Mange drept i israelsk angrep mot skole i Gaza
Minst tolv mennesker er drept i et israelsk angrep mot en skole som huser internt fordrevne i Khan Younis sør i Gaza, ifølge det palestinske sivilforsvaret.
– Minst tolv mennesker ble drept, blant dem flere barn og kvinner, i et israelsk droneangrep mot telt med internt fordrevne i dag morges, sier det palestinske sivilforsvarets talsmann Mahmud Bassal.
Ifølge Al Jazeeras kilder ble minst 18 mennesker drept i angrepet. Minst åtte andre ble drept i andre israelske angrep i Gaza mandag morgen, melder TV-stasjonen.
Øyenvitner til angrepet forteller til BBC at to telt i skolegården ble truffet.
Flere hundre palestinere som har flyktet fra al-Amal-nabolaget sentralt i Khan Younis, har søkt tilflukt på skolen etter at den israelske hæren tirsdag slapp løpesedler og varslet nye angrep mot Gazas nest største by.
Israel gjennomførte onsdag omfattende luft- og artilleriangrep mot byen og hevder angrepene er rettet mot Hamas-soldater.
Den israelske hæren har ikke kommentert onsdagens angrep mot skolen.
Over 54.500 palestinere er drept og nærmere 125.000 er såret i israelske angrep siden oktober 2023, og flertallet av de drepte er barn og kvinner, ifølge palestinske helsemyndigheter.
Det tilsvarer i gjennomsnitt 90 drepte hver eneste dag og inkluderer ikke tusenvis av savnede som antas å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.
Varmeste våren noensinne på Østlandet og i Agder
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Storbritannia får unntak fra Trumps doble stål-toll
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder fra Canada, Brasil og Mexico.
At USA eksporterer mer stål til Mexico enn de importerer gjør den høye tollen helt meningsløs, sier landets økonomiminister Marcelo Ebrard.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
– Vi må snarest mulig komme fram til en forhandlingsløsning, for tiden er nå i ferd med å renne ut, sier Tysklands økonomiminister Katherina Reiche.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer, kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har «beklaget sterkt» Trumps beslutning og advart om at «det undergraver de pågående forsøkene på å komme fram til en forhandlingsløsning» med USA.
– Vi må holde hodet kaldt og alltid vise til at slike tollsatser ikke er i noens interesse, sier Frankrikes handelsminister Laurent Saint-Martin.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Omstridt organisasjon stanset matutdeling i Gaza
Omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) stanser inntil videre utdelingen av mat i Gaza og advarer palestinere mot å oppsøke sentrene de har opprettet.
En talsmann for Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som i samarbeid med Israel og USA har delt ut mat ved sentre som er opprettet i israelskokkuperte områder i Gaza, opplyser at deres senter i Rafah holder stengt onsdag.
Dette som følge av «oppussing, omorganisering og effektivisering», heter det.
GHF opplyser videre at driften vil bli gjenopptatt torsdag, og at de er i samtaler med den israelske hæren for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Den israelske hæren bekreftet stengingen og advarer palestinere mot å ferdes på veier som fører til distribusjonssentrene. Veiene «anses som kampsoner», advarer hæren.
Tirsdag ble 27 mennesker ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) drept da de forsøkte å ta seg fram til ett av sentrene utenfor Rafah sør i Gaza, og søndag skal 31 mennesker ha blitt drept samme sted.
Drapene har utløst sterk internasjonal kritikk.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kalle drap på sivile i matkø for «totalt uakseptabelt», og det samme gjør FNs generalsekretær António Guterres. Begge krever uavhengig gransking.
Israel innrømmet tirsdag at soldatene åpnet ild mot personer rundt 500 meter fra matutdelingen og begrunnet dette med at de nærmet seg på en måte «som utgjorde en trussel».
GHF, som består av en gruppe amerikanske leiesoldater, tidligere CIA-ansatte, militære og hjelpearbeidere, sier at de ikke har noe å gjøre med det som skjer utenfor senteret de driver.
– Vi kontrollerer ikke området utenfor våre distribusjonssteder og den umiddelbare omgivelsen, og vi har ingen kunnskap om den israelske hærens aktiviteter utenfor vårt perimeter, het det i en uttalelse fra organisasjonen tirsdag.
– Vi er kjent med at den israelske hæren undersøker om et antall sivile ble skadet etter å ha beveget seg utenfor den utpekte sikre korridoren og inn i en lukket militær sone, het det videre.
FN og hjelpeorganisasjoner er sterkt kritiske til GHFs matutdeling og mener den Israel-støttede operasjonen er et brudd på humanitære prinsipper.
Det samme mener GHFs tidligere leder Jake Wood. Han trakk seg kort tid før matutdelingen i Gaza startet for en drøy uke siden.
En sterkt høyreorientert evangelisk prest, amerikanske Johnny Moore, har nå overtatt som sjef for GHF.
FNs sikkerhetsråd skal onsdag stemme over et resolusjonsforslag som er fremmet av de ti valgte medlemslandene i rådet, og som krever «en øyeblikkelig, betingelsesløs og permanent våpenhvile i Gaza, som respekteres av alle parter».
Den forrige våpenhvilen, som trådte i kraft trådte i kraft 19. januar, ble brutt av Israel som gjenopptok angrepene 18. mars.
Resolusjonsutkastet krever også at Israel opphever alle restriksjoner på nødhjelpsleveranser til Gaza og lar FN og hjelpeorganisasjoner stå for utdelingen.
Dersom resolusjonen skal bli vedtatt, kreves det at minst ni av sikkerhetsrådets 15 medlemsland stemmer for og at ingen av de fem faste medlemslandene – USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike – benytter seg av vetoretten.
Det er imidlertid ventet at USA vil nedlegge veto mot resolusjonen, slik landet vanligvis gjør når det fremmes resolusjoner som er kritiske til Israels okkupasjon og krigføring.
Møtet med avstemningen ventes å finne sted klokka 22 norsk tid onsdag.
(NTB)
Storbritannia lover å levere 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Beordrer navneskifte for marinefartøy oppkalt etter skeivt ikon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Portrett
Lektor og gentleman
Øivind Bratbergs interesse for britisk politikk og historie begynte for over 30 år siden. Med en fasanjakt.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Langt unna Sherwoodskogen står Norges fremste Storbritannia-ekspert og ruver over kakebordet på Cafe Engebret. 195 centimeter professorkropp klarer ikke å bestemme seg for om han vil ha napoleonskake eller bløtkake. Innerst inne har han kanskje lyst på apple crumble eller lemon curd. For som ekte anglofil er han begeistret for nesten alt vi forbinder med Storbritannia, fra politikk til pudding. Mandag lanseres «Britiske statsministre 1900–2015. Fra Lord Salisbury til David Cameron», boka han har skrevet i samarbeid med Hans Olav Lahlum. 7. mai er det valgvake hos Cappelen-Damm og Bratberg skal rapportere live fra London.
Den folkekjære universitetslektoren trives egentlig best i auditoriet foran hundrevis av kunnskapstørste studenter. Men det siste halvåret har han benyttet hver ledige stund krumbøyd over PC-en.
– Senhøsten og vinteren har vært en eneste sammenhengende dans i suppegryta med britiske statsministre som i tur og orden holdt på å knekke ryggen på meg. Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli så omfangsrikt da jeg begynte å skrive i fjor sommer. Men hvert kapittel er et menneskeliv og da jeg så de volumene Hans Olav produserte, måtte jeg utvide mine kapitler, noe som bidro til en aldri så liten forsinkelse og en temmelig intens spurt. En stund var jeg usikker på om det i det hele tatt lot seg gjøre.
– 115 år med britiske statsministre er tøft nok, men hva med to år med Hans Olav Lahlum?
– Han er et arbeidsjern av dimensjoner, og hans ønske om omfang la premissene for boka. Jeg har latt meg villede av at han ofte utsetter ting. Men så plutselig koster han på, og da er det en produksjonsfrekvens som er helt sprø. Men han har jo levert han, så jeg forsøkte å matche etter beste evne.
I boka har Bratberg tatt for seg alle ministrene fra 1900 og fram til i dag. Bratberg har skrevet om blant andre Harold Wilson, Ted Heath, James Callahan, Margaret Thatcher, John Major og ikke minst Tony Blair. Selv er han mest fascinert av Major.
– John Major var statsminister i min egen ungdomstid, og jeg husker ham som en veldig sivilisert herremann, som representerte noe av det vi hadde lært fra skolebøkene var distinkt britisk, slik man forestilte seg at en britisk statsmann var. Og så endte det jo i det havariet som gjorde at Blair sto fram som Storbritannias frelser, og da glemte man helt hvem Major var og hva han sto for.
Sir John Major kom fra en engelsk vaudevillefamilie, og britene omtaler ham gjerne spøkefullt som «han som flyktet fra sirkuslivet for å bli revisor». I perioder var Major så upopulær at om han hadde valgt å bli begravelsesagent ville folk sluttet å dø, men Bratberg mener det er ufortjent.
– Hans historie var en liten vekker for meg. Han er en person som aldri er blitt truffet av den store kynismen eller blitt en rå maktsøkende type. Isteden var og er han en person som det er lett å identifisere seg med, en mann fra enkle kår som hadde en del svært interessante tanker og ideer. Og som mot alle odds til slutt ble satt til å styre skuta.
– Et bevis for at det finnes sosial mobilitet i Storbritannia?
– På mange måter. Og litt paradoksalt, ettersom det var i det konservative partiet han gjorde karriere.
– Det konservative partiet var det første som lot en kvinnelig statsminister slippe til også. På mange måter virker det som om de har vært mindre konservative enn Labour?
– Ja, det er veldig merkelig. Tradisjonelt har jeg hatt en større interesse for politikere på venstresiden, i Labour, men John Major har en mer interessant bakgrunn og klassereise enn de aller fleste av venstresidens ledere i det 20. århundre.
– Moren var cabaretdanser og faren forhenværende sirkusartist som endte med å livnære seg med å selge hagegnomer i Major’s Garden Ornaments?
– Ja, en helt fantastisk historie, knegger Bratberg godt. Nå er han i sitt ess.
– Familien var velstående en stund, men så gikk butikken konk og de endte i fattigdom i Brixton. John har ingen universitetsutdannelse, men kom inn i politikken via en bankfunksjonærutdannelse han tok via brevkurs. Hans klassereise er noe helt utenom det vanlige.
Hans egen bakgrunn er langt mer idyllisk. Som yngst av seks søsken vokste han opp i landlige omgivelser i Rælingen. Det var hus og hage med frukttrær, epler, tomater og mais, og en tilsynelatende endeløs rekke av hjemmebakte kaker på bordet. Ikke rart at den populære nittitallsserien «Livet med Larkins», som handler om en storfamilie og hageidyll i Kent, er en av hans favorittserier. Selv kaller han seg et ekte forstadsbarn av kompromissorten.
– Mor og far var veterinærer og jobbet på veterinærinstituttet på Adamstuen. Med hver sin bakgrunn - hun fra Danmark og han fra Gudbrandsdalen, bygget de familien i en forstadsvilla med hage. Sånn vokste jeg opp, yngst av seks søsken. Ekstra morsomt er det selvsagt at jeg endte opp som den høyeste.
Det var historiene om barndomshelten Robin Hood som skulle så spiren til hans dragning mot Storbritannia.
– Jeg tror alle mine tidlige britiske helter kom fra litteraturen, fra bøkene til Roald Dahl for eksempel. Som faren til Danny i «Den store Fasanjakten». Vi var ikke så ofte på kino i barndommen, men den filmen gikk vi og så. Jeremy Irons i rollen som pappaen til Danny er brent fast i hukommelsen som et tidlig heltebilde.
– Hvordan er det å være yngst av så mange?
– Med fire eldre søstre er jeg blitt tatt meget godt hånd om opp gjennom hele oppveksten. Det var livlig og sterk team spirit, frambrakt nærmest av nødvendighet. For når man er så mange og skal gjøre noe sammen – hvilket vi ofte gjorde – som å reise på hytta for eksempel, så stabler man jo alle inn i minibussen. Da er du del av et kollektiv og forholder deg til det. Og det er en kjempefin måte å vokse opp på. Det er nok ikke alltid like lett å være blant de eldste, men det er en fantastisk, vidunderlig fin måte å reise gjennom barndommen på når du er blant de yngste.
Broren hans er filmfotograf og bosatt i London.
– Han er kunstnerisk og bohemsk, mens jeg er akademiker. Som barn var han mitt ankerfeste, vi gjorde det meste sammen. Så dro han til England for å studere, og bor der fortsatt. Men han er fortsatt en av mine aller beste venner. Det er det fine med å ha søsken. Vi står ikke i noe konkurranseforhold til hverandre og vet at når det virkelig gjelder så står vi sammen. Det gjør livet rikere.
– Hva drømte du om å bli da du var liten?
– Å bli baker. Det var min første yrkesplan. Hjemme fikk vi nesten aldri godteri, men kaker sto på bordet så å si hver eneste kveld, det var en viktig del av familiens samvær. Alt fra gjærbakst til bløtkaker. Vi var åtte i familien og en kake kan lett deles i 16 stykker, to til hver, smiler han fornøyd. Og legger til at han også elsker å rote i jorda når han kan, dyrke frukt og grønt til eget bruk.
– Å få lov til å dyrke egne ting er noe av det mest meningsfylte jeg kan tenke meg. Jeg er også fortsatt glad i å bake, og jeg skulle gjerne hatt en liten flokk å bake for, sier han. Men ingen kan si at han ikke jobber med saken, i oktober venter han og kona sitt første barn.
– Jeg tror jeg trygt kan si at det er livets viktigste og herligste kapittelskifte. Bare å kjenne på den følelsen gjør at en nesten ikke klarer å tro at det er sant. Tanken om å sette et lite menneske til verden, som du skal forsøke å ta vare på så godt du bare kan, det er fyller meg med ydmykhet.
«I love that goal you scored against United!» I England er Øivind Bratberg blitt forvekslet med fotballspilleren Peter Crouch, som i likhet med den norske professoren ruver nesten to meter over gulvet. Men fotball har aldri vært hans greie, han foretrekker friidrett. Faren pleide ta med seg ham og søsknene på Bislett Games hver sommer og det har heftet ved. Særlig er det løperen Sebastian Coe som fenget.
– Pappa var på Bislett Games hvert år. Vi gråt og ville være med og til slutt fikk vi bli med. Det var i 1989 og siden har jeg vært på Bislett Games hver eneste sommer. Selv er jeg veldig glad i å løpe og Seb Coe er definitivt et forbilde. Han løp faktisk vakkert.
– Hvordan ble du interessert i politikk?
– Jeg hadde en fabelaktig engelsklærer som fortsatt er en svært god venn. Og en kjempedyktig samfunnsfagslærer, og da tar man jo kombinasjonen med en gang – da får man bare dra og studere statsvitenskap, da, med Storbritannia som område. Så det følger naturlig.
– Dessuten, har du vokst opp med NRKs lørdagsunderholdning og alle BBC-seriene på TV – fra «Herskap og tjenere» til «Downton Abbey» er du alt på riktig kurs. Alle forestillingene om det britiske samfunnet ligger så tydelig der, du klarer liksom ikke nøste opp noe tilsvarende for det franske eller spanske, det er noe særskilt for Storbritannia – helt ned til de teppebelagte trappene og teen med melk i. Da jeg ble faglig interessert i politikk var det også Storbritannia som var referansen, måten de velger sine politikere på. De er hele opphavet til parlamentarismen.
Iført lyseblå skjorte, mørkeblå bukser, blankpussede sko og klassisk trench ser han ut som «a bit of posh». Man kan lett forestille seg den 195 centimeter lange, slanke framtoningen haste av sted til jobb i City. Han mangler bare paraply og privatskolebakgrunn, men kompenserer med en velutviklet sans for dampkokte puddinger med varm vaniljesaus.
– Du er sikker på at du ikke egentlig er britisk?
– Ja. Og det er fryktelig flaut, men jeg reiste ikke så mye utenlands som barn og var faktisk ikke i England før jeg var blitt 20 år og besøkte min bror som studerte i Surrey, sier han og ser oppriktig flau ut.
– Da gled rett inn?
– Man venner seg raskt når alle referanser man har stemmer forbløffende med virkeligheten, i hvert fall rent overfladisk. England er liksom annerledes på en helt ufarlig måte.
Deler av studiene tok han i Liverpool, og han utviklet en dyp kjærlighet til de nordengelske byene.
– Mange tenker på den særengelske landlige idyllen fra sør som typisk engelsk, men det er flere strenger på mandolinen. Liverpool er en uhyre fascinerende by, hele historien med livet på havnen, irene, kineserne, fotballhistorien, populærkulturen. Sheffield og Leeds er også interessante å besøke og se nærmere på.
I studietiden bodde han slik at han hadde utsikt rett ned på Penny Lane. Daglig så han busslastene med turister som kom og fotograferte seg selv foran skiltet eller prøvde å rappe det.
– Det ble stjålet så mange ganger at de til slutt ga opp og malte det rett på murveggen, smiler han.
– Jeg ble kjent med en av bussjåførene på universitetsbussen som var gammel klassekamerat av Paul McCartney. En supersympatisk eldre mann med masse livserfaring, sikkert som McCartney selv.
– Tilhører du team John eller team Paul?
– Team Paul, definitivt. Paul McCartney er en av mine aller-aller-ALLER største helter. Å bo i byen der han vokste opp var stort. Historien om Lennon-McCartney blir ofte framstilt som om John hadde et edlere sjelsliv med flere vonde erfaringer å trekke veksler på, at alt han laget var mer nakent og ærlig, mer høyverdig, mens Paul blir framstilt som en lettvekter med trivelige ballader. Den teorien er jeg ikke med på ett øyeblikk. At han er blid og letthjertet skal da ikke stå i veien for kvaliteten på livsverket.
– Blir ikke alt som er pent og snilt ofte betraktet som enkelt?
– Det er hele kjernen. Paul McCartney har kanskje laget mange søte kjærlighetssanger, men han klarer å skrive musikk som stikker så dypt at tårene bare renner fritt. At noe er snilt betyr ikke at følelsene er mindre dype.
– Har du noen favoritt-Beatles-låt?
– Å ja. «Mother Nature’s Son» fra «The White Album».
I sin forrige bok «Skyggebilder av Storbritannia» starter han flere av kapitlene med sitater fra kjente poplåter. Blant annet åpner han med et sitat fra P.J Harveys «Let England Shake».
– Akkurat den plata er en lyrisk granskning av påstanden om forfall og sivilisasjonens fall. Jeg har veldig sans for henne.
Folk rundt Øivind Bratberg må venne seg til å ta imot komplimenter. Det er lett å bli litt forfjamset og rødme når han bare etter dette intervjuet runder av med å takke for praten og si at «men det er jo du som er den mest interessante av oss».
Da Bratberg i 2013, etter bare to år ved universitetet, ble tildelt Studentparlamentets pris som Årets underviser, ga han æren til sine glimrende studenter. Men han er umåtelig populær, den såkalte «Bratberg-modellen» som består av seminarundervisning ved siden av forelesninger, ansees som et usedvanlig vellykket grep. Og mediene elsker ham, hver gang journalister vil snakke om Storbritannia er det Bratberg som hentes inn.
– Hva er det du har som ikke andre lærere har?
– Uff, det er håpløst å si. Jeg elsker jobben min, faget mitt. Å formidle. Når jeg står foran en oppgave, tenker jeg: Hvordan ville Paul McCartney gjort dette? Får du sjansen til å bli med på noe du syns er fint og kjempegøy må du trå til, kjøre på med alt du har av hjerte og sjel. Gjør du interessante ting, gjerne med et smil, så blir det som oftest godt mottatt.
– Jeg trodde lektorlivet var et herlig nerdeliv?
– Nei, når du holder på med undervisning og formidling som er det jeg er mest glad i, så kan du ikke gro inn i din egen lille tunnel. Å være ute i felten er en god vaksine mot å bli en tåkefyrste.
– Liker du å opptre?
– Ja, innerst inne. Og jeg aner ikke hvor det kommer fra, for vi er ingen veldig ekstrovert familie. Så det må være noe langt tilbake i genmaterialet. Men jeg er glad i å stå i et kjempeauditorium med en flokk mennesker som er der for å høre på hva du har å si. Det er en adrenalinbombe.
– Hender det at du går av med skikkelig adrenalin etter å ha levert en god formidling?
– Absolutt. Hvis noen har synes dette har vært en fin opplevelse som har gitt noe av verdi i deres egne liv, og samtidig lært dem noe de ikke kunne fra før som er viktig å kunne og å forstå, så er det et løft.
Da han satt punktum i boka «Skyggebilder av Storbritannia» den 25. januar 2013 var han singel og bodde på Lillestrøm. Nå er det kone, rekkehus på Lindeberg og barn på vei i oktober.
– Ja, når det klaffer er det bare å trå til, smiler han og ser riktig forelsket ut.
– Man skal være glad når livet skyter fart i riktig retning.
5 favoritter
Musikk: A-has «Memorial Beach» for melankolske øyeblikk. Oasis' «(What's the story) Morning Glory?» for de stundene jeg tror at jeg fortsatt er ung, har fyldig hår og personlighet og kunne vært fra Manchester.
Film: Ralph Fiennes og Colin Firth med Kristin Scott Thomas og Juliette Binoche som motspillere i «Den engelske pasienten».
Bok: Knut Hamsun og Per Petterson har vært ledsagerne i min ungdomstid. «Mysterier» av Hamsun og «I kjølvannet» av Petterson.
Mat: Min hustrus variasjoner over laks, uten tvil! Med en av britenes mange undervurderte desserter. Det er altfor sjelden vi spiser apple crumble her til lands, for ikke å snakke om dampkokte desserter!
Sted: Høyt til fjells i Jotunheimen om sommeren og Brighton hvilken som helst tid på året.
