episoder på 45 minutter hver, alle ute på Viaplay.
