Kultur

Redselen for stråling er overdreven

Jeg registrerer at det for øyeblikket finnes en uttalt frykt for elektromagnetisk stråling. Denne frykten synes å være sterkt overdreven. Nylig så jeg en aviskronikk der forfatteren mente vi burde sette ned tillatte grenser for elektromagnetiske stråler en million ganger. Da måtte vi i tilfelle finne oss et nytt univers, og et univers som ifølge kosmologene, dvs. de som forsker på forhold i verdensrommet, umulig kan eksistere. Da er angsten overdreven og kravene har gått for langt.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

All elektromagnetisk stråling er i prinsippet ett fenomen, men alt etter bølgelengde eller frekvens, som er det inverse (”motsatte”) av bølgelengde, har strålene ulik virkning. Jo kortere bølgelengden er, desto større energi har strålingen. Fysikere deler derfor strålingen inn i kategorier etter bølgelengde. De korteste og mest energirike kalles gammastråler (gamma er en gresk bokstav). Disse dannes blant annet i visse radioaktive prosesser, slik som når en kjernepartikkel som kalles nøytroner (elektrisk nøytrale) brytes ned til et proton (positivt ladd) og et elektron (negativt); de dannes under kjernefysiske fusjoner (sammensmeltinger – slik som i stjerner eller hydrogenbomber) eller fisjoner (spalting – som i uranbomber), eller i diverse prosesser i verdensrommet, for eksempel kvasarer (et fenomen som mest sannsynlig skyldes såkalte svarte hull). Disse strålene er svært intense og kan ødelegge cellekjernene våre og gi genetiske skader og kreft. Den neste kategorien er røntgenstråler, deretter ultrafiolett lys. Begge disse kan være skadelige i større doser, men vi utsetter oss jo gjerne for slik stråling, som når vi lar oss legge inn i en CT-trommel, eller når vi soler oss. Deretter kommer en smal remse med bølgelengder som vi oppfatter med øyet, dvs. synlig lys. Neste trinn er varmestråler (infrarøde stråler). Virkningen av slike stråler kjenner vi lett, hvis vi er i nærheten av en gammeldags vedovn. De spiller en stor rolle når temperaturen utjamnes mellom ulike objekter, noe som skjer hele tiden rundt oss. Etter varmestrålene kommer så en kategori med nærmest ubegrenset spennvidde som kalles radiostråler. Disse brukes i all slags elektronisk kommunikasjon, TV, radio og mobiler.

Faktum er at vi bader i elektromagnetisk stråling hele livet. Uten denne strålingen, ville det ikke eksistert materie, ikke noe univers og ikke noe liv. Livet er tilpasset å tåle disse strålene i mindre doser, men vi kan selvsagt skades av større doser. De mest langbølgede, dvs. radiostrålene, har så lav intensitet at vi godt tåler dem. De er uunngåelige i et moderne samfunn, og vi kan ikke skjerme oss mot dem. Uten dem ville for eksempel radio og TV ikke eksistert.

Vi er hele tiden utsatt for en viss bakgrunnsstråling, både innenfra vår egen klode, fra Sola og ute fra verdensrommet. Noen av de siste strålene kan være meget energirike, men de kommer i så små doser at den totale virkningen ikke blir stor. Bakgrunnsstrålingen fra Jorda varierer fra sted til sted, men er mange steder en god del høyere enn de grensene for stråling som tillates fra atomkraftverk. Strålingen fra røntgenapparater og CT-er er langt høyere.

Bakgrunnsstrålingen fra bakken skyldes radioaktive stoffer i jordskorpa og lenger nede i Jorden. Uten disse radioaktive prosessene, ville kloden vært kald og utdødd for lengst. Den engelske fysikeren William Thompson (senere Lord Kelvin) mente at Jorda ikke kunne være så gammel som Charles Darwin hevdet i sin utviklingsteori, da den umulig kunne ha holdt seg varm nok så lenge. På den tiden var imidlertid ikke de radioaktive prosessene kjent. Uten dem ville Thompson hatt rett.

Ut fra de forholdene jeg har forsøkt å gjøre rede for over, synes jeg vi skal roe oss ned!

Ronald Bradal, Cand. Real.

Powered by Labrador CMS