ME-syke Anette har 1672 kroner igjen å leve for etter faste utgifter

Anette Granberg Svensen (24) hadde akkurat startet som bilmekanikerlærling da hun ble syk med CFS/ME, kjent som kronisk utmattelsessyndrom. Siden 2017 har hun gått på arbeidsavklaringspenger og i oktober i fjor måtte hun søke på nytt.

– Nå har jeg gått 6 år på AAP og nærmer meg ferdig utredet. Jeg fyller 25 år i juli og går da opp i dagsats igjen. Ved neste møte med NAV skal vi prate om ufør, men jeg må gå løpet ut med AAP før jeg eventuelt får søke, sier Anette Granberg Svensen.

[ En fattigdomsfelle for unge uføre ]

Strekker ikke til

Anette får utbetalt 11 440 kroner i måneden brutto, og etter skatt sitter hun igjen med 10 218 kroner. Da hun ble syk, solgte hun leiligheten sin og kjøpte seg inn i huset til hennes nåværende samboer.

– Vi deler lånet 50/50, men etter at de faste utgiftene er betalt sitter jeg igjen med 1672 kroner. Jeg har flere utgifter jeg egentlig skal være med å betale på, som for eksempel strømregning, men dette har jeg ikke råd til. Så pengene jeg har igjen må jeg bruke på mat og diverse annet vi trenger i huset, sier hun, og legger til at hun er skeptisk til fremtiden fordi hun frykter det vil bli meget tøft økonomisk.

– Denne AAP-perioden går ut oktober 2023, så jeg får 3 måneder med økt dagsats. Om jeg må fortsette videre på AAP tenker jeg ikke positivt om fremtiden, for ting blir bare dyrere og dyrere, sier hun.

For at hverdagen skal gå rundt økonomisk måtte jeg ha vært ute i jobb, for slik lønna mi er nå, så strekker det ikke til.

—  Anette Granberg Svensen

– For at hverdagen skal gå rundt økonomisk, måtte jeg ha vært ute i jobb. For slik lønna mi er nå, så strekker det ikke til.

Elisabeth Thoresen, som er leder for AAP-aksjonen, er ikke ukjent med denne type situasjoner.

– Vi får inn veldig mange innlegg med denne problemstillingen. Syke unge under 25 år som må klare å overleve av en dagsats på 572 kroner dagen minus skatt, sier hun.

– De som har gått ut ett AAP-løp, og så må søke ny AAP, går fra en dagsats på 858 kroner til 572 kroner. Nytt AAP-løp gir en ny sats som er så mye lavere. I denne gruppen er det også de som er foreldre selv. Det er jo ikke uvanlig at du kan få barn før du er 25 år. Det som kommer fram i disse historiene er så fortvilende. Unge mennesker som sliter med egen helse er dømt til et liv i fattigdom, sier Thoresen til Dagsavisen.

---

Har du en lignende historie å fortelle? Send meg gjerne en e-post på sissel.hoffeng@dagsavisen.no

---

[ Eline Skår var uføretrygdet og uten jobb i årevis. Så kom telefonen som endret alt ]

Fattigdomsfelle

Mange som går på tilsvarende ytelser, opplever at de lave utbetalingene bidrar til å presse folk tilbake i arbeid. Nylig beskrev Daniel Østlie Syversen ordningen som en fattigdomsfelle i en kronikk i Dagsavisen.

– Over tid har rettighetene og ytelsesnivået til uføre blitt gjort dårligere for å presse også disse til å finne arbeidsviljen. Dette rammer naturligvis de helt uten arbeidsevne hardest, skriver han og legger til:

– Denne politikken har gått hardt utover økonomien til de som blir helt arbeidsuføre tidlig i livet, og spesielt de som går mange år uten avklaring fra Nav. Selv med tungtveiende og grundige uttalelser om deres uførhet fra spesialisthelsetjenesten, blir mange sittende fast i et dysfunksjonelt og langvarig avklaringsløp.

[ Nå blir også folk i full jobb fattige i Norge ]

Anette Granberg Svensen kjenner seg igjen i dette. For henne er sykdommen så omfattende at hun ikke klarer å jobbe.

– Jeg er hundre prosent hjemmeværende, men måtte ut i arbeidsutprøving samt en arbeidsvurdering. Der ble det fastslått at helsen min setter en stopper for å komme seg ut i jobb.

Jeg er hundre prosent hjemmeværende, men måtte ut i arbeidsutprøving samt en arbeidsvurdering.

—  Anette Granberg Svensen

Sykdommen preger store deler av hverdagen.

– Det er mye sofaligging, og selv det enkleste som å gå på toalettet kan være en utfordring. Det blir lite sosiale sammenkomster, da det tapper meg for energi istedenfor å gi meg energi. Det er mye som må tilrettelegges, og jeg må tilpasse meg etter hvordan kroppen føles når jeg våkner om morgenen. Det er først da jeg kan planlegge hva jeg kan gjøre i løpet av dagen, forteller hun.

[ Spår tre nye rentehopp: − Frykter flere tvangssalg ]

Ingen buffer

– Den økonomiske livskvaliteten min er den veldig dårlig. Jeg får ikke spandert på meg noe jeg liker, fordi jeg må ha penger igjen til neste lønning. Jeg har 418kr å bruke i uken etter at alt er betalt og det skal holde til mat til oss og tre katter, husholdningsprodukter og diverse annet nødvendig, sier Anette Granberg Svensen.

Å høre om fortreffeligheten ved å spare og opparbeide seg bufferkonto er frustrerende for en som ikke har en krone til overs.

– Jeg fikk heldigvis kjøpt meg en leilighet i 2016 da jeg skulle starte som lærling, og etter at jeg ble syk og solgte den kunne jeg kjøpe meg inn i samboerens hus i 2020. Det er selvfølgelig kjipt at han må betale for så mye, fordi jeg ikke har råd. Jeg føler meg ikke til hjelp siden han må betale strømregningen helt alene og det er han som må betale mest på butikken når vi handler mat, sier Anette.

Å spare eller ha en såkalt bufferkonto er helt uoppnåelig, når inntekten er så lav.

– Jeg har ikke mulighet til spare penger, for da blir jeg sittende igjen med enda mindre i måneden. Jeg har alltid likt å spare, men etter nytt løp med AAP, så måtte jeg sette en stopper for det.

[ Trine dro hjem til Norge da hun fikk kreft. Så oppdaget hun tabben hun hadde gjort ]

[ Flere elever tør ikke gå på skolen: – Mange foreldre sliter seg ut ]