Kultur

Over skyene er himmelen alltid blå

Ikke tro alt du leser i avisen. Bak de kullsvarte overskriftene er håpet lysegrønt.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hva tenker du når noen spør deg om Afrika? Etter Mandelas død tenker sikkert mange på Sør-Afrika. På forsoning og syngende, gråtende, leende mennesker. Mange tenker nok også på hiv, aids, sult, tørke og dårlig styresett. På korrupsjon, feilslått bistand og veier hullete som en krøttersti.

Dårlige nyheter skjuler andre viktige sannheter. Det siste tiåret har seks av de mestvoksende økonomiene i verden vært land i Afrika. Fra 2000-tallet har økonomien i Afrika vokst mer enn økonomien i Øst-Asia, inkludert Japan, nesten hvert eneste år, ifølge The Economist. Kontinentet klarer i økende grad å utnytte sine fantastiske naturressurser. Befolkningen vokser, det gjør også serviceindustrien. Det bærer bud om noe mer, for internasjonale forskere forventer at svært mye av veksten i verden de neste tiårene vil komme nettopp innen service og tjenester, har jeg fått lære blant annet på Berkeley i vår.

Afrika har fått smaken på fred og en og annen velfungerende regjering. Men optimismen har en bakside, slik alle medaljer har. De fleste afrikanere lever fortsatt på mindre enn to dollar per dag, og matproduksjonen har falt siden landene rev seg løs fra koloniveldet. Gjennomsnittlig levealder er i mange land fortsatt lavere enn 50 år, mot rundt 80 år i Norge. Men helsen er bedre. Det siste tiåret har antall malariadødsfall falt med 30 prosent og antall hivsmittede falt med 74 prosent i de verst rammede landene. Forventet levealder har økt med ti prosent og barnedødeligheten faller raskt. Gjennomsnittsinntekten har økt med 30 prosent det siste tiåret og Afrika har nå en raskt voksende middelklasse. Ifølge The Standard Bank har 60 millioner afrikanere en inntekt på 3.000 amerikanske dollar eller mer, og 100 millioner afrikanere vil ha det i 2015. Fra 2000 til 2008 ble 48 prosent flere ungdommer innskrevet i afrikanske ungdomsskoler, dels fordi mange land utvidet skoleprogrammene sine, dels fordi mange fjernet skolepengene. Den teknologiske optimismen er stor: Afrika har over 600 millioner mobilbrukere. Ettersom veiene fortsatt er ekstremt dårlige, vil vekst i slik infrastruktur kunne ha enorm effekt.

Hvis «hallelujah» ligger helt framme på tungespissen nå, kan jeg ile til med dårlige nyheter. Om klimaet, for eksempel. Det går det riktig dårlig med. Her om dagen spiste jeg lunsj med en Cicero-forsker, som kunne fortelle at nå haster det virkelig. Hvis vi ikke får substansielle CO2-kutt i verden innen 2015, kan havstrømmer snu (blant annet den som gjør det mulig å stikke mer enn tåa nedi havet her i nord), permafrosten smelte og slippe ut gasser med langt verre virkninger enn den vi får fra CO2. Trøsten er at dramaet neppe folder seg ut før i 2050-2060.

Men så finnes gode nyheter her også. Dagens Næringslivs kommentator Kjetil B. Alstadheim omtalte i går Kinas sju pilotprosjekter for innføring av klimakvoter. Ett i provinsen Guangdong, med 100 millioner innbyggere og en økonomi større enn Indonesias. «Kvotesystemet i Guangdong sklir rett inn på annenplass blant verdens største klimakvotesystemer», skriver Alstadheim. Kinas mål er å etablere et landsomfattende kvotesystem fra 2015. Analyseselskapet Point Carbon tror det er urealistisk, men hvis Kina priser CO2-kvoter så høyt at det blir lønnsomt å tenke klimavennlig, må det være mulig å tro at det kan skje også andre steder.

Tro og tillit er viktige nøkkelord, selv om stempelet «naiv» gjerne følger etter. Tillit får verden til å gå rundt, skrev nobelprisvinner i økonomi, Joseph E. Stieglitz, i The New York Times 21. desember. «Tillit gjør kontrakter, planer og hverdagstransaksjoner mulig, det fasiliterer demokratiske prosesser (...) og er grunnleggende for sosial stabilitet. Det er essensielt for våre liv. Det er tillit, ikke penger, som får verden til å gå rundt.» I så fall burde Norge ligge ganske godt an, PISA-tall og bekymringsrynker hos Civita og NHO til tross. Da et internasjonalt nettverk av samfunnsforskere i World Values Survey stilte spørsmålet «Er folk flest til å stole på her i landet?» toppet Norge tabellen. 74 prosent av oss svarte ja. Russland endte på 27 prosent, Frankrike og Polen med 19 og Tyrkia med fem. NHH-professor Alexander Cappelen mener tillit er en hovedfaktor bak den høye levestandarden i Skandinavia, i Norge en viktigere ressurs enn oljen.

Det ligger i journalistikkens natur og journalisters ryggmarg at vi skal avdekke feil og mangler, lov- og løftebrudd, korrupsjon og urettferdighet. Det er en sentral del av samfunnsoppdraget og preger hvordan vi tenker og hva vi melder på alle plattformer; papir, nett, mobil, radio og TV. Derfor forteller vi om alt som er vondt og vanskelig. Det skal vi fortsette med. Men når Dagsavisen i romjula og over nyttår setter i gang en ny serie som speiler hva vi faktisk får til her i landet, håper vi å bidra til framtidstro. Vi ønsker dere alle en god jul og et tillitsfullt nytt år!

Powered by Labrador CMS