Kultur

Tigging og menneskeverd

De forhold som tiggere i Drammen i dag lever under, er uakseptable.

Jan Christensen
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skrevet av Seniorgruppa i FO (Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere): Tove Blåmoli, Jan Christensen, Liv Eek, Lasse Guneriussen, Arne Birger Heli, Unni Hilsen, Ewy Jacobsen, Anne Christine Jansen, Karin Berget Johansen, Ståle Karlson, Marit Lysaker, Inger Bjørbek Mikkelsen, Birger Nilsen, Solveig Pettersen, Elisabeth Sommerfeldt, Torunn Thorstad

Tigging er nedverdigende både for dem som tigger og for dem som gir.

Vi ønsker et samfunn der alle kan leve av eget arbeid, og der de som faller utenfor sikres et verdig liv, om nødvendig med offentlige midler.

I dag er vi langt fra et sånt mål. Mens enkelte hever millionærlønninger, lever andre på eksistensminimum. Like lite som vi kan forby rikdom, kan vi forby fattigdom - som for de aller fleste er årsak til tiggingen.

Vi kan heller ikke - så lenge Norge er medlem i EØS/Schengen - stenge våre grenser sånn at det kommer færre tilreisende tiggere. Den frie flyt av «arbeidskraft» fører til at også Norge blir reisemål for Europas utstøtte.

I Drammen har utenlandske tiggere preget bybildet de siste årene. Vi har fått fattigdommen inn i vår storstue. Sommer som vinter, i allslags vær, sitter de med sitt pappkrus. De fleste drammensere haster forbi, eller går omveier. Mange føler seg ubekvemme. De få av oss som gir, får kanskje mer tilbake enn vi fortjener. Hva betyr noen småpenger fra oss «rikinger» til folk som ikke er født under vår lykkestjerne?

Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon som har godt kjennskap til byens tiggere hevder at:

* De aller fleste tiggere kommer fra fattige områder i Romania, og er i familie med hverandre.

* Tiggerne er eldre og arbeidsudyktige, og uten noen form for trygderettigheter i sitt hjemland.

* Antall tiggere ligger stabilt på 20-30 personer, og at det er liten utskifting i gruppa.

* Tiggingen er ikke «organisert» med bakmenn.

* En gjennomsnittlig daglig «tiggerinntekt» ligger på rundt 40 kroner, og at tiggeren for disse pengene også må forsørge familie i sitt hjemland.

* Tiggerne har ikke kriminelt rulleblad, og utgjør ikke noe ordensproblem eller trussel.

* Tiggerne her i byen mangler sanitære forhold og er i hovedsak uten bolig.

Drammens ordfører, Tore Opdal Hansen, har offentlig gått ut og oppfordret drammenserne til ikke å gi penger til tiggerne. Det er måten å bli kvitt de på, sier han. Kommunen har også inntatt en restriktiv holdning, og gjentatte ganger avvist at de - ulik mange andre norske kommuner - har forpliktelser overfor tiggerne. Som for eksempel å bidra til at de får vaske- og toalettmuligheter, og et sted å sove i kulda. I dag henvises derfor tiggerne til det urealistiske: Å bruke byens offentlige tilbud. Et dobesøk koster halve «daglønna». Sengeplass for ei natt koster mer enn de klarer å samle inn.

Hvorfor kommer de da hit? For å gå på do, vaske seg eller sove i ei seng?

Eller fordi alternativene i hjemlandet - arbeidsledighet og bunnløs fattigdom - er enda verre?

I vår by, og i landet for øvrig, vil noen av oss alltid være villige til å gi litt av egen overflod.

Tiggerne i Drammen er kommet for å bli.

Betrakter vi tiggerne som medmennesker?

Hører de inn under FNs universelle menneskerettigheter med bl.a. rett til helse- og velferd?

I så fall blir spørsmålet: Hvordan gjøre det beste ut av en situasjon som ingen av oss ønsker?

Hvordan sikre tiggerne et mer anstendig liv?

Seniorgruppa i FO (Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere) mener at vårt forhold til tiggerne må ta utgangspunkt i et minstemål av medmenneskelighet. De forhold som byens tiggere i dag lever under, er uakseptable.

Situasjonen er en trussel både for egen og andres helse. Drammen kommune har et klart ansvar både for byens innbyggere, og for dem som oppholder seg i byen.

Vi vil derfor henstille til at kommunen - i samarbeid med Frelsesarmeen/ Kirkens Bymisjonen - tar initiativ til:

* Å sikre tiggerne et sentralt gratis vaske- og toalett-tilbud.

* Å gi tiggerne et rimelig sovesal-tilbud når gradestokken kryper under null grader.

* Å trekke tiggerne med i arbeidet mot forsøpling av byen.

Arbeidet mot tigging må iverksettes både på kort og lang sikt. Samtidig med de foreslåtte minimumstiltak, er det viktig at en større del av Norges milliard-bidrag til den Europeiske Union øremerkes til bærekraftig utvikling av fattige områder i Romania. En slik «hjelp-til-selvhjelp»-strategi, kan avskaffe mye av grunnlaget for dagens tigging.

Ordfører Opdal Hansen, med sine vyer om Drammen som Norges beste by, og med antatt gode kontakter til landets styrende myndigheter, bør kunne spille en aktiv og positiv rolle i dette arbeidet.

Publisert i Dagsavisen Fremtiden tirsdag 8. april

Jan Christensen
debatt kultur overgrep

  • Norge gir 100 millioner til havsatsinger

    I forbindelse med havkonferansen i Nice i Frankrike, gir Norge 100 millioner kroner til satsinger som jobber for å beskytte sårbare områder i havet.

    80 millioner går til satsingen Blue Action Fund, som jobber med å beskytte sårbare kyst- og havområder og for å forbedre levevilkårene og matsikkerheten i kystsamfunn, heter det i en pressemelding fra regjeringen.

    Samtidig går 20 millioner til det globale fondet for korallrev.

    Det var utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) som kunngjorde bevilgningene på et forum for havøkonomi i Monaco søndag, samme dag som havkonferansen i Nice åpner.

    – For å beskytte havet som helhet må vi starte med å beskytte de viktigste områdene. Sunne korallrev, mangroveskoger og økosystemer ved kysten er hjertet av sjølivet, sier Aukrust.

    Med de 80 millionene som ble kunngjort søndag, gir Norge til sammen 200 millioner til Blue Action Fund i perioden 2021-2028, ifølge regjeringen.

    (©NTB)

  • Russland sender døde ukrainske soldater til grensen

    Tog med likene av ukrainske soldater skal kjøre mot grensen til Ukraina søndag, sier en generalløytnant i det russiske militæret ifølge statlige medier.

    Det kan imidlertid være at overleveringen av likene til Ukraina ikke skjer før i neste uke, sier generalløytnant Aleksander Zorin ifølge det statlige nyhetsbyrået Tass i Russland.

    Lørdag anklaget Russland Ukraina for å ikke møte opp til en planlagt fangeutveksling av krigsfanger mellom de to landene.

    Russland skal etter planen levere tilbake likene av 6000 drepte ukrainske soldater.

    Ukraina avviste påstanden, og sa at det ikke var avtalt noen dato for overlevering av likene, og at en navneliste fra Russland ikke stemte med de avtalte vilkårene for utvekslingene.

    (©NTB)

  • E16: Tilhengervelt skaper trafikkproblemer

    En personbil som mistet en tilhenger på E16 ved Flåm i Aurland skaper trafikale problemer på stedet.

    På tilhengeren sto det en annen bil på planet, og den sperrer nå deler av veibanen, opplyser Vest politidistrikt.

    Ulykken skjedde øst for Fretheimstunnelen i Flåm, og trafikken dirigeres manuelt forbi stedet.

    Vegtrafikksentralen vest opplyser at veien kan bli stengt på et senere tidspunkt.

    Politiet fikk beskjed om ulykken klokken 9.50 søndag morgen.

    (©NTB)

  • Mann trolig knivstukket i Oslo

    En 37 år gammel mann er sendt til sykehus etter å ha blitt funnet blødende på Fagerborg i Oslo.

    Politiet mener at alt tyder på at vedkommende er knivstukket.

    Ifølge politiet er mannen bevisst og ikke kritisk skadet.

    – Vi har kontroll på personen som ansees som mistenkt, skriver operasjonsleder Guro Sandnes i Oslo politidistrikt på politiloggen.

    Denne personen er ikke skadet.

    Hendelsen har trolig skjedd i en oppgang i nærheten av der mannen ble funnet.

    Politiet vet ikke om det er noen relasjon mellom partene, men opplyser i en oppdatering at det dreier seg om en mann og en kvinne, som begge er 37 år gamle og bosatt i Oslo.

    Politiet jobbet en stund på åstedet, men har nå avsluttet sitt arbeid.

    Politiet fikk melding om hendelsen klokken 7.25 søndag morgen.

    (©NTB)

  • Landslaget på jakt etter rekord

    Med seier i Tallinn mandag vil Norges landslag ha fått tidenes beste start på en kvalifisering, men Estland er et potensielt bananskall på veien mot VM.

    Om Norge vinner sine fire neste kamper, mot gruppas tre dårligste lag, vil Norge i verste fall trenge uavgjort i bortekampen mot Italia i november for å bli VM-klar.

    I beste fall (om Italia samtidig avgir poeng i minst en av seks kamper mot de samme lagene) vil Norge ha VM-billetten i lomma før returkampen mot Italia.

    Kampene så langt i gruppa har vist at Norge er et mye bedre lag enn Estland, Israel og Moldova, men norsk landslagshistorie er full av feilskjær mot slike lag.

    Ståle Solbakkens utfordring er å hindre at det skjer igjen.

    I hans tid har Norge flere ganger sklidd på bananskall av typen som venter mandag.

    I VM-kvalifiseringen i 2021 gjorde 0-0-kampen mot Latvia på Ullevaal oppgaven større i gruppefinalen i Nederland.

    I nasjonsligaen året etter spolerte 0-0-kampen mot Slovenia en ellers perfekt junisamling som inneholdt tre seire mot Sverige (2) og Serbia, og i fjor høst kunne 0-0-kampen i Kasakhstan ha ødelagt opprykkssjansen i nasjonsligaen.

    Norges gode start betyr at laget kan tåle et uavgjort resultat mot et av de tre dårligste lagene og likevel være garantert gruppeseier med uavgjort borte mot Italia.

    Det er fjerde gang i historien at Norge har vunnet sine tre første kamper i en kvalifisering (VM, EM eller OL).

    To av de tre tidligere gangene endte kvalifiseringen med norsk VM-billett, til sluttspillene i 1994 og 1998.

    Tredje gang var i kvalifiseringen til EM i 2012, men alle tre ganger endte den fjerde kampen uavgjort.

    VM 1994: San Marino 10-0 (h), Nederland 2-1 (h), San Marino 2-0 (b), England 1-1 (b).

    VM 1998: Aserbajdsjan 5-0 (h), Ungarn 3-0 (h), Sveits 1-0 (b), Finland 1-1 (h).

    EM 2012: Island 2-1 (b), Portugal 1-0 (h), Kypros 2-1 (b), Danmark 1-1 (h).

    VM 2026: Moldova 5-0 (b), Israel 4-2 (b), Italia 3-0 (h).

    Med seier mandag vil Norge fått sin beste start på en kvalifisering noensinne.

    Det spesielle er at det kan bli nødvendig å forbedre rekorden helt til sju strake seire bare for å beholde overtaket på Italia inn i kvalifiseringens siste runde.

    Etter mandagens bortekamp mot Estland skal Norge spille fem landskamper på rad på Ullevaal stadion.

    Ved siden av VM-kvalifiseringskampene mot Moldova (9/9), Israel (11/10) og Estland (13/11) er det avtalt landskamper mot Finland (4/9) og New Zealand (14/10).

    Bortekampen mot Italia spilles 16. november.

    VM i USA, Mexico og Canada innledes 11. juni neste år.

    (©NTB)

  • Brann i historisk skolebygg i Eidsvoll

    Natt til søndag brant det i en eldre skolebygning ved Dal skole i Eidsvoll.

    Bygningen er fra rundt 1860 og et av kommunens eldste bygg.

    – Vi har startet taktisk og teknisk etterforskning, og saken ligger nå hos etterforskning.

    Det er mistanke om at brannen er påsatt, sier operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt til Romerikes Blad.

    Bygget er et gammelt skolehus som ikke lenger er i bruk.

    Under andre verdenskrig ble det brukt som av den tyske okkupasjonsmakten som hadde en fangeleir for russiske krigsfanger på stedet, ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad.

    Politiet meldte først om brannen klokken 3.41 natt til søndag, og ved halv fem-tiden var den slukket.

    Bygget fikk store skader.

    (©NTB)

  • To alvorlig skadet i båtulykke i Telemark

    To personer er fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en båtulykke i Porsgrunn i Telemark.

    – Båten skal ha truffet et broelement og en person havnet i vannet, opplyser operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen.

    Det var to personer i båten. Begge ble fraktet til traumemottaket ved sykehuset.

    – Begge er regnet som alvorlig skadet, sier Aaser til NRK.

    Politiet fikk melding om hendelsen klokken 0.50 natt til søndag.

    (©NTB)

  • Presidentkandidat i Colombia skutt

    Flere samlet seg utenfor sykehuset i Santa Fe etter at presidentkandidat Miguel Uribe ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia lørdag.

    En 15-år gammel gutt er pågrepet etter at presidentkandidat Miguel Uribe lørdag ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia. Uribe kjemper for sitt liv, ifølge hans kone.

    Uribe, som er presidentkandidat for høyrepartiet Centro Democraticos deltok på et valgkamparrangement i en offentlig park, da han lørdag ble skutt.

    Ambulansepersonell opplyser at 39-åringen ble truffet av tre skudd, to av dem i hodet, skriver AFP.

    Det har ikke kommet noen offentlige opplysninger om Uribes tilstand, men flere medier skriver at han er kritisk skadet.

    – Miguel kjemper for sitt liv, skriver Uribes kone, María Claudia Tarazona, på X. Der oppfordrer hun alle colombianere til å be for ham.

    En 15 år gammel gutt ble pågrepet på stedet med et skytevåpen, opplyser landets myndigheter.

    Colombias regjering sier det er utlovet en belønning for informasjon som fører til pågripelse av de ansvarlige.

    Uribe, som nå er senator, er svært kritisk til nåværende president Gustavo Petros reformer.

    I en uttalelse fra Petros regjering fordømmer de angrepet.

    – Denne voldshandlingen er ikke bare et angrep mot Uribe, men også mot demokratiet, ytringsfriheten og den legitime utøvelsen av politikk i Colombia, heter det i uttalelsen.

    Også USA fordømmer angrepet, skriver utenriksminister Marco Rubio på X. Der oppfordret han også president Petro til å dempe tonen i den politiske debatten.

    – Dette er en direkte trussel mot demokratiet og resultatet av den voldelige venstreorienterte retorikken som kommer fra de høyeste nivåene i den colombianske regjeringen, skriver Rubio.

  • Undersøkelse: Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet

    Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.

    I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.

    Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.

    Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.

    Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.

    Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.

  • Drapsdømt får strafferabatt

    Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.

    – Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.

    Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.

    Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

    Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.

    (NTB)

Portrett

Siste fra Nye takter

Powered by Labrador CMS