Kultur

Internfakturering = økonomisk terrorisme ?

Oljefondet har etiske retningslinjer for å hindre investering i selskaper som driver med ting vi ikke liker. Er det på tide å få etiske retningslinjer ved innkjøp av tjenester for å få slutt på skattesnyting hos multinasjonale selskaper ?

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skattesnyting ved internfakturering fikk mye omtale i april 2004, da skrev Morgenbladet, Dagbladet og Klassekampen om internasjonale selskaper med stor omsetning i Norge som ikke betalte skatt til Norge. Alcatel Norway AS, American Express Corporate Travel AS, Canal Digital Norge, Findus Norge, GlaxoSmithKline As, Kraft Foods Norge As, Mobil Oil As, Shell Marketing, Stena Line Norge, Thorn Norge As, Xerox og flere av de store legemiddelgigantene internfakturerte vekk overskuddet for å slippe skatt.

Selskapene internfakturerte overskuddet til skatteparadiser og kostnader til høykostland som Norge. Ved å flytte overskuddet ut av Norge og gjøre resultatet om til underskudd, slapp de å skatte til Norge. Selskaper skatter normalt bare av overskudd. Og når de flyttet overskuddet til skatteparadiser, slapp de skatt der også.

Enorme beløp unndratt beskatning
Danske forskere antok i 2004 at Danmark tapte mellom 20 og 40 milliarder kroner i året på de multinasjonale selskapenes skatteunndragelser. Professor Guttorm Schjelderup mente at situasjonen var den samme i Norge. I så fall kan det bety at Norge har tapt mellom 200 og 400 milliarder kroner i skatt de siste 10 årene. For beløpet kunne vi bygget og driftet en tospors høyhastighetsbane mellom Oslo og Bergen og kjøpt nye jagerfly.

Avgående finansmininister Per Kristian Foss uttalte i 2005 at regelverket ga skatteetaten nok mandat til å ta grep der det ble foretatt internfakturering, og han så absolutt ingen grunn til å gjøre noe med regelverket. Noen slo seg til ro med saken etter dette og det ble stille en stund.

Skyldes krisen i Hellas skatteunndragelse ?
Da krisen i Hellas oppsto, uttalte Eva Joly i DN november 2011 at hele krisen trolig kunne vært unngått dersom alle grekere hadde betalt skatt. "Vi vet der er 120 milliarder Euro (fra Hellas) i Sveitsiske banker (alene), penger som det ikke er betalt skatt for. Dersom dette beløpet var beskattet med 40 % ville det gitt den greske regjeringen 48 milliarder Euro. Det ville utgjort en forskjell." Trolig er tallene for skatteunndragelse i resten av EU formidable.
se figur med tallene

Ingen i EU krever at multinasjonale selskaper i Hellas skal gjennomgås og pålegges å betale sin skatt for de siste 10 årene, EU krever bare at folket skal ta regningen. Som Hans Magnus Enzensberger skrev: Sosialisering av tapene, privatisering av gevinstene.

En katastrofe for utviklingsland
Også for utviklingslandene har internfakturering resultert i katastrofe. U-landene har ressurser, råvarer, jordbruk og arbeidskraft, alt som trengs for at store selskaper skal produsere eller omsette stort. Fordi overskuddet internfaktureres vekk fra u-land blir de ikke beskattet der. U-landene kunne fått 10 ganger mer penger i skatt enn de mottar i u-hjelp dersom multinasjonale selskaper betalte skatt der de opererte, penger som kunne vært brukt til å utvikle landene og få dem ut av fattigdom.

Global Financial Integrity anslo i mai 2010 at mellom 3100 og 4150 milliarder kroner hvert år kanaliseres ut av u-landene pga. skatteunndragelse fra de multinasjonale selskapene. Juli 2015 skrev Aftenposten at hele 7.000 milliarder kroner ulovlig forsvinner ut av u-land gjennom korrupsjon, kriminalitet og skatteunndragelser mm.
Slik tappes verdens fattigste land (Aftenposten.no 7. juli 2015)

Finner EU skattetriksingen ubehagelig ?
November 2014 fortalte DN hvordan Luxembourg var blitt skatteparadis for store selskaper som Pepsi, IKEA, AIG, Coach, Deutsche Bank, Abbott Laboratories og 340 andre multinasjonale selskaper. På pent heter det "skatteavtaler". Saken ble ubehagelig for EU, men onde tunger hevder ubehaget mest besto i å bli avslørt.
Avslører skatteparadis (Dn.no 6. nov. 2014)

Norge har fortsatt et problem med internfakturering
Juli 2015 skrev leder i Dagsavisen om det amerikanske konsulentselskapet McKinsey som ga råd til norske bedrifter og myndighetene for 400 millioner kroner i 2014, men med regnskapsteknisk underskudd på 82 millioner etter kreativ internfakturering. Lederen for "tapsprosjektet" i Norge skal tjene over 50 millioner. Det offentlige brukte rundt 60 millioner kroner bare på McKinsey i 2014. Saken viser tydelig at Norge fortsatt har et problem med internfakturering.
Dagsavisen leder (Nyemeninger.no 27. juli 2015)

Folket får regningen
Regningen for skattesnusket havner selvfølgelig hos "vanlige folk" som dermed får tilsvarende mer skatter og avgifter for at budsjettene skal gå i balanse. For U-landene sin del bidrar snusket til mer fattigdom, mer sult, mer nød, mer død, kanskje mer terrorisme og oppstand. Man kan derfor bruke ordene økonomisk terrorisme om virksomheten. Multinasjonale selskaper bidrar til å tråkke verden nedover i elendighet med sin kriminelle skatteunndragelse designet for å gjøre kjeltringer rikere. De gjør det med politikeres hjelp.

Tid for klare svar
Vi ser at selv norske statsinstitusjoner og statseide selskaper etablerer seg i skatteparadiser slik at de kan bli "konkurransedyktige". Å ha en velferdsstat er kostnadsdrivende, derfor vil noen bygge den ned for å bedre konkurranseevnen, det blir den laveste standard som vinner. Vi konkurrerer ikke på velferd. Ikke ennå.

Det er på sin plass å spørre politikerne om hva de egentlig mener om skattesnyteriet som pågår via internfakturering, og hva de konkret vil gjøre for å stoppe det på kort sikt. Norge kan og bør gå foran som eksempel i verdenssammenheng også mot økonomisk terrorisme, og vise utviklingslandene hva de kan lære av oss i denne konkrete saken.

Det bør også stilles krav til det offentlige og kanskje til private i Norge at man ikke handler med selskaper som ikke betaler en skatt til Norge som står i forhold til deres omsetning i landet. Vi vil ikke støtte kjeltringer.

Mvh. Reidar Kaarbø, redaktør www.hvamenerpartiene.com

Powered by Labrador CMS