Kultur

Nansens arv

Fridtjof Nansen var stor, men arvingene er veike.

Anders Elverhøi
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet sammen med Yngve 
Kristoffersen, professor emeritus og Olav Eldholm, professor emeritus.

Norge er en av de fem randstatene rundt et polbasseng som er mer enn fire ganger større enn Middelhavet. Nordområdesatsingen er et prioritert område for regjeringen og områdets betydning og behovet for ny kunnskap er vi blitt minnet om daglig i de siste tiår. Men Norge er blitt akterutseilt i kunnskapsinnhentingen fra dette havområdet fordi vi avstår fra å delta.

Kyststatene, sammen med andre nasjoner som Sverige og Tyskland, satser stort innen utforskningen av havområdet nord for randsonen av isdekket i Polhavet. Kyststatene har i tillegg til den rene forskningen, et mandat om å undersøke havbunnen med sikte på å kartlegge og avgrense sine territoriale krav.

Nå gjennomføres viktige undersøkelser i nord og vi blir ytterligere vitenskapelig så vel som politisk akterutseilt. Politisk, fordi at det er i Polhavet at kyststater og andre store nasjoner demonstrerer sin evne og vilje til å satse i nord. Forskningsmessig fordi at det er i Polhavet vi fortsatt har kunnskapsbehov om prosesser knyttet til isdekket og ikke-fornybare ressurser. Så langt har norsk innsats i nord i all hovedsak vært konsentrert om Svalbard og tilstøtende havområder som grenser til Polhavet.

Det er bare et fåtall norske forskere som har vært engasjert i selve Polhavet. Norge har med to unntak ikke hatt vitenskapelige ekspedisjoner inn i Polhavet siden Nansens ferd med «Fram». Norge vil selv med det nye isgående forskningsfartøyet som kommer om noen år ikke ha logistikk som gjør de nordligste 150 nautiske mil av vår egen nye økonomiske sone tilgjengelig. For å komme dit er det nødvendig med isbryter.

Selve Polhavet er det område på Jorden som vi vet minst om i dag, og mer grunnleggende kunnskap om området er av fundamental betydning for å forstå det globale klimasystem så vel som å forstå geologien og dermed ressursgrunnlaget i våre nordområder. 1991 ble begynnelsen på en ny tidsepoke i utforskningen av Polhavet fordi et svensk og et tysk isbrytende forskningsskip tok seg frem til Nordpolen. Om bord var det 94 unge forskere. Siden har mer enn 1.500 forskere samlet inn feltdata i Polhavet og herav kun ca. 30 nordmenn (ca. 2 prosent ) har fulgt med som gjester på andre lands ekspedisjoner. Sverige har bl.a. hatt 7 isbryterekspedisjoner inn i Polhavet, og to av dem tvers over hele polbassenget. Mye av moderne datainnsamling skjer også med automatiske bøyer som driver med isen.

Fra å være en aktiv partner i International Arctic Buoy Program fra starten i 1979, har Norge etter 2006 mer eller mindre falt ut fullstendig. Som «gamle» polarforskere tør vi stille spørsmålet; hvorfor har norsk forsk­ning og aktivitet så liten interesse for randstaten Norge mens internasjonalt fokus på Polhavet er det stikk motsatte?

Vi har ikke logistikk, sier våre kollegaer og myndighetsinstitusjoner. Ja vel, men det bør ikke bety at vi totalt definerer oss ut av all ny kunnskapsinnhenting? I dag kan vi overvåke overflatefenomener ved hjelp av satellitter, men for å få verifisert hva satellittene ser og hva som befinner seg under isoverflaten og på og under havbunnen, må vi være fysisk til stede for å samle inn data.

Det er nå tatt initiativ fra Sverige og Tyskland, som hver for seg disponerer isbrytende forskningsfartøyer, om å etablere et felles europisk bruker-konsortium. I tillegg har en rekke europeiske institusjoner planlagt et nytt, nærmest revolusjonerende, fartøy som kan arbeide på helårsbasis i Polhavet. Konsortiumbaserte løsninger for dyr og komplisert infrastruktur har innen andre fagfelt vist seg å være både kostnadseffektive og faglig nyskapende. Til nå har Norge inntatt en passiv holdning til slike prosjekter.

Vi anser det avgjørende at man i den framtidige strategien for polarforsk­ning som i disse dager skal utformes av Norges Forskningsråd satser på en felles nordisk, eller europeisk front, når det gjelder logistikk og infrastruktur. Dette kan gjennomføres ved først å bruke den svenske isbryteren ODEN, senere det foreslåtte helårsfartøyet, som plattform for regulære felles nordiske og europeiske ekspedisjoner. Først da vil vi kunne ta opp arven etter Nansen.

Anders Elverhøi
debatt kultur overgrep

  • Russland sier fangeutveksling med Ukraina er i gang

    Russland og Ukraina sier de har mottatt de første gruppene med krigsfanger i en planlagt fangeutveksling.

    Statlige russiske medier siterer mandag ettermiddag det russiske forsvarsdepartementet på at den planlagte fangeutvekslingen har startet. Russland sier de har mottatt den første gruppen med krigsfanger og har sendt et tilsvarende antall fanger til Ukraina.

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj bekrefter at de også har hentet hjem den første gruppen med krigsfanger i denne utvekslingen. Han sier fangeutvekslingen skal skje i puljer og kommer til å ta flere dager.

    Søndag meldte Ukraina at fangeutvekslingen skulle skje denne uken, etter at begge land har anklaget hverandre for utsettelser.

    Samme dag meldte Russland også at likene av ukrainske soldater ble fraktet med tog til grensen i løpet av dagen.

    De to landene ble sist mandag enige om en ny utveksling av krigsfanger i tillegg til en utveksling av døde soldater. (NTB)

  • SAS vurderer strengere retningslinjer for nødladere på fly

    Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået EASA er tydelige på at nødladere, også kjent som powerbanks, ikke bør brukes på fly. SAS vurderer å følge frarådingen.

    – Sikkerheten til våre passasjerer og ansatte kommer alltid først. Vi registrerer signalene fra EASA. Vi merker oss at dette per nå er generelle retningslinjer og anbefalinger, skriver SAS' pressesjef Øystein André Schmidt til NRK.

    I en oppdatering av sikkerhetsinformasjonen knyttet til risikoen ved litiumbatterier fraråder EASA all bruk under flyturen grunnet brannfaren i disse batteriene.

    – Litiumbatterier kan overopphetes, ta fyr og/eller frigjøre giftig røyk, skriver luftfartssikkerhetsbyrået i en pressemelding.

    Det tar SAS til etterretning.

    – Vi følger utviklingen tett og gjør løpende vurderinger. Det for å finne en god balanse mellom passasjerkomfort og sikkerhet om bord, opplyser Schmidt til NRK. (NTB)

  • Nato-sjefen vil femdoble luft- og rakettvernkapasiteten

    Nato-sjef Mark Rutte er mandag ventet å ta til orde for en femdobling av alliansens luft- og rakettvernkapasitet som svar på trusselen fra Russland.

    – I Ukraina ser vi hvordan Russland leverer terror fra oven, så vi vil styrke skjoldet som beskytter vårt luftrom, skal Rutte si i en tale til tankesmia Chatham House i London, ifølge en uttalelse som siterer Ruttes kommentarer.

    For å opprettholde en troverdig evne til avskrekking og forsvar sier han at Nato trenger en femdobling av luft- og rakettforsvaret.

    Uttalelsen kommer i forkant av Nato-toppmøtet i Ruttes hjemland Nederland 24. og 25. juni. USAs president Donald Trump har lagt press for å få de øvrige medlemslandene til å kunngjøre en kraftig økning i forsvarsbudsjettene. Han vil øke pengebruken på forsvar til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) fra dagens mål om 2 prosent.

    Trumps forsvarsminister Pete Hegseth sa i Brussel i forrige uke at de allierte var nær en enighet om 5 prosent-målet, som kunne formaliseres på toppmøtet i Haag.

    Nato-landene har jobbet for å styrke forsvarsevnen etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022.

    – Faren forsvinner ikke, selv når Ukraina-krigen tar slutt. Vi trenger et kvantesprang i vårt kollektive forsvar. Vi trenger flere styrker og kapasiteter for å iverksette forsvarsplanene våre fullt ut, ifølge uttalelsen som siterer Nato-sjefen.

    – Våre styrker trenger også flere tusen ekstra pansrede kjøretøyer og stridsvogner og flere millioner artillerigranater. (NTB)

  • Pensjonsstrid kan velte barnehageoppgjøret

    Utdanningsforbundet advarer om mulig streik dersom det ikke blir noen pensjonsavklaring i oppgjøret for Private Barnehagers Landsforbund, som starter tirsdag.

    Pensjonsspørsmålet endte i streik med påfølgende tvungen mekling i 2022, skriver Utdanningsnytt. Kravet var at ansatte i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) skulle få like pensjonsrettigheter, inkludert mulighet for AFP, som ansatte i andre barnehager.

    Enden på visa for tre år siden ble at PBL-ansatte skulle inn i AFP i Fellesordningen fra 1. januar i år, men det har ikke skjedd, sier Utdanningsforbundet (UDF). Derfor ser pensjon nok en gang ut til å bli tema også i årets oppgjør.

    – Vi bærer med oss et pensjonsproblem som vi burde ha lagt bak oss. Nå må dette komme på plass, og vi kommer ikke til å skrive under noen avtale uten at dette er løst, sier forhandlingsleder Ann Mari Milo Lorentzen i UDF.

    Delta og Fagforbundet er også med i forhandlingene, som altså starter tirsdag og etter planen skal avsluttes onsdag.

    (NTB)

  • Macron uenig med norske politikere – vil ha forbud mot gruvedrift på havbunnen

    Frankrikes president ber om et internasjonal forbud mot gruvedrift på havbunnen – i strid med norske politikere som har åpnet for slik drift på norsk sokkel.

    Da president Emmanuel Macron talte til FNs havkonferanse i den sørfranske byen Nice mandag, sa han at et forbud mot å utnytte dyphavet er en internasjonal nødvendighet.

    – Jeg mener det er galskap å sette i gang rovdrift som kommer til å forstyrre livet på havbunnen og ødelegge det biologiske mangfoldet der, sa den franske presidenten.

    Som et av få land i verden har Norge åpnet områder på havbunnen i Norskehavet og Grønlandshavet for kartlegging og leting etter mineraler.

    Norske myndigheter har fått mye kritikk internasjonalt etter stortingsvedtaket i april i fjor. Da forslaget ble behandlet i Stortinget, sa energiminister Terje Aasland (Ap) at det var behov for mer kunnskap før det er mulig å gå videre med utvinning på en forsvarlig måte

    – En åpning innebærer i første omgang at industrielle aktører kan gis tillatelser til å kartlegge og lete etter mineraler i et begrenset område – ikke til å utvinne, sa Aasland da.

    Macrons anmodning om et internasjonal forbud kommer uken etter at EU la fram sin nye havstrategi. EU vil ha et forbud mot utvinning av havbunnsmineraler inntil det er bevist at det er trygt. (NTB)

  • Ukraina hevder Russland avfyrte 479 droner i natt – beskrives som krigens største droneangrep

    Ukrainas luftforsvar melder at Russland sendte 479 droner og 20 raketter i det som beskrives som krigens hittil største droneangrep over natten.

    I et uttalelse skriver luftforsvaret at det skjøt ned 460 av dronene og 12 av rakettene, deriblant fire russiske Kinzjal-raketter.

    Luftforsvaret omtaler droneangrepet som det største siden krigens start, melder nyhetsbyrået AP.

    Ett av målene for nattens drone- og rakettangrep var en flyplass, ifølge luftforsvaret.

    Det er ikke kommet meldinger om drepte eller sårede i forbindelse med angrepet.

    – Fiendtlige luftangrep ble registrert på ti steder, står det i uttalelsen fra det ukrainske luftforsvaret.

    Påstandene er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

    Russland har gjennom den mer enn tre år lange krigen ustanselig angrepet sivile områder i Ukraina med Shahed-droner. Ifølge FN har angrepene tatt livet av over 12.000 ukrainske sivile.

    Russland hevder at de kun angriper militære mål. (NTB)

  • Pinsehjemfarten er i gang – kan bli store forsinkelser

    For flere kan det bli en lang dag i bilen på vei hjem etter pinselanghelgen. Det er ventet mye trafikk, særlig for dem som kommer fra Sørlandet i retning Oslo.

    Vegtrafikksentralen sør sier de forventer en del trafikk på E18, spesielt på strekningene mellom Bamble og Langangen i retning Larvik og mellom Kjellstad og Tranby i retning Oslo.

    – På det meste kan det være opp mot en time forsinkelse på hver av strekningene, sier trafikkoperatør Sofie Knudsen til NTB.

    – Så i verste fall to timer i kø for dem som skal til Oslo?

    – Ja. Hvis man vil unngå køen, kan det være lurt å kjøre nå tidlig på formiddagen eller vente til kvelden.

    Hun sier det var en del trafikk sørover på fredag, og at de derfor forventer en del trafikk nordover i dag.

    På de andre innfartsårene inn mot hovedstaden er det ikke ventet like mye trafikk.

    – Vi venter litt forsinkelse, men ikke noen voldsomme greier, sier Thale Eikeset i Vegtrafikksentralen øst.

    Hun understreker likevel at det ikke skal store ulykkene til før det virkelig begynner å hope seg opp med kø. (NTB)

  • Tilskuer døde etter fall under nasjonsligafinalen

    En fotballsupporter omkom under nasjonsligafinalen mellom Spania og Portugal søndag. Han falt fra stor høyde på tribunen inne på arenaen.

    Søndagens nasjonsligafinale mellom Portugal og Spania har hatt et tragisk etterspill.

    En tilskuer falt fra en tribune under finalen og døde av skadene, ifølge Det europeiske fotballforbundet (Uefa).

    Personen forulykket under første ekstraomgang og skal ha landet på den delen av tribunen der journalistene satt.

    Det er anslått at tilskueren falt omtrent åtte meter, men de nøyaktige omstendighetene er ennå ikke kjent.

    Personen fikk førstehjelp på stedet, men livet hans kunne ikke reddes.

    Portugal beseiret Spania etter straffesparkkonkurranse, og etterpå uttrykte folk fra begge landslagene sine kondolanser.

    – Jeg vil gjerne uttrykke min kondolanse til supporteren som døde. Det minner oss om hva som er viktig i livet, sa Spanias landslagssjef Luis de la Fuente ifølge AFP. (NTB)

  • Ukrainske droner stanset produksjonen ved russisk elektronikkfabrikk

    En elektronikkfabrikk i den russiske regionen Tsjuvasjia måtte stanse produksjonen etter at to ukrainske droner falt ned på den, ifølge lokale myndigheter.

    Produksjonen ved fabrikken VNIIR er midlertidig stanset som følge av hendelsen, skriver regionens guvernør Oleg Nikolajev i et innlegg på meldingstjenesten Telegram.

    – Det er ingen fare for publikum, legger han til.

    Ifølge ham er det snakk om to droner som falt ned på fabrikken. Meldingen kom tidlig mandag morgen.

    Elektronikkfabrikken er spesialisert på produksjon av navigasjonsutstyr brukt i Shahed-droner, flybomber og presisjonsvåpen, skriver fabrikken i en melding på Telegram.

    Russisk luftvern skjøt ned 49 ukrainske droner, blant annet over denne regionen, i løpet av natten, ifølge russiske nyhetsbyråer.

    Ukrainske styrker utfører regelmessige droneangrep mot Russland som svar på russiske angrep mot eget land, etter at Vladimir Putins regime gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar 2022.

    Det ukrainske forsvaret hevder mandag at de har angrepet to fly på den russiske flybasen Savaslejka natt til mandag.

    – Ifølge foreløpige opplysninger ble to av fiendens fly (trolig av typene MiG-31 og Su-30/34) truffet, heter det i en uttalelse på Telegram.

    Russiske myndigheter har foreløpig ikke kommentert det angivelige angrepet. (NTB)

  • Luftangrep mot Ukraina

    Luftvernsirener ble utløst over hele Ukraina gjenom natten på grunn av et russisk rakett- og droneangrep mot landet.

    Meldingen om at russiske styrker hadde satt i gang angrep kom tidlig natt til mandag. I Kyiv opplyste militæradministrasjon at ukrainsk luftvern ble aktivert for å forsøke å avverge angrep mot hovedstaden.

    Ved 4-tiden natt til mandag var luftvernsirener utløst over hele landet. Det skjedde etter at luftforsvaret hadde advart om russiske rakett- og droneangrep.

    Russiske luftangrep mot mål vest i Ukraina førte til at Polen sendte jagerfly på vingene for å ivareta sikkerheten i Polens luftrom. (NTB)

Portrett

Siste fra Nye takter

Powered by Labrador CMS